En fire meter bred kabelgrøft med omkring 40 grove kabler, lagt side ved side – det var måten de gjorde det på i gamle dager når likestrømmen skulle fram. Bildet er fra byarkivets samling og er tatt i Østre Elvebakke, ifølge byarkivet i 1915. Mannen til venstre på bildet er anleggets ingeniør, og de andre er kabelarbeidere. Kablene er likestrømskabler med kobberkjerne. Selv i dag kan man finne rester etter likestrømstiden i Oslo sentrum. Bygningen helt til venstre er Hausmannsgate 16 og tilhørte Kristiania elektrisitetsverk. (Bilde: Ukjent)
Bildet viser en underjordisk nettstasjon i krysset Bygdøy allé/Elisenbergveien. Bildet er tatt i 1911. (Bilde: Ukjent)
Bildet viser rørabeid i Rosenkrantzgate i forbindelse med dampstasjonen som var der for å produsere strøm. Hafslund har i dag varmesentral for fjernvarme samt understasjon for strømnettet på dette stedet. Bildet er fra 1913. (Bilde: Ukjent)

HISTORISKE STRØMPRISER

Strømpris: 44 kroner per kWh

I 1892.

Hver nordmann bruker i snitt 7781 kWh elektrisk kraft per år.

Norges Banks priskalkulator viser at hvis strømprisen hadde fulgt konsumprisindeksen ville en kilowattime i dag kostet 44,40 kroner. 

Det ville blitt 345 476 kroner bare til privat strømforbruk per nordmann.

750000 kroner i året

Ifølge Statistisk sentralbyrå består den norske gjenomsnittshusholdningen av 2,19 personer. 1892-priser ville da ført til en strømregning på mer enn 756 000 kroner for et års forbruk.

Den prisen ville blitt hard å svelge, og vedfyring hadde nok hatt en større plass i norske hjem. Vi ser også for oss at strømprisene ville spilt en langt større rolle i valgkampen enn de gjør i dag.

Prisfallet på strøm har vært formidabelt. Oslo fikk sin første gatelykt i 1890.  Strømmen kom fra det da nyetablerte Christiania Elektricitetsværks anlegg i Rosenkrantzgaten.

To år senere fikk forbrukerne anledning til å kjøpe strøm. Prisen var da skyhøy, 75 øre per kWh.

Les også:

Slik er du som strømkunde

Norden vil flyte over av kraft  

Subsidiert

Også den gang slapp næringslivet billigere unna. Kun 25 øre måtte de bedriftene betale som brukte strømmen til industriell produksjon. Men selv det var dyrt: Omregnet til dagens priser blir det 14 kroner og 80 øre.

Dagens industriledere kan se på de historiske kraftsubsidiene med drømmende blikk.

På slutten av attenhundretallet betalte industrien kun en tredjedel av hva husholdningene måtte ut med. I dag er subsidiene nesten borte. 

Dramatisk prisfall

Siden 1892 har prisstigningen vært 5819,79 prosent. Denne talleken kan også snus den andre veien.

Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at den gjennomsnittlige strømprisen inkludert alle avgifter og nettleie i tredje kvartal i 2011 var 89,2 øre.

Det tilsvarer en pris på skarve to øre i 1892. Dermed har kraftprisen falt med 98,31 prosent siden elektrisiteten ble innført.

Les også:

Utenlandskabler øker kraftprisene

Nettleien reduseres med 340 kroner

Vil ha flere utenlandskabler og dyrere strøm