Områdene rundt Ifes atomanlegg på Kjeller bør fristilles til boliger eller lett industri, anbefaler ny rapport. (Bilde: Scanpix)

ATOMAVFALL I NORGE

Anbefaler å sende brukt kjernebrensel til utlandet

To nye rapporter levert i dag.

Næringsminister Monica Mæland mottok i dag to konseptvalgutredninger for håndtering av norsk atomavfall og atomanlegg.

De handler om hvordan atomanleggene skal avvikles og hva vi skal gjøre med avfallet.

Institutt for energiteknikk (Ife) har over 16 tonn brensel som lagres i Halden og på Kjeller.

Til utlandet

Den første utredningen vurderer løsninger for oppbevaring av brukt kjernebrensel og annet radioaktivt avfall.

Rapporten anbefaler at alt brukt kjernebrensel sendes til utlandet for stabilisering (reprosessering). Norge vil få en begrenset mengde stabilisert avfall tilbake.

Dette foreslås enten lagret i et utvidet kombinert lager og deponi i Himdalen, eller på et nytt sted.

Det legges ikke skjul på at man har dårlig tid hvis reaktorene skal legges ned raskt.

«Ved en nedstengning av reaktorene i nær fremtid og umiddelbar dekommisjonering, er etableringen av ny kapasitet for deponering av denne kategori avfall kritisk tidsmessig basert på varigheten av en normal byggesaksprosess», heter det i rapporten.

Kan bli boliger

Den andre utredningen vurderer hvordan atomanleggene skal avvikles, og oppryddingen rundt dem.

Utredningen anbefaler at områdene rundt anleggene på Kjeller og Halden fristilles. Det betyr at de etter en eventuell avvikling kan brukes til boliger eller lett industri. Forutsetningen for begge disse løsningene er at brukt brensel fjernes fra områdene.

Det understrekes at det være lang ledetid fra beslutninger tas til en dekommisjonering kan gjennomføres.

«Dersom man ønsker fleksibiliteten til å beslutte nedstengning en gang i nær fremtid, bør disse beslutningsprosessene settes i gang så snart som mulig», heter det.

Næringsminister Monica Mæland (t.v.) mottok i dag to rapporter om hva som skal gjøres med atomreaktorene og atomavfallet i Norge. Rapportene ble presentert av Henning Vahr og Vibeke Vallevik i DNV GL. Øyvind Lie
Må begynne tidlig

Ved dekommisjonering kreves god kontroll på hva som finnes av radioaktivt materiale på området, slik at man kan planlegge sikre prosesser for demontering og håndtering av avfallet.

Da er det ifølge rapporten viktig med god tilgang til personer som kjenner anleggene. Dersom man venter for lenge, er det en risiko at man mister nøkkelpersonell, advarer rapporten.

Rapportene tar ikke stilling til når anleggene skal stenges ned, eller hvor avfallet bør lagres eller deponeres.

Utredningene er laget av DNV GL med samarbeidspartnerne Studsvik Nuclear AB, Quintessa Ltd., Westinghouse Electric Sweden og Samfunns- og næringslivforskning AS.

–  Uansett hvilket valg du tar, kan det oppleves som kontroversielt. Det viktige er at man finner en løsning for oppbevaring og dekommisjonering som er forsvarlig for Norge. Det fordrer at en del viktige beslutninger tas, sa Vibeke Vallevik i DNV GL før hun overleverte rapportene til næringsministeren.

Skal ikke støve ned

Mæland vil nå sette seg inn i rapportene og skal også kvalitetssikre de eksternt.

– Her er det veldig viktig med et solid kunnskapsmateriale, slik at beslutningene kan tas på et så godt grunnlag som mulig, sier hun til Teknisk Ukeblad.

– Når er målet at beslutnignene skal tas?

– Det kan jeg ikke forskuttere. Men vi vil ikke utsette denne saken slik det har vært gjort i altfor mange år. Vi må prioritere saken, og det gjør vi.

Lagringsforholdene er ikke gode Ifes atomavfall. Hvor mange år kan dette vente?

– Det er umulig for meg å gi noe tidspunkt for avgjørelser, fordi de først kan fattes når vi har grunnlag for det. Men dette er noe vi prioriterer, dette skal ikke støve ned i en skuff, sier Mæland.

Les også:

Sel har forvillet seg inn til svensk kjernekraftverk

Ekspertene anslo 170.000 tonn thorium i Norge. Nå er tallet halvert

Oppstart av japanske reaktorer gir optimisme i Halden