Knockout: Hvis vannkraftbransjens optimisme viser seg å være begrunnet, vil vannkraften sørge for at Norge vinner sertifikatkampen mot Sverige. (Bilde: Colourbox)

NORSK-SVENSK ELSERTIFIKATMARKED

Tror på 15 TWh ny norsk vannkraft

Vi kan gi svenskene elsertifikat-knockout, tror kraftbransjen selv.

ELSERTIFIKATER

  • Elsertifikatsystemet fungerer slik at produsentene av fornybar kraft i tillegg til kraftprisen får en inntekt fra salg av elsertifikater.
  • Strømkundene må til slutt betale for elsertifikatene, men den kraftkrevende industrien og enkelte andre kunde­grupper slipper.
  • Markedet skal gi 26,4 TWh ny fornybar kraft i Norge og Sverige innen 2020.

 

Det kommer fram i en omfattende spørre­undersøkelse rettet mot potensielle vannkraft­investorer.

Hvis dette slår til, vil langt over halvparten av de 26,4 terawattimene som Norge og Sverige sammen skal finansiere gjennom elsertifikatmarkedet, bli realisert som vannkraft.

Forskningsprosjekt

Undersøkelsen er laget i forbindelse med et forskningsprosjekt ledet av Høgskolen i Sogn og Fjordane. De har innhentet data som viser at 20 TWh vannkraft planlegges bygget ut innen utgangen av 2020, i tide til å få elsertifikater.

I spørreundersøkelsen går det fram at investorene vurderer prosjekter tilsvarende 72 prosent av det potensielle produksjonsvolumet som «meget» eller «ganske sannsynlig» gjennomført innen utgangen av 2020.

– Litt røft kan man si næringen selv mener at 15 TWh vannkraft har stor eller ganske stor sannsynlighet for å bli realisert, sier senior­forsker Kristin Linnerud ved Cicero, som har ledet arbeidet med spørreundersøkelsen.

Les også: Du risikerer å betale for svensk vind

Seniorforsker Kristin Linnerud ved Cicero. (Foto: Cicero)

Optimistisk

Potensielle investorer for hele 7 TWh vannkraft har svart, og Linnerud mener utvalget er representativt.

Hun tror imidlertid at tallet 15 TWh er litt vel optimistisk, blant annet fordi NVE sier nei til flere småkraftverk nå enn tidligere.

– Men slik optimismen er nå, skjønner jeg veldig godt hvorfor sertifikatprisen ligger så lavt som den gjør og hvorfor kraftselskapene velger å ikke satse på vindkraft, sier hun.

Det gjør at vindkraft ikke vil være lønnsomt de nærmeste årene.

– Men etter hvert som vi nærmer oss 2020 vil summen av kraftprisen og sertifikatprisen på et eller annet tidspunkt trekkes oppover fordi det ikke er mer billig vannkraft igjen. Det ligger imidlertid noen år fram i tid, tror Linnerud.

Les også: Sparte 20 prosent strøm med lavere spenning

Venter på konsesjon

Produksjonspotensialet fordeler seg med om lag en halvpart på småkraft og en halvpart på større kraftverk og opprusting/utvidelse av eksisterende kraftverk.

To tredeler av potensialet er knyttet til prosjekter der man avventer en endelig avklaring fra NVE eller OED.

Optimismen er størst for store kraftverk på over 10 MW og for opprusting og utvidelser av eksisterende kraftverk.

De viktigste barrierene for utbygging oppgis å være investeringskostnader (20% av produksjonsvolumet), strømpriser (12%), eksterne aktører (15%),  plan- og konsesjonsprosessen (17%) og  manglende kapasitet i nett (11%).

– Men for prosjekter tilsvarende 43 prosent av produksjonspotensialet ser ikke næringen at noen form for barrierer vil hindre utbygging, sier Linnerud.

Les også: Krever erstatning for 12 minutters strømbrudd

Overasket

Administrerende direktør Oluf Ulseth i bransje­organisasjonen Energi Norge er overrasket.

– De analysene som har vært kjent hittil har antatt opp mot 7 TWh vannkraft i Norge, og i dette perspektivet er 15 TWh overraskende høyt, sier han til Teknisk Ukeblad.

Lederen i Norsk vindkraftforening (Norwea) Øyvind Isachsen tviler på at 15 TWh vannkraft blir bygget i Norge.

– Men om man lar tallet inkludere vindkraften, er man vel ikke langt unna, sier han.

Les også:

Apple tar patent på iMølle

Rekordstor kraftproduksjon i 2012

Samer vil bygge gigantisk kraftverk