Pons maskin er en ombygget utgave av allrounderen Cat 323F, og har fått navnet Cat 323F Z-line. Prosjektleder Eivind Hafslund planlegger å overlevere de tre første maskinene før nyttår.
Pons maskin er en ombygget utgave av allrounderen Cat 323F, og har fått navnet Cat 323F Z-line. Prosjektleder Eivind Hafslund planlegger å overlevere de tre første maskinene før nyttår. (Foto: Pon Equipment)
EKSTRA

Elektrisk gravemaskin

Elektriske gravemaskiner er på vei inn i markedet. Men de som kjøper dem, ser ikke noe konkurransefortrinn

Entreprenør: – Jeg må ha 25–30 prosent mer betalt for jobber som gjøres med el-maskinene.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Oslos klima- og energistrategi slo i 2016 fast at anleggsmaskiner står for 30 prosent av transportutslippene i Oslo, selv uten at transport til og fra byggeplassen er medregnet. På landsbasis er andelen tre prosent.

Enova har derfor begynt å subsidiere innkjøp av utslippsfrie anleggsmaskiner for å hjelpe denne teknologien inn i markedet, og kommunene i Oslo-området har begynt å etterlyse utslippsfri teknologi i sine byggeprosjekter.

Likevel monner det ikke nok til at maskinene gir et konkurransefortrinn, skal vi tro de som har vært tidlig ute og skaffet seg slike maskiner.

Catepillar-forhandleren Pon Equipment lanserte tidligere i år en 25 tonns elektrisk gravemaskin, som nå ferdigstilles på Pons verksted på Berger. De har nå inngått intensjonsavtale for salg av fem like maskiner, betinget at Enova innvilger støtte. Den første kjøperen, Veidekke, fikk innvilget søknaden sin i mai. De andre to, som har kjøpt to hver, NRC Group og den mellomstore entreprenøren Firing og Thorsen AS, venter på svar. 

– Negativ utvikling

Daglig leder Lars Firing i Firing og Thorsen, som hovedsakelig driver for kommunale oppdragsgivere i Oslo-området og Vestfold, er bekymret for at investeringen ikke vil betale seg.

– Selv om du kan få opptil 50 prosent av merkostnadene dekket, koster de nesten tre ganger så mye som fossile maskiner. Jeg må derfor ha 25–30 prosent mer betalt for jobber som gjøres med el-maskinene, sier Firing.

Han forteller at responsen fra bransjen er veldig positiv, helt til det kommer på bordet at det vil koste mer.

– Det føles riktig å investere i denne teknologien, og vi vil ikke komme langt bak i prosessen. Vi trodde dette var i tiden, og hadde håpet at det ville gi et konkurransefortrinn. Men nå har vi markedsført dette i et halvt år, og responsen har vært null når vi har signalisert at vi ikke klarer å gjennomføre det uten en merkostnad. Så trua på dette er egentlig i negativ utvikling, sier entreprenøren, som ikke tror betalingsviljen kommer så lenge det ikke stilles krav om at teknologien brukes.

– Vi er selvfølgelig usikre, og litt bekymra. Men man må bare prøve noe nytt, legger han til.

– Samtidig forstår jeg at det ikke kan stilles myndighetskrav når markedet fortsatt er så smalt. Men det gjør det også vanskelig for oss å få en avkastning på kort sikt. 

Les også

– Mister konkurransekraft

Divisjonsdirektør i NRC Miljø, Øystein Eide-Fredriksen, opplever heller ikke at el-maskinene gir et konkurransefortrinn.

– Det er ikke lønnsomt eller et konkurransefortrinn med elektrisk graver i dag. Byggherre må være med å legge til rette med tilgang på strøm, men vi får ikke dekket merkostnaden vår. Vi gjør det fordi vi kan og vil være i forkant for å tilpasse oss fremtidens marked, og være en ledende aktør som tar miljøutfordringene på alvor, sier han, og oppforder:

– Det må komme insentivordninger som honorerer etter faktisk og dokumentert bruk gjennom prosjektet. Når det ikke blir vektet i anbudsutlysningen, mister man konkurransekraft ved å bruke det.

NRC ønsker å bruke maskinene på oppdrag fra Sporveien og Bymiljøetaten, blant annet Storgataprosjektet, som de er blitt tildelt.

Veidekke vil bruke sin først til E6-utbyggingen ved Hamar for Nye Veier, og deretter Vestli skole, som de bygger for Undervisningsbygg i Oslo.

Småskalaproduksjon 

Pons maskin er en ombygget utgave av allrounderen Cat 323F, og har fått navnet Cat 323F Z-line.

Motor, utstyr og loddet er fjernet og erstattet med elektrisk motor, motor controllere og heavy duty-batterier. Den er utstyrt med lader for 400V tilkobling, det mest vanlige i strømskap på bygge- og anleggsplasser. En time lading gir en time drift. Det er også mulighet for hurtiglading der én til to  timers lading gir fullt batteri, da med 400/1000V nettilkobling.

