Spenningsreduksjon: Dette utstyret senker spenningen og skal gi både lavere energiforbruk og lengre levetid på elektrisk utstyr. Likevel er Enova skeptisk. (Foto: PSS Energy)
Spenningsreduksjon: Dette utstyret senker spenningen og skal gi både lavere energiforbruk og lengre levetid på elektrisk utstyr. Likevel er Enova skeptisk. Foto: PSS Energy

STRØMSPARING MED SPENNINGSSENKING

Sparte 20 prosent strøm med lavere spenning

Lavere nettspenning kan forlenge levetiden på elektrisk utstyr. Men ekspertisen er skeptiske.

Du tror kanskje at spenningen i stikkontakten din er 230 volt, men det er den sannsynligvis ikke.

Slingringsmonn

Nettselskapene har nemlig et tillatt slingringsmonn på ti prosent, slik at spenningen må være mellom 207 og 253 volt.

Strømkundene som ligger nær en transformatorstasjon vil derfor ofte ha høyere spenning enn 230 volt, mens de som ligger ytterst på linjen vil ha lavest spenning.

– I mange tilfeller er lavspentnettet så dårlig at nettselskapene kjører opp i 250 volt for å kunne gi den siste kunden på linjen høy nok spenning. Og hvis du ligger på et industriområde, er det typisk at spenningen stiger i helgen og etter arbeidstid. Hvis man er så uheldig at man må jobbe på kvelden og natten, ser vi kunder påføres store utgifter til bytte av lys og forkoblinger som normalt ikke er bygget for høyere spenning enn 240 volt, hevder prosjektleder Tor Line i firmaet AC Enko Klima & Energi til Teknisk Ukeblad.

Les også: Strømpris: 44 kroner per kWh

Senker spenningen

Bilforretningen Bertel O. Steen i Stavanger har fått AC Enko Klima & Energi til å installere en enhet på strøminntaket sitt som regulerer spenningen i nettanlegget ned til 212 volt.

– En pc får problemer hvis spenningen er under 207 volt. Vi legger derfor inn en sikkerhetsmargin på 5 volt, slik at kundene med vårt utstyr ligger på 212 volt jevnt og fint døgnet rundt, sier Line.

I tillegg sørger utstyret for at elektriske komponenter automatisk kobles fra strømnettet når de ikke er i bruk, slik at man unngår unødig tomgangsforbruk.

Ifølge Line har tiltaket gitt gode resultater.

– Alle indikasjoner og teoretiske beregninger viser en reduksjon på 19–25 prosent, og da har vi ennå ikke vurdert reduksjonen i tomgangsforbruket, hevder han.

Les også: Frykter enorme strømbrudd etter solkraft-boom

– Sprenger lyspærer

Line sier han har møtt mange frustrerte privatkunder og bedrifter som bor nær en transformatorstasjon og som sprenger lyspærer i stor stil.

– Led-lys er for eksempel utrolig sårbart for høye spenninger. Så før du bytter til led-lys med elektronisk forkobling for å spare strøm, må du sjekke at det tåler 250 volt. Hvis ikke risikerer man samlet sett å måtte bruke mer penger enn før på grunn av vedlikehold av elektronikken, sier Line.

Han tror at mange vil spare like mye på reduserte drifts- og vedlikeholdskostnader som på selve energisparingen.

– Lyspærene får typisk dobbelt levetid, og motorer og teknisk utstyr fungerer mye lenger enn de ellers ville gjort, hevder Line.

Mindre lys

Han medgir at det blir noe mindre lys når spenningen senkes, men mener dette normalt ikke har mye å si.

– Det beste lyset er lyset som kommer utenfra via vinduet. Så når vi senker lyset, har det normalt ingen betydning. Men man skal være obs på at enkelte steder vil det være negativt med mindre lys. Det kan rettes på ved å bytte lyskilde, sier Line.

Ifølge Line er spenningsregulering utbredt i Danmark, og han mener det er ufattelig at det nærmest er ukjent i Norge.

– Problemet har nok vært at slike tiltak ikke har blitt prioritert fordi vi har så lave strømpriser her, sier Line.

Les også: Danmark er helt avhengig av strømimport

Kortere levetidHelge Seljeseth, forsker ved Sintef

Kortere levetid

Sintef-forsker Helge Seljeseth mener imidlertid at det ikke finnes grundig faglig dokumentasjon på at det er mye utstyr på markedet som ikke tåler spenning helt opp til 253 volt.

Han sier det også finnes utstyr og apparater som kan få kortere levetid med spenningssenkning.

– Det er stadig flere elektriske apparater som kompenserer for fallende spenning med å øke strømmen for å holde konstant effekt. For slike apparater vil levetiden faktisk kunne bli kortere på grunn av økte tap og varmgang i utstyret ved høyere strøm, sier Seljeseth.

Sintef-forskeren minner også om at dersom man senker spenningen med ti prosent på for eksempel panelovner eller gammeldagse komfyrer, vil effekten gå ned med nesten 20 prosent (effekt=spenning x strøm).

– Etter spenningssenkning på 10 prosent fra 230 V vil kokeplata på 2000 watt kun gi ca. 1600 watt, påpeker Seljeseth og legger til at dette kan være greit for enkelte apparater, men slett ikke alle.

Elektriske motorer vil eksempelvis bli svakere med hensyn til moment.

Les også: En feil her vil true hele Nordens strømforsyning

Feil lyskilder

I en industrihall med lysutstyr vil man gjerne tilsvarende bruke mindre effekt og få mindre lys.

– Det er helt OK hvis lysmengden man trenger fremdeles er bra nok, men da er jo det en erkjennelse av at man kjøpte unødvendig kraftige lyskilder. Om lysmengden ikke blir nok, må man vurdere om man like gjerne kan bytte ut lysutstyret med mer energieffektive lyskilder, sier Seljeseth.

Han tror imidlertid at løsningen kan egne seg for noen kunder, men ikke for alle.

– En del av dem som eksempelvis er tilknyttet nær transformator, og som dermed ofte har høyere spenning enn nominell spenning, kan nok ha nytte av det. De vil i hvert fall få redusert energiforbruket sitt. Men da må altså besparelsen veies opp mot eventuelle ulemper, sier Seljeseth.

Skeptisk Enova

Enova er også skeptiske til teknologien, og avslo å støtte prosjektet hos Bertel O. Steen i Stavanger.

Enovas områdeleder for ny teknologi, Rune Holmen, vil ikke kommentere den søknaden konkret, men sier han «registrerer at fagekspertisen stiller seg undrende til påstanden om at mye elektrisk utstyr ikke tåler spenningsnivået i Norge».

Videre mener han at potensialet for energisparing ved spenningsregulering generelt er begrenset i Norge.

– En varmeovn som får høy spenning vil avgi mer effekt, og dermed slå seg av tidligere når den er termostatstyrt. Dermed er det ikke sikkert at energiforbruket blir så mye lavere. Det samme er også tilfelle ved for eksempel vifter som skal levere et visst antall kubikkmeter. Om den går litt raskere eller tregere, trenger ikke nødvendigvis å ha så stor betydning for energiforbruket, sier Holmen.

Les også:

– Sparepotensialet er voldsomt

Her henger 1,5 meter is rundt en tynn kraftledning

Slik blir din gamle vedovn renere