Over 16 tonn brukt reaktorbrensel lagres midlertidig hos Institutt for energiteknikk (Ife) i Halden og på Kjeller (bildet). Lageret øker med i overkant av 100 kg i året. (Foto: Scanpix)

LAGRING AV ATOMAVFALL

Norge lagrer 16 tonn reaktorbrensel. Ingen vet hvor lenge det kan lagres forsvarlig

Ife får krass kritikk fra Statens strålevern.

16,4 tonn brukt reaktorbrensel lagres i dag i syv midlertidige lokaler på Institutt for energiteknikks (Ife) områder i Halden og på Kjeller. Lageret øker med i overkant av 100 kg i året.

Gjennom utslippstillatelsen påla Statens strålevern Ife i desember 2013 utrede tilstanden og lagringsforholdene til sitt bestrålte metalliske brensel med aluminiumskapsling. Dette utgjør 11,6 tonn av det norske lagrede brukte brenselet, eller om lag 75 prosent.

Les også: Her er det flest strømbrudd i Norge

Svarte ikke

Strålevernet påla Ife å legge fram forslag til mellomlagring og å angi tidsrammen for den fremtidige håndteringen. I tillegg skulle de angi hvor lenge det er forsvarlig å lagre brenselet under dagens lagringsbetingelser.  Alt dette skulle gjøres innen 1. juli 2014.

Ifes svarbrev, som Teknisk Ukeblad har sett, beskrives status og lagringsforhold, men ikke hvor lenge det er forsvarlig å la brenselet ligge.

«Når det gjelder tidsrammen for hvor lenge det er forsvarlig å lagre brenselet under dagens lagringsbetingelser er det ikke mulig å gi et konkret svar på dette så lenge undersøkelsene ikke er gjennomført. I utgangspunktet ønsker Ife så snart som mulig å sette alt brensel under kontrollerte omgivelser slik at forløpet for degraderingen av brenselet går så sakte som mulig», skriver Ife i brevet.

Les også: Ekspertene anslo 170.000 tonn thorium i Norge. Nå er tallet halvert

– Alvorlig

Dette får Strålevernet til å reagere kraftig.

«Vi ser alvorlig på at undersøkelsene ikke er gjennomført innen fristen, og at Ife ikke har begrunnet hvorfor arbeidet ikke er gjennomført og eventuelt søkt om en fristutsettelse», skriver Strålevernet til Ife.

De understreker at de ønsker en ny og selvstendig vurdering av saken.

«Strålevernet kan ikke se at vilkåret er oppfylt når det gjelder å utrede tilstanden og lagringsforholdene til brenselet. Vi mener at dette er påkrevd, også som et ledd i de videre beslutningene som tas. Dette ble også påpekt i Strandenutvalgets rapport. Vi mener også at Ife på bakgrunn av de nærmere undersøkelsene, som ansvarlige for avfallet, må gjøre en selvstendig vurdering av hvor lenge avfallet kan oppbevares under nåværende lagringsforhold», heter det i brevet datert 12. desember.

Les også: Haldenreaktoren får fornyet konsesjon

Ole Reistad, seksjonssjef i Statens strålevern
Sikkerhetssjef Ole Reistad ved Institutt for energiteknikk (Ife) har ingen problemer med å sende mer detaljert informasjon om det brukte atombrenselet til Statens strålevern, og mener det hele beror på en misforståelse. Statens strålevern

–  Misforståelse

Strålevernet krever at Ife kommer med en konkret tidsplan for gjennomføringen av undersøkelsen innen 15. februar.

Det ønsket lover sikkerhetssjef Ole Reistad ved Ife å oppfylle. Han mener det hele beror på en misforståelse.

– De ønsket mer detaljert informasjon enn det vi forsto det som. Vi har absolutt ingen problemer med å sende dem det de ber om og å følge dette opp videre, sier han til Teknisk Ukeblad.

Han understreker at Ife aldri har antydet at de tekniske undersøkelsene kunne vært gjennomført til 1. juli 2014. 

Les også: Sørkoreansk atomkraft-selskap hacket

Forsvarer arbeidet

– Hva synes du om at Strålevernet kommer med så alvorlig kritikk?

– Vi synes det er bra at Strålevernet er engasjert på dette området, og vi har ikke noe imot at det blir rettet mer oppmerksomhet mot dette brenslet og at de vil ha mer detaljerte opplysninger enn det vi har sendt dem foreløpig. Vi oppfatter at vi har en helt felles interesse med Statens strålevern i å rydde opp i dette så fort som overhodet mulig. Vi jobber systematisk og detaljert med dette. Det står ikke på ressurser, og sikkerheten prioriteres foran alt annet. Så jeg tror ikke det er grunnlag for å gi noe kritikk av hvordan vi arbeider med dette, sier Reistad.

Les også: Ekspertene anslo 170.000 tonn thorium i Norge. Nå er tallet halvert

Fra 50-tallet

Reistad forteller at jobben med å legge en plan og å gjennomføre den for å beskrive status og kontrollere de gamle brenselselementene, er møysommelig.

Lageret der det eldste brenslet befinner seg, består av 100 stålsylindere med to brenselspinner i hver sylinder. Dette brenselet er designet på 1940-tallet og plassert i en reaktor tidlig på 1950-tallet.  

For hver enkelt sylinder må den tilgjengelige informasjonen vurderes og kanskje suppleres med nye beregninger. Så gjøres det en visuell gjennomgang, målinger og eventuelle endringer for å sikrer mer stabile lagringsforhold.

Les også: Norge har ikke satt av penger til å rive atomreaktorene

Hydrogenfare

– Vi må kontrollere hvert enkelt element veldig nøye. I visse tilfeller kan pluggen på toppen sitte litt fast. Dessuten kan vi ikke helt utelukke at det kan har vært utviklet mindre mengder hydrogen på et eller annet tidspunkt. Så vi må være ytterst forsiktige, og prøve å detektere hydrogen på et så tidlig tidspunkt som mulig. Vi kan ikke stole på den litt fragmenterte informasjonen som finnes fra den tiden da dette faktisk ble brukt, for ca. 60 år siden, sier Reistad.

Han anslår at de vil trenge både 2015 og 2016 for å få undersøkt alt og oppdatere dokumentasjonen og komme med videre anbefalinger til ytterligere tiltak.

Les også: Nå får danskene betalt for å bruke strøm

– Statlig  ansvar

Reistad understreker at det er snakk om å rydde opp i gammelt avfall, og at det da bør være et statlig ansvar å bidra med finansiering.

– Jeg synes med respekt å melde at det det ikke er riktig at midlene til dette arbeidet skal komme fra de ressursene Ife har i dag. Dette er historisk brensel fra reaktorer som har oppfylt sine formål definert av datidens kunnskapsbehov, fra den tiden Ife var et statlig foretak, sier Reistad.

Han påpeker at staten allerede har gjort klart at den tar ansvar for håndtering av brukt brensel i Norge.

– Men fra den erkjennelsen til praktisk handling er det fortsatt et stykke. Vi kommer til å ta fornyet kontakt med myndighetene for å følge opp dette videre. Samtidig ser vi at det statlige initiativet som nå skal lede til at det etableres en helhetlig plan tar dette arbeidet i riktig retning, og det er vi glade for, sier Reistad.

Et gruppe eksperter arbeider nå med en rapport for Nærings- og fiskeridepartementet om hva som skal skje med det brukte reaktorbrenselet. Det var ventet at rapporten skulle være klar før jul, men departementet opplyser nå til Teknisk Ukeblad at de vil motta rapporten "i løpet av vinteren".

Les også:

 Ny dansk vindkraftrekord

Drive-by-varmefoto avslører energi-syndere

Bransjeforening vil ha forbud mot gamle ovner