4 av de 80 ansatte i familieselskapet Arca Nova har sikret seg en bolig i det nye prosjektet.
– Det har aldri skjedd før, innrømmer Ruben D. Hansen, daglig leder i utbyggingsselskapet Arca Nova, til TU, mens han myser mot sola på på en takterasse med utsikt mot Sorgenfridammen i det som skal bli Verksparken i Fredrikstad.
– Akkurat dette huset er det min søster Lilja som er salgsansvarlig i Arca Nova som har kjøpt, smiler han og ser ut over området.
Midt i området ligger en stor dam, et vitnesbyrd fra tidligere industri i området, som nå er hjem til et yrende fugleliv. Hekkeområdene i dammen har gitt noen føringer for byggingen, og Arca Nova skal også bygge opp nye hekkeøyer med massene fra utbyggingen. På den ene siden legges det asfalt på innfartsveien, boligene rundt er i forskjellige stadier av byggeprosessen og himmelen er full av slike skyer man gjerne manipulerer inn på prospektbilder.
Takene skjuler en stor solpark
Fra bakkenivå kan byggeprosjektet se normalt ut, men ikke fra luften. Energibehovet til boligene vil dekkes av solceller som lager strøm, og solfangere som omdanner solenergi til oppvarming og varmtvann i kombinasjon med borehull og varmepumpe.
Inne i byggene kan vi se sporene av at boligene og energibehovet vil styres av neste generasjon smarthusfunksjoner, med styring via skjermer i huset eller på smarttelefoner. Både høyhus, boligblokker, eneboliger, rekkehus og tomannsboliger skal bygges i tre.
Avviser Borten Moes storbykritikk: – De som bruker veiene i Oslo-området betaler mest bompenger
På takterassen står Ruben Hansen og forteller om prosjektet. Rundt ham står Morten Hagen fra Smart Energi, Per Bolstad fra Fredrikstad Fjernvarme, Per Gunnar Rækken fra Maik og Terje Andre Wahlstrøm fra E2U. De er bare toppen av isfjellet over folk og bedrifter som har hatt fingrene med i spillet for å få til prosjektet om en energiproduserende, smart ny bydel.
.jpg)
– Utsolgt og ventelister
Og det er ingen tvil om at de har truffet en nerve i markedet. I tillegg til de fire i utbyggingsselskapet som har sikret seg en bolig i prosjektet, står det i øyeblikket rundt 1000 personer på interresselisten. De har verken lagt ut prosjektet på Finn.no eller drevet tradisjonell markedsføring på noen som helst måte.
– Målgruppen vår er de som har lyst på elbil og smartklokke, sier Hansen.
Ifølge Rådmannen i Fredrikstad kommune har kommunen et behov på 450 nye boenheter i året. Med 1.500 boenheter i hele Verksparken er det ingen tvil om at dette er et langtidsprosjekt for Arca Nova. De kjøpte seg inn i det 400 måls store landområdet etter at den forrige utbyggeren gikk konkurs.
– Dermed kunne vi stoppe opp og tenke oss om. Hva skulle til for å lage boliger som vil være like attraktive om 10 år?
Her smeltes Oslos snølagre
Eneboligene som den vi står på har utsikt mot vannet og hele rekka med eneboliger som popper opp bortover i en halvsirkel er solgt. Innflytting i tomannsboligene ved siden av starter før fellesferien. Det er ventelister, ifølge selskapet selv.
Smarttoalett
Eneboligen, på 190 kvadratmeter, koster rundt 6,5 millioner kroner. Arca Nova kategoriserer alle boligene i prosjektet som plussenergiboliger med passivhusstandard. Men prisen er ikke høyere enn de andre boligene de konkurrerende aktørene bygger.
Prisen skal inkluderer en vedlikeholdsfri bolig, med elbillading som unngår effekttopper, og all smartteknologi du kan tenke deg - nesten, til samme pris som en annen vanlig bolig.
– Ja, dette er et smarttoalett, sier Hansen og viser fram badet.
I den åpne kjøkkenløsningen holder en håndverker på å montere hvitevarer. Innflytting i disse boligene er forventet før jul. Alt fra ringeklokka, til strømmåleren, til vannmåleren, til støpselet i veggen er «smart».
– Utfordringen nå er ikke å få smarte løsninger. Utfordringen er å forholde seg til alle de ulike smartteknologi-plattformene, forteller Terje Andre Wahlstrøm i E2U.
De har hatt i oppgave å finne aktører som er villige til å jobbe på samme hardware og med åpne skyløsninger. Tilnærmingen er åpne løsninger, slik at kunden bare skal trenge å forholde seg til et system. Det å få alt på en regning, strøm, oppvarming, nettleie, og så videre. Aktørene sier de er inspirert av Fredrikstad kommune.
«Ille smart»
– Vi kommer seint, men vi kommer tungt, sier Fredrikstad-rådmannen, Ole Petter Finess.
Han vil at Fredrikstad skal bli «ille smart». Ambisjonen er å bli kåret til den smarteste byen i Norge. De har startet med IOT-nett og noen sensorer, men nå ansetter de en egen person som bare skal jobbe med dette.
– For å levere badetemperaturen på den ene stranda måtte vi sette opp radiosignaler, for der var det ingen nettdekning, forteller han.
Men det gjorde de. Kommunens satsning har inspirert utbyggere og strømselskap. De peker også på en svært samarbeidsvillig kommune. Noe som har vært nødvendig. For selv om du har alle mulige villige krefter, er det ifølge alle ikke bare lett å bygge «fremtidens boliger».
En av utfordringene har vært utdaterte standarder. Et eksempel er smarte røykvarslere som ikke oppfyller standarden, fordi de er langt smartere enn løsningene standarden er skrevet for.
Hver boligeier, sin del av strømmen
Vi kan ikke se solcelleanlegget, levert av Fusen, fra takterrassen vi står på. På nabohusene har anleggene allerede produsert strøm siden slutten av mai. På de fem tomannsboligene har produksjonen vært på hele 5.055 kWt de to første ukene i juli.
NVE og Statkraft: Solparker er ikke lønnsomme: – Norge er ikke Marokko
Den totale estimerte strømproduksjonen i det første byggetrinnet for Verkshagen, som området med eneboliger og tomannsboliger kalles, skal være 216.481 kilowattimer (kWt) i året. Det estimerte behovet er på 182.128 kWt.
Strømoverskuddet lover energiselskapet Smart Energi å kjøpe - uten å trekke fra nettavgift. Hver huseier vil få avregnet sitt forbruk mot sin andel av produksjonen.
– Det er en grunn til at Oslo gikk forbi Hvaler på antallet solcelleanlegg først i fjor, sier leder for Marked i Fredrikstad Energi og administrerende direktør for Smart Energi og fjorårets vinner av Enova-prisen, Terese Troy Prebensen, til TU.
Hun forteller om erfaringene de har med å drive innovasjon i energibransjen:
– Teknologi muliggjør, men det er folk som skaper endringer, er hennes mantra.
Enn så lenge så tar NVE sikte på å innføre en løsning med plusskunde-ordning for enkeltpersoner som bor i borettslag når Elhub blir innført. Elhub er en it-plattform som skal lagre og prosessere data om alle norske strømkunder. Opprinnelig skulle det være i drift fra oktober 2016. Siste oppdatering tyder på at det tidligst kan være det i slutten av februar neste år.
Dermed er Smart Energi helt i forkant når de tilbyr plusskunde-ordning for kundene allerede nå. Selskapet, og moderselskapet Fredrikstad Energi, er også blant mindretallet av nettselskap som leverer AMS-måler med klargjort HAN-plugg, i motsetning til de fleste nettselskap som leverer måler med stengt plugg.
Det finnes bare en port på måleren. Med bare en port kan du kun ha én ekstra tjeneste som bruker informasjon fra den smarte strømmåleren.
Løsningen har vært å lage en Smart AMS - en skyløsning og en app, som gir folk mulighet til å styre sitt eget energibehov - og som det er mulig å knytte opp mot andre tjenester også.
Kunstig intelligens gir smartere bruk av tang og tare
– Under 10 prosent vil hentes «utenfra»
På blokkene som skal bygges ved siden av, Capjon Park, er den estimerte strømproduksjonen på hele 593.709 kWh i året. Med TEK17-standard og en rekke andre strømbesparende- og effektutflatende- tiltak, mener Morten Hagen i Smart Energi at han kan komme med en ganske heftig spådom:
– Under 10 prosent av energien som blir brukt i dette prosjektet vil kjøpes via strømbørsen.
På Capjon Park er det planlagt en rekke løsninger for å både produsere varme og strøm. Fredrikstad kommune var så raske til å enstemmig godkjenne prosjektet, at naboene rykket ut og hevdet kommunen handlet i strid med Plan- og bygningsloven, fordi de mente de nye planene stred mot den tidligere reguleringsplanen for området.
Blokkene får en hybridvarmepumpe, en løsning som leverandøren Free Energy kaller «HYSS», en fortkortelse for Hybrid Solar System. Enkelt sagt kombinerer løsningen solvarme med varmepumpe-teknologi:
- 372 m2 med solfangere i fasadene
- 19 energibrønner
- 2 x 100 kW varmepumper
– Vi kan love en årsvarmefaktor på 5-7. Det tilsvarer en energibesparing på mellom 80-86 prosent.
Det er klart at det får konsekvenser.
Billigere å bo
– For boligene vil det bety at det koster opp mot 1500 til 2000 kroner mindre i måneden sammenlignet med en tilsvarende bolig, sier Hansen.
Hele prosjektet er prekvalifisert til å delta i Enovas søknadsrunde for storskala pilot-ordning for demonstrasjonsprosjekter som tar oss mot lavutslippssamfunnet. Disse prosjektene skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten gjennom demonstrasjon av ny teknologi, digitale løsninger, markedsløsninger og forretningsmodeller som utnytter fleksibiliteten i energisystemet.
Endelig tildeling tas i første kvartal 2019. Da skal etter planen alle eneboligene og tomannsboligene være klare for innflytting i Verksbyen.
- Dette bør man tenke over før man gir beboere mulighet for å lade elbiler: 8 elbil-feller borettslag bør unngå (TU Ekstra)
