Borregaard tredobler produksjonen av bioetanol. Mandag åpnet de en ny produksjonslinje.
Borregaard tredobler produksjonen av bioetanol. Mandag åpnet de en ny produksjonslinje. (Foto: Ole Martin Kristiansen/Kreer.no)

Borregaard tredobler produksjonen av bioetanol fra trevirke

Borregaard blir størst i verden på bioetanol fra trevirke

Mandag åpnet de en ny produksjonslinje i Sarpsborg, og tredobler produksjonen.

Det har lenge vært et mål for norske myndigheter: Dieselbilene skal over på biodiesel, mens bensinbilene skal over på mer bioetanol. Slik vil man kutte klimagassutslipp fra mineralolje.

Men produksjonen av bioetanol her til lands har vært lav. Mens 75 millioner liter med bioetanol blir omsatt, har produksjonen vært på skarve 6 millioner liter. Men nå har Borregaard fabrikker i Sarpsborg åpnet et anlegg som mer enn tredobler produksjonskapasiteten, til 20 millioner liter i året.

Enesteående anlegg

– Det enestående med dette anlegget, er at vi produserer bioetanol fra trevirke, forklarer kommunikasjonssjef Tone Horvei Berdal i Borregaard til Teknisk Ukeblad (TU)

Administrerende direktør i Borregaard, Per A. Sørlie (t.v) og Klima- og miljøvernminister Ola Elvestuen på befaringen mandag. Foto: Erik Martiniussen

– Slik lager vi avansert biodrivstoff på en måte som ikke konkurrerer med matproduksjon, forklarer hun.

Klima- og miljøvernminister Ola Elvestuen er veldig glad for at det nye anlegget nå åpner.

– Vi trenger mer avansert biodrivstoff. Det gir god klimaeffekt og dette drivstoffet kutter utslippene med 85 prosent sammenliknet med vanlig fossilt drivstoff, sier han til TU.

Et femtitalls personer var invitert til å bivåne åpningen av anlegget i Sarpsborg mandag. Her var stortingspolitiker Ingjerd Schou fra Høyre, Enova direktør Nils Kristian Nakstad, og Gunnar Grini fra Norsk Industri, blant andre.

Ola Elvestuen benyttet anledningen til å løfte blikket ut over den teknologiske nyvinningen:

– Verden er i en alvorlig situasjon. Vi må ha raske utslippsreduksjoner og vi må ha det nå. Selv om vi klarer å begrense den globale oppvarmingen til 1 ½ grad, står vi i fare for å miste 70 prosent av verdens korallrev. Ved to graders oppvarming kan vi miste dem alle sammen. Det er den situasjonen vi er i, sa Elvestuen da han sto utenfor det nye anlegget i Sarpsborg.

– Den eneste måten vi kan begrense den globale oppvarmingen til 1 ½, på, er ved innovasjon og næringsutvikling. Det handler ikke om å sitte stille og skru av lyset, det handler om å ta den muligheten som ligger å få til utslippsreduksjoner, sa han.

Gjenvinner biogass

Administrerende direktør i Borregaard, Per A. Sørlie, kunne smile bredt. Foto: Erik Martiniussen

Verdens største produsenter av bioetanol er Brasil og USA. Men der man i Brasil lager bioetanol av sukkerrør, og man i USA lager bioetanol av mais og korn, skal Borregaards nye anlegg produsere bioetanol av trevirke. St1 har et bioraffineri i Finland som lager biogass av sagflis, men produksjonen ved det anlegget er halvparten av hva de nå kan produsere på Borregaard.

– Det blir jo som et oljeraffineri, hvor du destillerer, men her er det en kokeprosess som skiller bestanddelene i tømmeret, forklarer Berdal.

Trevirket består av omtrent 45 prosent fiber og cellulose, 30 prosent lignin og 25 prosent sukker.

Det er sukkeret man kan lage bioetanol av. Men siden det må 1000 kilo tømmer til for å lage 50 kilo bioetanol, er det nesten umulig å få lønnsomhet i et slikt prosjekt, uten at man samtidig utnytter cellulosen og ligninet, slik Borregaard altså gjør.

– Vi er et avansert bioraffineri. Det er celluloseproduksjonen som har gjort det mulig for oss å starte produksjon av bioetanol, forklarer Berdal.

Borregaard har produsert 6 millioner liter med avansert bioetanol siden 1938. Resten av etanolproduksjonen, 14 millioner liter, har hatt lavere kvalitet (96 prosent) og har ikke vært mulig å bruke i drivstoff. Denne har i stedet blitt brukt i desinfiseringsmidler, lakk og spylevæsker. Nå har man økt avvannings-kapasiteten til å lage 100 porsent rent, avvannet bioetanol, slik at anlegget kan lage 20 millioner liter bioetanol som kan brukes i drivstoff. Det har kostet Borregaard 63 millioner kroner, hvorav 18,9 millioner har kommet i støtte fra Enova.

– Borregaard er verdensledende på bioraffinering. De utnytter alle deler av råstoffet. Det er en av grunnene til at vi har valgt å støtte dem, sier direktør Nils Kristian Nakstad i Enova.

De femtitalls gjestene som besøkte Borregaard mandag, fikk en omvisning på anlegget med buss. Administrerende direktør på Borregaard, Per A. Sørlie, sier at anlegget også utnytter biogassen som blir produsert i fermenteringsprosessen som framstiller etanol. Biogassen blir igjen brukt til avdamping i lignin-produksjonen, en prosess som krever mye energi.

Anne Marit Post-Melby (t.v) i Zero og Gunnar Grini i Norsk Industri, var til stede under åpningen mandag. Foto: Erik Martiniusse

– Vi bruker mye energi til å avdampe dette. Derfor er det en en tilleggserdi at vi nå utnytter biogassen til å produsere varme. Tidligere har vi brukt propangass til det formålet, forklarer Sørlie til TU. TU kommer også i snakk med energisjef i Borregaard, Jostein Røynesdal, og senioringeniør David Vaaler. De to forteller at det nye biogassanlegget, som er bygd i tilknytning til etanolfabrikken, produserer 50 GWh energi i året.

– Det er faktisk et av de største her til lands, sier Vaaler. Vaaler og Røynesland sier at Borregaard også ser på mulighetene for å hente inn enda mer biogass fra andre industrianlegg i Østfold.

– Vi bruker vel 90 GWh energi her på anlegget. I dag sper vi på med LNG for å stabilisere eneriproduksjnen fra biogassen. Men vi ønsker å gå over til 100 porsent biogass, forklarer Røynesland.

Gunnar Grini i Norsk Industri sier Borregaard er langt framme i det som kalles sirkulærøkonomi.

Energisjef Jostein Røynesdal (t.v.) og senioringeniør David Vaaler, i Borregaard. Foto:Erik Martiniussen

­– Det handler om å utnytte ressursene mest mulig effektivt. Og er det noen som har klart det, så er det Borregaard sier han. Han sikter til at Borregaard lager produkter av alle råstoffene i trevirket.

Også Miljøstiftelsen Zero er fornøyd med det nye anlegget.

– Det er viktig å få på plass produksjon av avansert bioetanol i Norge, sier spesialrådgiver Anne Marit Post-Melby til TU.

– Det er ikke noe stor kapasitet i dag, så det er viktig å få opp volumet. Borregaard er et veldig godt eksempel på hvordan ressurser kan utnyttes fra skog. De produserer mange produkter ut over drivstoff, og det er en helhet. Det er et veldig godt eksempel på grønn industri, sier hun.

Borregaard industrien driver bioraffinering av skogprodukter. Foto: Erik Martiniussen 

Miljøvernminister Elvestuen understreker at bioetanol blir viktig i årene som kommer:

– Vi er inne i en elbilrevolusjon i Norge. Likevel må vi bruke biodrivstoff i mange år enda, samtidig som det vil være behov i luftfart og skipsfart. Så vi trenger å få opp mer produksjon i Norge, sier han.

Circle K er den største kjøperen av bioetanol fra Borregaard.

 – Etanol er helt utmerket til innblanding i bensin. Alle biler kan kjøre på bensin som består av 5 prosent bioetanol, sier produktsjef i Circle K, Anders Kleve Svela.

Det eksisterer i dag et produktkrav om å blande inn 5 prosent bioetanol i all bensin. Det har vært foreslått øke andelen til 10 prosent, men forslaget er fortsatt til politisk utredning.

Kommentarer (43)

Kommentarer (43)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå