DEBATT: Klimakur 2030

- Byggenæringen må med dersom klimakuren skal virke

Klimakur 2030-rapporten regner nesten ikke med byggenæringen, til tross for at bransjen kan bidra sterkt til dramatiske klimakutt, påpeker Håvard Brekke Bell

Innsender mener at byggenæringen har innovasjoner, teknologi og kunnskap om hvordan vi kan være en nasjonal nøkkelnæring for å nå klimamålene
Innsender mener at byggenæringen har innovasjoner, teknologi og kunnskap om hvordan vi kan være en nasjonal nøkkelnæring for å nå klimamålene (Foto: Pixabay)

Klimakur 2030-rapporten regner nesten ikke med byggenæringen, til tross for at bransjen kan bidra sterkt til dramatiske klimakutt, påpeker Håvard Brekke Bell

  • Bygg

En klimakur er hva landet og verden trenger. Den 1200-sider lange Klimakur 2030-rapporten gir råd for regjeringens klimatiltak, nesten uten å regne med Norges største fastlandsnæring. Bygg- og anleggssektoren og norsk byggteknologi må stå sentralt for at kuren skal virke.

 Håvard Brekke Bell. Administrerende direktør i Catenda.
  Håvard Brekke Bell. Administrerende direktør i Catenda. Foto: ALEX CAPARROS

Vi stusser over at byggenæringen er definert bort fra klimakuren på kort sikt. Bygg- og anleggsnæringen er del av løsningen. Næringen er smertelig klar over at 40 prosent av verdens CO2-utslipp kommer fra oss, men det er skjedd store forbedringer de siste årene gjennom en lang rekke tiltak for miljøtilpassing og reduksjon av klimautslipp.

Byggenæringen i Norge kan allerede i dag ha en dramatisk innflytelse for å nå kuttene som må til. 

Behov for praktiske løsninger

Endring og innovasjon i samspill mellom næringsliv og offentlig sektor er nøkkelord for å halvere ikke-kvotepliktig utslipp og sikre fremtidens ressurser innen 2030. I bygg-, eiendom- og anleggsbransjen skjer det mye på dette området nå. Vi samler oss omkring praktisk orienterte nettverk med bærekraftighet og sirkulærøkonomisk tilnærming, der det handler om å få opp konkrete tiltak og å sikre fart og progresjon.

I hele landet har det i mange år allerede foregått ambisiøse og fremtidsrettede byggeprosjekter som tar i bruk nye prosesser og konkrete løsninger med lokal forankring.

Les også

Powerhouse-prosjektene er gode eksempler på noe som er realisert. Her har næringen gått sammen på tvers og vært pådrivere for praktisk innovasjon som generer nyskaping og praktbygg i Trondheim, Drøbak, Sandvika og Porsgrunn. De produserer mer energi gjennom sitt livsløp enn det som blir brukt til å bygge og drifte bygningene.

Er du i Oslo kan du gå innom Tullinløkka og se på Norges største fullskala ombruksbygg som nå settes opp som et pilotprosjekt i Futurebuilt innenfor kriteriene for sirkulære bygg. Prosjektet drives med utslippsfri byggeplass og gjenbruker alt fra hulldekker fra Regjeringskvartalet til vinduer og toaletter fra rivningsklare bygg rundt om i byen.

Digitalt samarbeid som eksportnæring

Omleggingen Klimakur 2030 legger opp til krever ny atferd, nye forretningsmodeller og en ny arbeidsflyt. Nye måter å samarbeide på og nye partnerskapsmodeller på tvers av sektorer er løsningen, og Norge har allerede et unikt byggteknologi-miljø med kompetanse og skalerbar teknologi.

Norsk byggteknologi bør spille en sentral rolle i de nye verdikjedene som nå skal etableres. Norge har en rekke selskaper som leverer samhandlingsplattformer, digitalisering av eksisterende bygg, kalkulasjonssystemer, virtuell og mikset virkelighet (VR, AR og MR) og kunstig intelligens (AI) og et arbeid innenfor åpne standarder som er verdensledende. Hver for oss og samlet vinner vi stadig nye kunder og nye markeder i utlandet.

Internasjonalt er tilliten til norske produkter og næringsliv høy. Dette er et konkurransefortrinn når det kommer til utvikling og eksport av fremtidens digitale løsninger innenfor byggteknologi. Med relativt enkle statlige insentiver kan vi skape en bærekraftig eksportnæring som skaper verdi i inn- og utland.

Ambisiøs innovasjonskraft

Internasjonalt er det også inspirasjon og kompetanse å hente. I Nederland vurderer regjeringen å gjøre det lovpålagt at alle nye bygninger skal registreres med materialpass, en digital loggbok som beskriver alle materialer i et bygg og gjør dem gjenbrukbare for fremtiden. I København har man gjennom målrettede, offentlige investeringer redusert byens CO2-utslipp med 42 prosent siden 2005, samtidig som de har hatt en betydelig økonomisk vekst. Bouygues Immobilier, en av Frankrikes største eiendomsutviklere, peker på to norske teknologiselskaper når de snakker om hva de trenger fremover: Catenda og norske Spacemaker.

Klimakur 2030 trekker helt riktig fram at gode virkemidler er å stille enhetlige krav i offentlige bygg- og anleggsanskaffelser, men nevner bare i en bisetning at bygg- og anleggssektoren utpeker seg som den sektoren det er lettest å nå med virkemidler, samtidig som det er sektoren med størst potensial for utslippsreduksjoner.

Denne innsikten krever større tydelighet og ambisjoner. Byggenæringen må stå sentralt for at klimakuren skal virke. Næringen har innovasjoner, teknologi og kunnskap om hvordan vi kan være en nasjonal nøkkelnæring for å nå klimamålene.

Les også

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå