BYGG

Bruker norsk ekspertise på tunnelbygging i Tyrkia

16. apr. 2013 - 07:00
Vis mer

KARGI, TYRKIA: Etter to og en halv times kjøretur nordøstover fra Tyrkias hovedstad Ankara, befinner vi oss i et øde fjellområde drøyt 400 meter over havet, der Statkraft bygger et vannkraftverk på 102 MW.

– Det ingeniørmessig mest spennende med dette prosjektet er byggingen av den 12 kilometer lange tunnelen, der vi sprenger fra den ene siden og bruker tunnelboremaskin (TBM) fra den andre siden, sier prosjektdirektør Emre Erdogan til Teknisk Ukeblad.

– I tillegg kommer det menneskelige aspektet. Det er ikke lett å lede 500 arbeidere. Som ingeniør synes jeg det er enklere å forholde meg til tall enn til mennesker, sier Erdogan, som tidligere har jobbet i blant annet Mali og Sierra Leone, der han var med på å bygge den amerikanske ambassaden.

Tyrkias lengste elv

Like ved Kargi-prosjektets leir og anleggskontor er arbeiderne godt i gang med å demme opp Tyrkias lengste elv, Kizilirmak.

Fra magasinet skal vannet renne gjennom en 12 kilometer lang tunnel på ti meter i diameter, til en kraftstasjon med to turbiner og to generatorer som årlig skal produsere 470 GWh. Fallhøyden er på 75 meter.

Kraftstasjonen er plassert ved Boyabat-reservoaret, en kunstig innsjø på 60 kvadratkilometer. Jordskjelvfare er alltid et tema på store byggeprosjekter i Tyrkia og denne kraftstasjonen er designet for å kunne tåle jordskjelv som måler åtte på Richters skala.

En halv kilometer før enden av tunnelen er det en svingesjakt med et basseng som kan romme en halv million kubikkmeter vann. Dette er nødvendig for å sikre at vanntrykket i tunnelen ikke blir for høyt.

Les også: Slik skal de drive Norges lengste togtunnel

Romslig: Når dette bassenget noen hundre meter fra kraftstasjonen er ferdig, vil det kunne romme en halv million kubikkmeter vann.
Romslig: Når dette bassenget noen hundre meter fra kraftstasjonen er ferdig, vil det kunne romme en halv million kubikkmeter vann.

Norsk ekspertise

I nordenden av tunnelen har arbeiderne sprengt seg 800 meter inn i fjellet. Selv om Tyrkia er et land med mange og høye fjell, har landet svært få tunneler.

– I Norge er tunnelsprenging en nasjonal hobby på linje med langrenn. I Tyrkia er vi ikke så avanserte på tunneler. Derfor er det fint at vi kan trekke inn norsk ekspertise på konvensjonell tunnelbygging, sier prosjektdirektør Erdogan.

– Siden februar har vi brukt en trearms data­styrt borerigg. Det er bare å plotte inn mønsteret og så driller den automatisk. Riggen blir den eneste av sitt slag i Tyrkia, sier Erdogan.

I snitt gjør teamet 1,6 sprengninger daglig, men målet er å komme opp i to. Den utsprengte delen av tunnelen får to lag sprøytebetong. Prosjektdirektøren forteller at sprøytebetong som siste dekke i tunneler er en nyvinning i Tyrkia.

Statkraft anslår at åtte kilometer av tunnelen har god geologi, mens de første fire kilometerne, hvor TBM-en borer nå, har dårligere geologi.

Vi er også innom fabrikken som ble bygget for å støpe de 14 000 segmentene som brukes til å sikre deler av tunnelen. Hver ring består av syv betongsegmenter: Seks store på syv tonn, og ett «lite» på to tonn. Segmentene monteres sammen til ringer med plastrør i TBM-riggen.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Trer frem med omstilling som innstilling
Trer frem med omstilling som innstilling

I Tyrkia er TBM blitt brukt i noen metrotunneler, men teknologien er fortsatt ny i bygging av vannkraftverk. Faktisk mente flere tyrkiske ingeniører Statkraft var i kontakt med at hele tunnelen burde bygges ved sprengning.

Les også: Disse tunnelene skal redde Oslo

Det aller helligste

Reisen et par kilometer inn i tunnelen gjør vi i en spesialbuss som kan styres fra begge ender.

Snart kan vi gå ut av bussen og inn i den 160 meter lange TBM-en, som gjør grovarbeidet i tunnelen. Borehodet har en diameter på 9,84 meter. Vi er fremme ved tunnelteknologiens aller helligste!

Ved hjelp av borehodets 63 stålkuttere med en gjennomsnittlig vekt på 183 kilo, graver TBM-en seg fem-seks meter inn i fjellet hver dag i partier der geologien er dårlig. På full kapasitet kan den bore 25 meter inn i fjellet på én dag.

Innvendig er den sylinderformede maskinen et sammensurium av kabler, rør, trapper, passasjer og rom.

– Kontraktøren vår leaser TBM-en med ­reservedeler og support fra den amerikanske produsenten Robbins for 20 millioner euro. I løpet av et døgn trenger maskinen fem timers vedlikehold. Samtidig som den borer, installerer den betongelementene som blir til en tunnel i tunnelen, sier Erdogan.

Massen tas ut av tunnelen på et samlebånd og fraktes deretter med lastebil til et godkjent dumpeområde noen hundre meter unna.

Siden det er bevegelser i fjellet, er et femtitall segmenter skjøvet litt ut av posisjon. Dette kan være tidkrevende å reparere, men er heldigvis ikke et alvorlig problem: Man sprøyter en masse bestående av leirbergarten bentonitt og kuleformet grus inn mellom betongen og fjellet, slik at elementene stabiliserer seg.

– Vi kan fint leve med at betongelementene er noen centimeter ute av posisjon, så lenge de ikke beveger seg ytterligere, sier Erdogan.

Tunnelbygger: – Ingeniører tenker for snevert

Høyeste punkt: Her bygges en 500 meter lang jordfyllingsdam i Kizilirmak-elven. Inntaket til tunnelen som leder til kraftverket bygges i nordenden av dammen. Sørenden får flomløp og fisketrapp.
Høyeste punkt: Her bygges en 500 meter lang jordfyllingsdam i Kizilirmak-elven. Inntaket til tunnelen som leder til kraftverket bygges i nordenden av dammen. Sørenden får flomløp og fisketrapp.

Estetikk for ingeniører

Fra enden av tunnelen vil det etterhvert komme et stålrør på 6,8 meter i diameter, som skal dele seg i to rør på 4,5 meter i diameter, for å lede vannet inn til kraftstasjonen. Kontrollrommet blir i et separat kontorbygg rett ved siden av stasjonen.

Hvis du trodde at ingeniører ikke er opptatt av estetikk, tok du feil. På en kortvegg i kraftstasjonen av rå betong er det malt opp felter med ulike fargeprøver og vi kan bekrefte at prøvene skaper engasjement på byggeplassen.

Kargi-prosjektet koster Statkraft rundt 1,9 milliarder kroner. Av dette brukes åtte millioner på sosiale tiltak som skal legge til rette for et bedre liv for innbyggerne i området, mens 160 millioner går med til kjøp og leie av land.

Administrerende direktør for Statkrafts portefølje i Tyrkia, Steinar Bjørnbet, legger likevel ikke skjul på at selskapet er i landet for å tjene penger.

– Tyrkia har 75 millioner innbyggere og er det raskest voksende energimarkedet i Europa, med en forventet årlig vekst på seks prosent. Landets etterspørsel etter energi vil ligge på 400 TWh i 2020, altså rundt det dobbelte av dagens nivå. Dessuten er energieffektivisering og solceller fortsatt relativt ukjent i landet, sier Bjørnbet til Teknisk Ukeblad.

Avhengig av Iran

Reuters skrev nylig at Tyrkia ønsker å bli ­mindre avhengig av gass fra Iran og Russland, fordi importen er en økonomisk byrde og fordi ­avhengighet er en risikofaktor i seg selv.

Dess­uten kan Tyrkia bli straffet av USA dersom ­landet ikke snart gjør store kutt i importen av gass fra Iran. 70 prosent av Tyrkias energibehov dekkes av importerte energikilder, skriver Reuters.

Ifølge Tyrkias kraftmyndighet Teias, ble 44,7 prosent av Tyrkias energibehov i 2011 dekket av gass, mens 21 prosent var fra vannkraft, 11, 5 prosent fra kull og 16,9 prosent var fra brunkull.

De øvrige små prosentene var fra blant annet vindkraft og brenselolje.

Les også: Her er Norges mest produktive vindturbin

Hjernen til en TBM: Slik ser det ut i kontrollrommet i den 160 meter lange TBM-en som er leaset inn til Kargi-prosjektet.
Hjernen til en TBM: Slik ser det ut i kontrollrommet i den 160 meter lange TBM-en som er leaset inn til Kargi-prosjektet.

Planlegger kjernekraftverk

Tyrkia planlegger å bygge fem kjernekraft­verk, hvorav det første skal bygges av Russland, mens det andre trolig blir bygget av franske aktører. Byggestart for det russiske 1200 MW-kjernekraftverket i Akkuyo i Sør-Tyrkia er i 2015.

Bjørnbet var ansvarlig for etableringen av Statkrafts virksomhet i Tyrkia i 2009, og leder i dag selskapets Istanbul-kontor. Statkraft kjøpte først en portefølje på fem prosjekter i Tyrkia, men solgte to av dem. Den totale investeringen til nå er på 6,2 milliarder kroner.

– I begynnelsen spurte folk hvilken avdeling av Kraft Foods Statkraft er, men nå vet folk i industrien her godt hvilke holdninger vi står for. Det er mange aktører – både lokale og internasjonale. De fleste lisensene er allerede tatt, for det er lett å skaffe seg lisens. Men mange av dem som sitter med lisens har verken penger eller kompetanse til å bygge kraftverk, sier Bjørnbet og legger til at Statkraft ønsker å bli enda større i Tyrkia.

– Vi ønsker å gå for 20 MW-lisenser og høyere. Primært ønsker vi å bygge i nærheten av de anleggene vi har.

Ifølge Intpow, en halvstatlig prosjektorganisasjon for den norske energinæringen, har Tyrkia i dag realisert 43 prosent av sitt vannkraftpotensial og har som mål å ta ut hele dette potensialet innen 2023.

– Er dette et realistisk mål?

– Målet kan virke noe ambisiøst, men tyrkerne har et stort press på seg for å skape sikker energiforsyning. Skal industrien klare veksten og miljøet tas hensyn til, må det inn en mengde fornybar energi i energimiksen. Her kommer i tillegg til vannkraft også vind og sol. Ett av alternativene er utvidet bruk av kullkraftverk, noe vi ikke ønsker, sier Geir Elsebutangen, administrerende direktør i Intpow.

Les også:

Vil produsere hydrogen fra vindkraft  

Her er vindkraft nå billigere enn kull  

Tror på 15 TWh ny norsk vannkraft  

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.