Høstens stortingsvalg blir et EU-valg, hevder Senterpartiet.
Få andre later til å dele den oppfatningen. Men Sp er likevel klare for kamp, mot EU og for nasjonal kontroll med krafta, ifølge dem selv.
Deres svar på høye strømpriser er å reforhandle kabelavtaler og å strupe strømeksporten, selv om det utfordrer EØS-avtalen. Eller kanskje nettopp derfor.
Men EU er ikke den store valgkampsaken i år. Og Aps strømsubsidier har tatt lufta ut av de største protestene. Med Norgespris får folk i Sør-Norge lik strømpris uansett.
Større forskjeller enn strømprisen
Men det finnes en annen urettferdighet i kraftpolitikken, som attpåtil rammer Distrikts-Norge hardest. Nemlig nettleia.
Ifølge Distriktsenergi er prisforskjellen 40–45 øre mellom de dyreste og billigste områdene. Det er mer enn forskjellen i strømpris mellom Kristiansand og Oslo-området.
Norgespris er innført: Har sløsingen startet?
Nettleia varierer fra sted til sted, ut fra hva det koster å bygge og vedlikeholde strømnettet i hvert område.
Bor du et sted med «vanskelig natur» som fjorder og fjell, slår det uheldig ut. Slike stedet har også gjerne lange nett som er kostbare å vedlikeholde. Og ikke minst: Få kunder å dele regningen på.
Høy nettleie gir dessuten høy moms.
Porto og melk koster det samme
Ofte er det områdene som produserer mest kraft som har høyest nettleie. Strømmen sendes gjerne over fjellet til en storby.
Slik sett burde lik nettleie i hele landet være den perfekte valgkampsak for Sp. De kunne også vært ganske alene om den.
Ap er i teorien enige, men har hatt energiministeren i fire år uten å prioritere det. Sp var neppe bremseklossen i den saken.
Kraftlinjer er en grunnleggende infrastruktur, slik veier er. Likevel er veiavgiften lik i hele landet. Porto og frimerker koster også det samme uansett hvor du bor. Det samme gjør melk, selv om det er langt dyrere for Tine å hente melk i de innerste fjordarmer.
Slik kunne det også vært med nettleia.
Sp vil heller tøffe seg mot EU
I motsetning til den energipolitikken Sp tøffer seg med, styrer Norge nettleia selv, uten innblanding fra EU.
.png){kind=logo}
Lik nettleie trenger heller ikke å koste så mye. Utjevning innebærer som kjent at noen betaler litt mer.
Motargumentet er gjerne at nettselskapene blir mer effektive på grunn av presset om å holde nettleia lavest mulig. Men også et system med lik nettleie kunne beholde -kostnader og andre statlige krav.
og billigere nettleie om natta kunne også ligget fast, for å spre forbruket ut over døgnet.
Å innføre lik nettleie er mye mindre dramatisk for kraftsystemet enn å innføre lik strømpris. Likevel er det det politikerne har valgt å gjøre, gjennom Norgespris.
Har de gitt opp?
Norgespris kan dempe strømdebatten en stund. Men det kan også rette folks blikk mot nettleia: Deler av året betaler man mer i nettleie enn for strøm.
Likevel virker det som tilhengerne har gitt opp en nasjonal nettleie.
Sp krever ikke lik nettleie for alle, men «en varig og rettferdig utjevningsordning av nettleien».
Distriktsenergi, klubben for små kraft- og nettselskaper, har også gitt opp full utjevning. Nå kjemper de for å øke dagens utjevningsfond.
I år får denne ordningen 18 millioner fra staten. Det hjelper bare kundene i de 2–3 dyreste nettselskapene. Men ved å legge på ett øre på alles nettleie, kan man senke nettleia i 52 nettområder og gjøre den tilnærmet lik, ifølge Distriktsenergi.
Løses gjennom oppkjøp?
Hittil har løsningen vært at de største nettselskapene kjøper opp naboene. Da blir det flere kunder å dele regningen på, og nettleien i de oppkjøpte områdene går ned.
Det er åpenbart lettvint for politikere at markedet ordner opp selv.
Men selv om antallet nettselskaper har gått ned, er det langt igjen til ett selskap og én pris.
Norge har 70 nettselskaper. Selv med bare fem selskaper, ville nettleia vært mye høyere i Nord og Vest, på grunn av færre kunder.
I Finnmark er det store nettområder i areal, samtidig som mørketid, reinkalving og snøstormer fordyrer linjearbeidet. Kostnadene fordeles på relativt få kunder.
Ifølge NVE skal det investeres rundt 170 milliarder kroner i kraftnettet i femårsperioden vi er inne i. Det kommer til å merkes. Noen steder mer enn andre.
.jpg)
Hva med å subsidiere et oljeraffineri?
