Regjeringen får velfortjent tyn for å ha lovet gratis ferjer, mens de egentlig hadde tenkt å gi halv pris. Bløffen tilsvarer en kvart milliard kroner.
Det er absolutt mye penger. Men det er lommerusk sammenlignet med statsfinansene som strømmer ut gjennom oljeskattepakka, som ble vedtatt i hui og hast under pandemien.
I fjor regnet Vista Analyse ut at oljeselskapene får 68 milliarder kroner i subsidier gjennom oljeskattepakka. Siden har kostnadene – og dermed subsidiene – økt med 15 prosent.
– Til å leve med
Totalt ligger investeringskostnadene nå an til å bli 551 milliarder kroner: En sprekk på 27 prosent sammenlignet med utbyggingsplanene som ble levert for bare to–tre år siden.
Energiminister Terje Aasland (Ap) forklarer det med en enorm kostnadsvekst.
Statsbudsjettet viser også at oljebransjen ikke når målet om 50 prosent utslippskutt innen fem år. 35 prosent er mer sannsynlig.
– Vi når måla litt senere enn først antatt. Men jeg mener at det er til å leve med, sier Aasland til TU.
Ingen konsekvenser
Naturvernforbundet mener tvert imot at det burde vært ramaskrik og at oljebransjen nå får signal om at de kan gjøre akkurat som de vil.
SV sammenligner det med unger som ikke rydder rommet, men som får ukepenger likevel.
– Oljeselskapene fikk gigantiske skattelettelser i milliardklassen, med forutsetningen om at de skulle kutte utslippene. Regjeringen fortsetter å gi skattelettelser, men sier samtidig at det er helt greit at selskapene ikke gjør det de er forpliktet til, sier SVs Lars Haltbrekken.
Bare en plan
Så hvordan kan dette være til å leve med for statsråden? Først og fremst er han nok ikke særlig overrasket.
For selv om SV kaller utslippskuttene en betingelse for oljeskattepakka, tyder ingenting i selve vedtakene på det.
Det er riktig at oljebransjen lovet å kutte 50 prosent. Og Stortinget ba riktignok om en plan for hvordan utslippene fra sokkelen skulle halveres, men den skulle ta hensyn til både kostnadseffektivitet og kraftsystemet på land.
I møtene mellom regjeringen og industrien i ettertid, har både og havvind til plattformene blitt veid og funnet for dyrt. Industriens ønske om et har blitt avvist.
Dyrere for staten
Nå blir flere elektrifiserings-prosjekter avlyst og målet ryker – uten at det får noen konsekvenser.
– Det et et spørsmål om hvor mye en skal anstrenge seg for å gjennomføre prosjekter som er svært kostnadskrevende, sier Terje Aasland til TU.
Her kan man spørre seg hvilke andre områder det gjelder. Regjeringskvartal? Jernbane gjennom kvikkleira i Moss?
Uansett: Aasland mener at dette får konsekvenser for oljebransjen, fordi høyere utslipp vil gi høyere kostnader i form av kvoter og CO2-avgift.
Men det vil også treffe staten. Stoltenberg-regjeringen bestemte i sin tid at Norge skulle sørge for utslippskutt tilsvarende 100 prosent av egne utslipp. Det må skje gjennom kvoter.
Det betyr at skattebetalerne må betale mer når oljebransjen kutter mindre. Det kommer på toppen av at selve skattepakka eser ut.
En ny industri blomstrer, og vi er fullstendig uforberedt
