- Av Ina Roll Spinnangr, teknolog og engasjert i Venstre, William Steffensen, cand. scient. i uorganisk Kjemi og medlem av FrP og Lena Solli Sal, siv.ing. i kjemi- og bioteknologi og politisk engasjert i MDG
Energi fra thorium kan være det nødvendige supplementet til fornybar energi som verden trenger for å redde oss fra miljøødeleggelser, økonomiske tap og humanitære katastrofer. Likevel står tause politikere og irrasjonell frykt for gammel reaktorteknologi i veien for å satse på thorium.
Ideelt skulle man nok sett at verden klarte seg med fornybar energi alene eller i kombinasjon med ren energieffektivisering. Men vi vet at dette ikke er realistisk de neste årene dersom vi skal opprettholde vår evne til å sikre velferd for alle.
Selv om klimaavtalen i Paris krever effektiv handling, oppfører vi oss ikke deretter. Utslippene våre av CO2 går ikke merkbart ned, og de vil mest sannsynlig ikke kunne oppfylle kravene fra Paris-møtet, ganske enkelt fordi dagens virkemidler er utilstrekkelige.
Det store spørsmålet er derfor:
Hvor kan vi finne en stabil kraftkilde som kan supplere den fornybare energien på en trygg, forutsigbar, forurensningsfri og klimavennlig måte – i det tempoet som kreves for bremse utslippene så mye at vi når klimamålene?
Thorium-kraft kan være energinøkkelen vi trenger for å stoppe ytterligere forstyrrelser i klimabalansen. Det er en tryggere og mer forurensningsfri energikilde enn dagens fossile alternativer, og mer effektiv og forutsigbar enn dagens fornybare alternativer.
- Testreaktor: Vi kan ha thorium i reaktorer i 2018
Tryggere med thoriumkraft
Flere tusen mennesker dør årlig i forbindelse med energiproduksjon, som ved eksplosjoner, lekkasjer og i gruveulykker. Alle energikilder representerer en risiko.
EUs ExternE-prosjekt laget for litt over ti år siden en rapport der de de gikk gjennom kostnadene ved energiproduksjon og så på antallet dødsfall per produsert terawattime. Der kom det frem at kull, olje, gass og bioenergi har tatt langt flere liv, respektivt, per terawattime enn kjernekraft i årene fra 1969 til 2000.
Nå er rapporten blitt noe gammel, men atomkraft regnes fremdeles som en av de aller tryggeste energikildene i verden. Fukushima-ulykken i 2011 fikk mye oppmerksomhet i media, men den krevde ingen liv som følge av stråling.
Anslagene for krefttilfeller i løpet av en persons levetid som følge av radioaktivitet i området, spenner fra sannsynligvis 100 tilfeller til et ubekreftet «worst case»-anslag på 1000.
Ulykken kunne dessuten vært unngått dersom en hadde tatt høyde for tsunamier da man konstruerte kraftverket.
Til sammenlikning er det beregnet at omkring 7500 personer i USA dør av luftforurensning hvert år, som direkte følge av landets kullkraftproduksjon. Det kan se ut til at den snikende død er mer akseptabel enn den umiddelbare.
Siden 2000 er det kommet ny teknologi og nye, internasjonale sikkerhetskrav som gjør kjernekraft enda tryggere. Thorium-kraftverkene vil følge kravene til 4. generasjons kraftverk, og dermed være sikrere enn de beste 3. generasjonsreaktorene som bygges i dag.
Minimalt med avfall og kortere, billigere og tryggere lagring
Saltsmeltereaktoren er en thoriumreaktor som åpner for å motta radioaktivt avfall. Dermed vil reaktoren kunne brukes til å rydde opp i gamle avfallslagre som alle ønsker å bli kvitt.
En saltsmeltereaktor vil bare produsere 1-2 prosent av det avfallet vi får fra dagens reaktorer, og i tillegg vil reaktorene kunne produsere isotoper av interesse for industrien – som for eksempel Mo99 som brukes i kirurgiske verktøy.
Thorium som fissilt brennstoff gir en langt lavere strålingsfare enn dagens uran-235, og avfallet har en langt lavere halvveringstid – bare omlag 67 år. Det betyr at thorium-avfall bare behøver å lagres i 350 år - kontra de 10000 årene radioaktivt avfall fra dagens uranreaktorer må lagres.
Dette åpner for at avfallet kan lagres i egnede rom i reaktoranlegget. Det vil derfor ikke bli behov for dyre, eksterne lagre som i dag.
Sammenligner man dagens atomkraftanlegg med saltsmeltereaktoren for thorium, vet vi at den er billigere både å bygge og drive, samtidig som den er tryggere ettersom saltsmeltereaktorer verken kan smelte ned eller eksplodere.
Det radioaktive materialet holdes i en flytende saltsmelte ved normalt atmosfærisk trykk, og reaktorene er dermed i utgangspunktet passivt sikre. Reaktorene vil ha ytterligere passive sikkerhetsmekanismer som ivaretar sikkerheten selv ved strømbrudd og annen funksjonsstans.
Debatten ble lagt død av Stoltenberg
Med utsagnet «Det skal ikke bygges kjernekraftverk i Norge» la Jens Stoltenberg hele thoriumdebatten død i 2006. Men det forhindret ikke frivillige i å forfølge ideen, og å sette seg inn i materialet som da ble frigitt fra National Laboratory i Oak Ridge, Tennessee.
Papirene beskrev erfaringene med nettopp den 8 MWth saltsmeltereaktoren de hadde operert i Oak Ridge i fire år frem til 1969. Der beskrives både utfordringene ved å bygge og drifte en saltsmeltereaktor, og reaktorens elegante enkelhet som gjør den så sikker.
Testreaktoren ble slått av hver fredag ettermiddag, og startet opp igjen mandag morgen i løpet av minutter! Ingen andre reaktorer kan opereres slik i dag.
Erfaringene fra denne teknologien er nå tilgjengelig for allmenheten. En stadig større gruppe mennesker mener at en saltsmeltereaktor vil kunne fri oss fra både utfordringene med CO2, kull- og finstøvpartikler i luften, og annen unødig forurensning som skyldes dagens fossile energiutvinning.
Kanskje skjer det nå et skifte. Private investorer har funnet flere av de foreslåtte løsningene så interessante at de er villige til å satse millioner på å prøve dem ut. Det kan forhåpentlig blåse liv i debatten på nytt.
- Atomkraft: Hva skjedde med atomrenessansen?
Hva bør gjøres nå?
Norge kan bidra til å utvikle denne kunnskapen, for vår egen skyld, som en del av våre anstrengelser for å fri oss fra oljeøkonomien.
Men vi kan også gjøre det for å bidra til at resten av verden får kontroll over sine utslipp, og for å elektrifisere de deler av verden som enda ikke nyter godt av elektrisk kraft.
Tiden er for knapp til å vente på at de fornybare energiformene skal løse klimautfordringene alene.
Å se bort fra atomkraft umuliggjør oppfyllelsen av Paris-konferansens målsetting.
Selv med stor skepsis til thorium skal man være kreativ med argumentasjonen for å hevde seg uenig i at denne energikilden er langt renere, klimavennlig og langt mindre dødelig enn kull og andre fossile brennstoff som i dag forsyner kloden med energi.
- Atomteknologi: Slik fungerer tungtvann
