Debatt

Derfor er ren CO2 viktig i karbonfangst

Karbonfangst handler ikke bare om å fange og lagre CO2, men om at den må fanges renest mulig for å ikke gjøre skade eller kunne gjenbrukes.

Northern Lights-lagerets første fase var ferdigstilt i fjor høst.
Northern Lights-lagerets første fase var ferdigstilt i fjor høst. Foto: Arash A. Nejad
Actor Chikukwa, PhD, forsker, Sintef
27. mai 2025 - 15:21

Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Innlegg kan sendes til debatt@tu.no.

Karbonfangst, bruk og lagring (CCUS) anses som en essensiell del av løsningen på klimaendringene — spesielt for industrier som er vanskelige å dekarbonisere, slik som stål, sement og petrokjemi.

I disse sektorene er CCS et av de få praktiske alternativene for å redusere CO₂-utslipp betydelig. Gjennom årene har forskere jobbet med å forbedre kjemiske løsemidler brukt til CO₂-fangst, med mål om å gjøre dem mer energieffektive, holdbare og miljøvennlige. I dag nærmer teknologi for post-combustion CO₂-fangst seg kommersiell modenhet. Men akkurat i det veien videre begynner å bli klarere, har en annen utfordring kommet mer i fokus ― kvaliteten på den fangede CO₂-en.

Actor Chikukwa, PhD, forsker, Sintef.
Actor Chikukwa, PhD, forsker, Sintef.

CO₂ fanget for lagring eller industriell bruk er sjelden ren, og inneholder ofte spor av urenheter som svovelforbindelser, nitrogenoksider eller rester av løsemiddelkjemikalier.

Selv om konsentrasjonene kan virke ubetydelige – kanskje bare noen få deler per million, ― kan de (avhengig av type og natur) forårsake problemer som korrosjon, blokkering av rørledninger/sikkerhetsutfordringer og til og med hindre suksessfull industriell bruk av fanget CO₂. Kort sagt: disse sporurenhetene i CO₂ er ikke en teknisk fotnote — de kan øke kostnadene knyttet til å realisere CCS.

Huseieren fikk seg litt av en overraskelse da han våknet og så ut i hagen torsdag morgen.
Les også:

Leirras etter båtkrasj – tre personer evakuert

Kan påføre store skader

Ikke all fanget CO₂ er lik — i hvert fall ikke når det gjelder kvalitet. Avhengig av kilden, enten det er fra en sementfabrikk, en naturgassinstallasjon eller et kullkraftverk, kan fanget CO₂ inneholde en rekke urenheter. Her er noen typiske urenheter og problemene de medfører:

Syregasser (H₂S, SO₂, NO₂): giftige og reaktive. I fuktige miljøer danner de etsende syrer som skader rørledninger, materialer og utstyr.

Fuktighet (H₂O): fremmer korrosjon og danner hydrater som kan tette rørledninger.

Oksygen (O₂): akselererer korrosjon og oksidasjon av rørmaterialer og utstyr.

Disse eksemplene er bare et utdrag av en lengre liste.

Sikkerhetsrisiko

Disse urenhetene utgjør ikke bare tekniske utfordringer – de skaper også finansielle og sikkerhetsmessige risikoer. Ett enkelt rørbrudd på grunn av korrosjon kan koste millioner. Og dersom CO₂-en er ment for næringsmiddelbruk (for eksempel i brus/øl), gjør selv spor av forurensning den ubrukelig.

Løsningen: Det finnes ingen «one-size-fits-all»: Tenk på det som å velge riktig maske: en enkel tøymaske kan være tilstrekkelig mot støv, men for å filtrere ut virus som COVID-19, kreves spesialiserte filtre som N95-respiratoren.

På samme måte må renseprosessen tilpasses den spesifikke kilden og bruken av CO₂. For eksempel kan CO₂ fra kullkraftverk kreve intensiv svovelfjerning, mens utslipp fra sementfabrikker kan kreve målrettet fjerning av nitrogenforbindelser.

Valg av metode avhenger altså av den unike urenhetsprofilen fra hver industrikilde og toleransenivåene for urenheter på det aktuelle lagringsstedet eller bruksområdet.

For noen år siden utviklet Sintef en spesialbygget CO₂-komprimerings- og kondenseringsenhet(CCLU) på Tiller i Trondheim. Her kan man kartlegge urenheter i CO2-produkter fra ulike fangstteknologier. Foto:  Sintef
For noen år siden utviklet Sintef en spesialbygget CO₂-komprimerings- og kondenseringsenhet(CCLU) på Tiller i Trondheim. Her kan man kartlegge urenheter i CO2-produkter fra ulike fangstteknologier. Foto:  Sintef

Jobber med standarder

Ingen universelle standarder finnes ennå – CO₂-renhetsstandarder er fortsatt under utvikling. En studie ledet av Wood PLC (2024) går gjennom utfordringene rundt håndtering av CO₂-urenheter i hele CCS-verdikjeden. Samtidig utvikler ISO (Den internasjonale standardiseringsorganisasjonen) og CEN (Den europeiske standardiseringskomitéen) tekniske standarder for å sikre CO₂-kvalitet og sikkerhet.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
NITO
Ingen skal stå alene

Norge har lenge vært en global pioner innen CCUS. På Sleipner-plattformen i Nordsjøen har Equinor lagret over 23 millioner tonn (per 2024) siden 1996.

I tillegg har CO2-lagringsprosjektet på Snøhvit bidratt med rundt 4 millioner tonn lagret CO₂ siden 2008.

Nå har Norge igangsatt Northern Lights prosjektet, Europas første grensekryssende CO₂-transport- og lagringsinfrastruktur, som har som mål å skalere kapasiteten fra 1,5 millioner tonn (i 2024) til 5 millioner tonn per år innen 2030. Når prosjektet ekspanderer, blir det avgjørende å opprettholde strenge standarder for CO₂-renhet for sikker og effektiv drift.

Selv om CCS kanskje ikke er en mirakelkur mot klimaendringer, er det avgjørende at CCUS utvikles og implementeres effektivt for å motvirke klimaendringer.

En scrubber spyler vann over røykgassen og fjerner svovel, tungmetaller og tjærestoffer. Dermed flyttes utslippene fra luft til vann.
Debatt

Eksosvasking er en av synderne

Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.