Prosjektleder Eivind Hafslund i Pon forteller at de regner med å få levert de tre maskinene til Veidekke og Firing og Thorsen allerede før nyttår, samtidig som de vil fortsette å optimalisere produktet gjennom vinteren.

– Det gjelder spesielt temperaturstyring på batteri og logisk brukergrensesnitt. Man tenker ikke på hvor mye jobb som er lagt inn i å gjøre brukeropplevelsen på for eksempel en bil logisk, sier han, og legger til:

– Og for å optimalisere temperaturstyring til norske vinterforhold er vi avhengige av at vi faktisk får norske vinterforhold i år, i og med at produksjonen er liten, og vi ikke har noen egnet fryser. Siden det ikke er gjort før, kommer det til å ta tid å perfeksjonere, sier Hafslund.

Markedsdirektør i Pon, Espen Paulseth, forteller at ideen om å produsere el-maskiner var å imøtekomme myndighetenes krav, spesielt i Oslo, og at de derfor har valgt en stor graver som kan brukes til mye, og som vil kunne gi god miljøgevinst. Han forteller at det kommer flere typer maskiner i Z-line-serien (z for zero), og at de dessuten jobber med å utvikle nye Next Gen-maskiner, en serie som også vil optimalisere mer av teknologien, i elektrisk utførelse.

– Men el-maskinene er veldig dyre. Så nå gjenstår det å se om myndighetene er villige til å betale for dem, sier Paulseth.

Les også

Vil legge inn krav i anbud for Tyslevveien barnehage

I tillegg til Pons 25-tonns elektriske gravemaskin, bygger også Nasta en 30-tonns variant i samarbeid med Sintef, Skanska, Siemens og Bellona, der Omsorgsbygg Oslo KF er involvert som tilrettelegger, som TU Bygg skrev om i september. Denne skal stå ferdig i andre kvartal neste år. Omsorgsbygg Oslo KF vil som samarbeidspartner i prosjektet tilrettelegge for at maskinen da kan testes på en av deres byggeplasser.

Parallelt med dette samarbeidsprosjektet, ønsker Omsorgsbygg i ett av sine anbud å legge inn et krav om enten helt eller delvis utslippsfri byggeplass, avhengig av hvilke analyser Hafslund legger fram om strømkapasitet. Fagansvarlig i Omsorgsbygg, Romeo Thomassen, forteller at dette trolig blir prosjektet Tyslevveien barnehage på Nordstrand.

Han ser for seg at det på sikt vil gi bedre utslag i økonomien ettersom energiforsyningen ikke vil være dyrere enn drivstoffbruk, men at kostnader kan komme i forbindelse med utviklingen av produktet.

– Det finnes ingen statistikk som kartlegger eller sier noe om dette ennå. Men jeg tror det etterhvert vil settes krav om dette, gitt at det først gjøres grundige undersøkelser av om det er nok strømforsyning. Og kommer vi dit, kommer vi aldri til å gå tilbake til fossile maskiner. Da vil de som har posisjonert seg i dette nå kunne tjene store markedsandeler på sikt, sier Thomassen.

– Målet er at vi ikke skal betale mer

Eldar Brynjulfsen, utbyggingsdirektør i Omsorgsbygg. Foto: LinkedIn

Om Omsorgsbygg i sitt anbud med krav om utslippsfri teknologi vil være villige til å betale noe av entreprenørens investeringskostnader, svarer utbyggingsdirektør Eldar Brynjulfsen:

– Dette er vanskelige spørsmål, som også er politisk. Vi er forberedt på at det kan bli noe høyere priser. Men målet vårt på sikt er at vi ikke skal betale mer, at hele byggebransjen blir med og at alle byggherrer begynner å stille krav. Men foreløpig er ikke markedet helt på plass, sier Brynjulfsen, og legger til:

– Da dette spørsmålet ble stilt av entreprenører på dialogmøtet om utslippsfrie byggeplasser 15. oktober, tok både vi og Bymiljøetaten med oss dette. 

Utbyggingsdirektøren tror det første prosjektet blir en test av markedet.

– Vi har valgt ut ett prosjekt i første omgang for å se om markedet er klar for dette. Er det det, så kjører vi på. Og så håper vi markedet leverer en pris som vi kan leve med. Kanskje det er en entreprenør som er villig til å gjøre jobben for det samme for å være i forkant, og kanskje vi må betale mer. Dette vet vi først når tilbudene kommer, sier Brynjulfsen.

I Oslo byråds budsjettforslag er det varslet at «et pilotprosjekt for Norges første utslippsfrie anleggsplass vil bli gjennomført i Olav Vs gate», ved ombygging av denne. TU Bygg vil komme tilbake med mer om dette.

Les også

Kommentarer (9)

Kommentarer (9)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå