Skeptisk: NTE tviler på at hydrogenproduksjon på Ytre Vikna kan redusere behovet for investeringer i nettet. Foto: NTE Holding

HYDROGEN SOM DRIVSTOFF

Vil produsere hydrogen fra vindkraft

 

 

På Ytre Vikna i Nord-Trøndelag står det nå 17 vindmøller, som kan produsere opptil 39,1 MW. Hvis man bruker 1 MW (7 GWh/år) til å lage hydrogen, vil man kunne produsere 144 tonn i løpet av ett år.

Det er nok til å drive 1000 hydrogenbiler eller 20 hydrogenbusser.

Dette kan bli virkelighet allerede i perioden 2016–2020, går det fram i et forprosjekt som har sett på mulighetene for å produsere hydrogen fra vindkraft i Midt-Norge.

Prosjektet er gjennomført av Sintef og NTNU i samarbeid med NTE, Trønder Energi, det trønderske kollektivtrafikkselskapet AtB, Posten og Avinor, og er støttet av Transnova og Sør-Trøndelag fylkeskommune.

Nylig la Sintef-forsker Steffen Møller-Holst fram konklusjonene på et seminar på Lerkendal stadion.

Les også: Foreslår hydrogentog på Nordlandsbanen

Vil unngå nettinvesteringer

Etter 2020 ser prosjektet for seg at hele 115 GWh fra byggetrinn to på Ytre Vikna kan brukes til å produsere 4000 tonn hydrogen, som kan være nok til 100 brenselscellebusser eller 10 000 personbiler.

Det vil redusere CO2-utslippene med rundt 30 000 tonn.

Prisen for hydrogenet ville ifølge Møller-Holst heller ikke bli avskrekkende. En middels stor elektrolysør som produserer hydrogen ved full kapasitet i 90 prosent av tiden, gir 144 tonn hydrogen per år og en hydrogenpris som er konkurransedyktig med dagens bensin- og dieselpriser, ifølge Sintef-forskeren.

Hovedpoenget er at man ved storstilt utbygging av hydrogen i nærheten av vindparker vil slippe å bygge ut så mye kraftnett til vindparkene som man ellers måtte gjøre.

Store planer: Sintef-forsker Steffen Møller-Holst vil gjøre Midt-Norge til storprodusent av hydrogen. (Foto: Øyvind Lie)

Kraftoverskudd

Møller-Holst sier til Teknisk Ukeblad at det kan være andre vindparker som har en beliggenhet som gjør at de egner seg enda bedre for hydrogenproduksjon enn Ytre Vikna, hvor det også planlegges et byggetrinn to på ytterligere 179 MW.

Det er nemlig ventet flere vindparker og et stort kraftoverskudd i Midt-Norge. Sintef-teamet ser for seg at hele 2,5 TWh fra 2020 kan brukes til å lage rundt 50 000 tonn hydrogen.

Rundt 7000 tonn av dette kunne brukes til å drive 200 busser og 50 000 personbiler. Det tilsvarer en tredel av antallet biler i Sør-Trøndelag, og ville redusere CO2-utslippene i regionen med om lag 100 000 tonn.

3000 tonn hydrogen per år kan brukes til å balansere nettet, ved å lage hydrogen av overskuddskraft, og omdanne hydrogenet til elektrisitet igjen når det er behov for det. Tapene her er imidlertid betydelige, så her vil man vurdere hydrogen opp mot andre lagringsløsninger, som for eksempel pumpekraft, sier Møller-Holst.

Les også: Tester ut trådløse el-busser

«Svanemerker» naturgassen

De resterende 40 000 tonnene kan ifølge forprosjektet gå til eksport til kontinentet og Storbritannia via innblanding i naturgassrørledningsnettet.

Rørledningene tar nemlig ikke skade av noen få prosent hydrogen i naturgassen. Hydrogenet brennes sammen med naturgassen hos forbrukerne.

Akkurat hvor mye hydrogen som kan blandes inn er ennå usikkert, men forskere opererer foreløpig med tall på rundt fem prosent.

Sintef-forskeren tror også at innblanding av hydrogen vil sette et «grønt stempel» på naturgass fra Norge, og viser til at politikere på kontinentet, spesielt i Tyskland, er miljøbevisste og trolig vil foretrekke å importere fossil energi med innblanding fra fornybare kilder.

– Jeg tror dette kunne gjøre at europeerne foretrekker norsk gass framfor gass fra for eksempel Russland, hvor det gjerne også lekker ut noen prosent på veien, sier Møller-Holst.

Les også: Her er en serieprodusert brenselcellebil

Skeptisk til Ytre Vikna

Prosjektleder Ragnhild Remmen i NTE Energiutvikling synes hydrogendiskusjonen er veldig spennende i forbindelse med den krevende jobben det blir å bygge kraftnett i årene framover.

– Vi må tenke litt nytt og utnytte de tilgjengelige ressursene og infrastrukturen bedre, sa hun på konferansen på Lerkendal.

Remmen er enig i at Norden ligger an til å gå mot et kraftoverskudd, men advarer mot å se kraftoverskudd i regionen isolert. Kraften selges nemlig ut av regionen via overføringslinjer, blant annet til Sverige. Hun er skeptisk til å bruke Ytre Vikna som case.

– Å starte med vindparker på flere titalls MW blir for heftig. Med dagens hydrogenteknologi er det mer interessant med et testprosjekt på lokal fleksibel bruk av hydrogen som kan gjøre utbygging mulig uten nettoppgradering. Der vi bruker mest penger på nett er jo til den gården som ligger tre mil unna nærmeste boligfelt, der det ofte ligger et lite kraftverk. Dette kan være ting som er enkle å regne hjem, sa Remmen.

– Dagens teknologi på hydrogen er et godt stykke fra å være et reelt alternativ til å ta toppene av større vindparker eller erstatte store nettutbygginger, utdyper hun for Teknisk Ukeblad.

Optimistisk småkraftleder

Småkraftforeningas daglige leder Knut Olav Tveit mener småkraft passer utmerket med hydrogen som energibærer. Han sier det forventes perioder med svært lav kraftpris i fremtiden, og da kan kraften videreforedles til hydrogen.

– Hydrogenproduksjon kan styrke småkraftnæringen. Det kan begrense det skrikende behovet for mer nett. Men det er risiko for den enkelte, så dette krever samarbeid, sa Tveit på seminaret i Tronheim.

Les også:

Om tre år kommer hybridbilen som kjører på luft

Japansk gjennombrudd i jakten på ny energikilde  

Han er landets første boligeier som leverer strøm til nettet