Slik skal de elektrifisere gravemaskinen og betongbilen

61 prosent av utslippene i Oslo kommer fra transport, og anleggsmaskiner står for 30 prosent av dette, ifølge Oslos klima- og energistrategi. Maskinene på byggeplassene er dermed den nest største transportutslippskilden etter personbiler i hovedstaden.

Sammen med utslipp fra varme og betongtørk på byggeplassene er dette med på å gjøre bygg- og anleggsbransjen til en miljøversting.

Utslippsfrie anleggsmaskiner står derfor høyt på agendaen til miljøstiftelsen Bellona, som nå planlegger flere elektrifiseringsprosjekter for byggebransjen.

Fordeling av transportutslipp i Oslo:

– De 30 prosentene av transportutslippet som anleggsmaskiner utgjør, inkluderer ikke transport til og fra byggeplass, av materialer, avfall, utgravde masser, eller personer. Hvis alle disse transportene var inkludert, ville tallet vært vesentlig høyere, sier rådgiver i miljøstiftelsen Bellona Christina Ianssen.

Hun og kollega i miljøstiftelsen Christian Eriksen samarbeider med store kommunale og statlige aktører som Omsorgsbygg Oslo KF, Statsbygg SF, Difi og Miljødirektoratet for å realisere forbildeprosjekter for utslippsfrie byggeplasser.

– Det kommer til å ta tid å kutte utslipp i bygg og anlegg. Å endre en hel bransje er ikke gjort over natta. Det er av stor betydning å ha eksempler og piloter som viser hva vi kan få til. Når byggherrene ser løsningene, kan de begynne å stille konkrete krav, og da skjer det ting, sier seniorrådgiver Christian Eriksen i Bellona.

Elektrifisering

Rådgiverne mener byggebransjen har et stort gjenstående potensial for elektrifisering.

– Elektrifiseringen har kommet langt i norske bygg, i industrien som er bygget på vannkraft, og i enkelte deler av transportsektoren. Vi vil for eksempel ha over 60 elektriske ferger i drift innen 2021. Men det er mye igjen, og bygg- og anleggssektoren, med tilhørende transport og materialproduksjon, har stort potensial for utslippskutt gjennom elektrifisering, mener rådgiverne.

– Omtrent alt på dagens byggeplasser bruker diesel. Gravemaskiner, mobilkraner, betongpumper, kokoverk til byggtørk – alt krever diesel. Ofte er tårnkranen eneste unntak. I tillegg kommer all transport til og fra byggeplassen, sier Eriksen.

– Vi har derfor startet arbeidet med å elektrifisere bygg og anlegg. Effekten av dette er lavere klimagassutslipp, bedre nærmiljø og bedre arbeidsmiljø og HMS. Vi ser også at nytenking gir økt effektivitet og lavere kostnader på flere områder. Elektrifisering av fergesektoren har også skapt nye muligheter for norsk maritim industri. Også innen bygg og anlegg ser vi at norske bedrifter kan ta del i utviklingen, sier Eriksen, som mener det ligger store muligheter i dette teknologiskiftet.

Gravemaskin og betongbil

Miljøstiftelsen har blant annet initiert å bygge om en gravemaskin med kapasitet på 32 tonn til batteri og hydrogenelektrisk drift. Denne skal lanseres i 2019. Forbildeprosjektet er et samarbeid mellom Nasta, Omsorgsbygg, Skanska, Sintef, Difi og Bellona.

Nasta står for ombyggingen av maskinen, som vil være den største i sitt slag. Målet er ifølge Eriksen å skaffe erfaringer med en stor, elektrisk gravemaskin på byggeplass og legge til rette for videre elektrifisering.

Det andre forbildeprosjektet er å bygge en utslippsfri betongbil og betongpumpe.

– Ombygging av trommeldriften på betongbilen ferdigstilles innen nyttår. Arbeidet med betongpumpen, og fremdriften av begge kjøretøyene, vil pågå i flere år fremover, sier Eriksen, og påpeker at utslippene knyttet til betong er store, særlig fra produksjonen av sement.

– Men det er også noe vi vil trenge i overskuelig fremtid. Derfor er karbonfangst og –lagring på Norcem av stor betydning for betongens totale klimafotavtrykk. Utover dette ønsker vi, sammen med Norcem og Norbetong, å kutte utslipp i hele verdikjeden. Vi har nå tatt tak i siste ledd, transport og leveranse på byggeplass.

Felles initiativ

For tre år siden inngikk Bellona en samarbeidsavtale med Omsorgsbygg i Oslo, som blant annet bygger offentlige barnehager og sykehjem. Fellesinitiativet, som nå involverer en rekke aktører, har som mål å realisere utslippsfrie byggeplasser.

De to rådgiverne presenterte planene og innholdet i fellesinitiativet ved flere arrangementer på Arendalsuka i år.

Flemming Idsøe, teknisk koordinator i Omsorgsbygg, forteller at de har som ambisjon å være ledende på utvikling og bygging av energieffektive og bærekraftige bygg.

– Det har lenge vært søkelys på energieffektive bygg, men høsten 2015 kom det tall som viste at utslippene fra selve byggeaktiviteten var store. Vi ser at det er et behov for at vi som byggherre engasjerer oss i denne utviklingen, både for å vise at det er et marked for maskinene og for at vi opplever at det er med på å øke hastigheten på utviklingen, sier Idsøe.

Han forteller at de kommer til å ta i bruk den utslippsfrie gravemaskinen på et av prosjektene Skanska har for Omsorgsbygg når prototypen står ferdig.

– Det er ikke Omsorgsbygg som kommer til å eie maskinen, men Skanska er en del av konsortiet og kommer til å bruke den på en av våre byggeplasser for å høste erfaringer. Målet er at Nasta vil starte opp serieproduksjon av maskinen slik at det kommer flere på markedet, sier Idsøe i Omsorgsbygg.

– Vil lønne seg på lang sikt

Hvor mye de elektrifiserte maskinene vil koste, er ifølge Christian Eriksen i Bellona vanskelig å slå fast, da en del kostnadstall er sensitive og ikke kan deles.

– Vi kan gjøre et grovt anslag og si at pilotene blir omtrent to–tre ganger så dyre som dagens standardmaskiner. I ombyggingsprosjekter tar man en eksisterende maskin og bygger den om, og i den prosessen har både gravemaskinen og betongbilen konkrete plassbegrensninger som må overholdes. Derfor blir det en del kostnader knyttet til nyutvikling og tilpasning av teknologi. Batterier har falt mye i pris de siste årene, men er fortsatt en betydelig investering.

Rådgiveren er likevel overbevist om at de lave driftskostnadene ved elektrifisering gjør at investeringen vil lønne seg på lang sikt.

– Pilotene blir dyre, men serieproduserte maskiner, som er elektriske levert fra fabrikk, vil være vesentlig billigere. Batteriprisen vil ha stor betydning, og fortsetter denne å falle, kan man regne med at totalkostnaden vil nærme seg dagens fossilmaskinkostnad.

– Utover selve investeringen har drivstoffkostnaden stor betydning. For å si det enkelt: Diesel er dyrt, og mye av denne energien går bort som varme. Strøm er billig og lite energi tapes i motoren, sier Eriksen, og legger til at de som et grovt anslag forventer at drivstoffkostnaden vil kunne halveres.

Vedlikeholdskostnadene kan også påvirke regnestykket. Men dette er det ifølge Bellona-rådgiveren vanskelig å si noe om, da det finnes lite erfaring med elektriske anleggsmaskiner.

– Men elmotorer er svært enkle konstruksjoner sammenlignet med dieselmotorer. Det er ikke sikkert at selve vedlikeholdskostnadene blir lavere, men med riktig vedlikehold kan maskinene sannsynligvis leve mye lenger, anslår Eriksen.

Til og fra-transport

Bellona planlegger også å kartlegge transportutslipp til og fra byggeplasser i samarbeid med elektrogrossisten Solar Norge, for å finne ut hvor stor denne utfordringen er.

– De leverer sine produkter til byggeplasser, og ser at de har mye transportutslipp. Vi ønsker deretter å se på hvordan vi kan kutte utslipp fra denne logistikken, sier Eriksen og utdyper:

– Hvert år leveres omtrent fire millioner kubikkmeter betong med betongbil til norske byggeplasser. Med en snittlast på seks kubikkmeter gir det over 650.000 betongbillass i året. Sammen med Norbetong, Statsbygg og Liebherr-forhandler Jørn Glad ønsker vi å kutte utslippene fra denne transporten.