MILJØVENNLIG UGRESSMIDDEL

Her bader de E39 med mais- og kokosskum

Nytt middel testes ut på E39 gjennom Stord.

Med kokende vann og et helt spesielt skum er det slutten for ugresset som vokser langs E39 i Stord. 

Denne uken har nemlig NCC testet en ny måte å bekjempe ugress på, som aldri er brukt i Norge tidligere. 

Løsningen er langt fra komplisert, og 100 prosent biologisk nedbrytbar. 

Det skriver NCC på sine hjemmesider. 

Færre behandlinger 

Et lag med skum legger seg som et isolerende lag på overflaten av området med ugress, mens vannet på mellom 95 og 98 grader dreper ugresset. 

Skummets oppgave er å sørge for at temperaturen i vannet blir værende lenger, slik at varmen trenger helt ned i rotsystemet som til slutt tar knekken på ugresset.

– Termisk bekjempelse av ugress er ikke nytt, men skummet vi bruker gjør at det kreves færre behandlinger enn ved vanlig termisk ugressbekjempelse, forklarer Joakim Johannesen i NCC.

Den høye temperaturen ved termisk ugressbekjempelse gjør at cellestrukturen i ugresset sprekker eller svekkes i løpet av få minutter. Også ugressfrøene mister evnen til å gro.

Kokos- og maisstivelse

Skummet er biologisk nedbrytbart og forsvinner kort tid etter at det har vært i bruk.
Skummet er biologisk nedbrytbart og forsvinner kort tid etter at det har vært i bruk. Foto: NCC

Selv om skumlegging mot ugress er nytt her i landet, er metoden mye brukt i Danmark. Det er også her NCC har hentet erfaringen til skumleggingen langs E39.

Skummet som benyttes til løsningen, som kalles NCC spuma, består blant annet av stivelse fra kokos og mais. 

Det inneholder ingen giftige stoffer, og er helt ufarlig.

Siden det kreves færre behandlinger enn ved kun kokende vann reduseres også CO2-utslippet ved bruk av metoden. 

Tester viser at behandling gir en mer varig effekt enn for eksempel gassbrenning eller dampbehandling. Det holder derfor med rundt tre behandlinger i året, mot oppimot betydelig flere som det kreves med kun kokende vann.

Andre biolgiske produkter 

Det er ikke første gang biologisk materiale fra det vi til vanlig ser på som mat brukes for å få has på problemer langs veiene. 

Både i Canada og Sverige har de tidligere tatt i bruk sukkerbete for å få ned saltbruken på vinterveier. 

Vidar Tveiterås i Statens Vegvesen forteller at etaten er svært positiv til å teste ut biologisk nedbrytbare materialer langs norske veier. 

– Det er vi åpne for. Men det er klart alle nye løsninger krever dokumentasjon som viser at de virker som de skal, sier han. 

Alltid på leting etter noe nytt

I løpet av sommeren skal løsningen fra NCC benyttes to ganger til på strekningen langs E39. Tveiterås er svært spent på resultatene. 

– Vi vet jo ikke hvor godt det virker før vi ser effekten av gjentatte behandlinger. Men vi har fulgt med underveis, og det ser jo ut som om løsningen fungerer godt etter første behandling, sier han. 

Om effekten er så god som forespeilet ser han ikke bort fra at den kan erstatte dagens kjemiske behandling av ugress langs veiene. 

– Vi er svært positive til løsninger som beviselig belaster miljøet mindre enn tidligere, derfor kan Spuma være en god løsning, sier han. 

Kommentarer (4)

Kommentarer (4)