Men det trengs mer enn et batteri for at bilen, ferga eller flyet skal komme fram. De må bygges med materialer. Er ikke materialene miljøvennlige er ikke bilen det heller. Derfor må det legges til rette for og satses like mye på fremstilling og utvikling av miljøvennlige materialer som det nå gjøres for batteri- og hydrogenproduksjon.
Aluminium er perfekt for fremtidens miljøvennlige fremkomstmidler. Som ansatte ved aluminiumsverk kan vi neppe sies å være helt objektive når vi nå omtaler aluminium som fremtidens metall, men det gjør det ikke mindre sant! Aluminium har fantastisk gode egenskaper. Det er sterkt, lett og formbart, og i tillegg kan det resirkuleres til evig tid uten å miste sin styrke. I Norge har aluminiumsverkene dessuten tilgang på fornybar energi, som gjør norsk aluminium grønnest i verden! En god industripolitikk som styrker aluminiumsindustriens evne til å konkurrere er både god og lønnsom klima- og næringspolitikk.
Stort energiforbruk
Produksjon av aluminium krever mye elektrisk kraft. Samlet bruker de syv aluminiumsverkene i Norge 15 prosent av all strøm som forbrukes i Norge, og fremtidig aluminiumsproduksjon i Norge avhenger av at vi har rikelig med kraft. Hvis vi sammenligner det vi tror er fremtidens kraftforbruk, med planlagt utbygging av ny kraftproduksjon, vil det ikke bli kraftoverskudd. Kraftforsyningen må derfor opp. Hvis ikke mister norsk aluminiumsindustri sitt viktigste komparative fortrinn – lavere kraftkostnader enn de fleste av våre konkurrenter.
Aluminiumsproduksjon avgir CO2-gass som biprodukt. Industrien har ambisiøse klimamål, og arbeidet med den CO2-frie teknologien ELYSIS vil, dersom dette arbeidet lykkes, sørge for at utslippskostnadene blir vesentlig lavere. Den største utfordringen med CO2-kostnader er likevel påslaget disse har på norske kraftpriser. Disse vil bestå selv om vi klarer å kutte utslippene våre. CO2 -påslaget i kraftprisen gir oss såkalte indirekte utslippskostnader til tross for at kraften vi bruker er utslippsfri.
CO2-kompensasjon
Våre konkurrenter i andre land har ikke slike indirekte utslippskostnader selv om nesten 90 prosent bruker kullkraft og gasskraft. Derfor er norske aluminiumsverk avhengige av CO2-kompensasjonen for å forbli konkurransedyktige. Vi trenger derfor en snarlig politisk avklaring på hvordan CO2-kompensasjonsordningen skal innrettes i Norge de neste fem årene. EUs retningslinjer er fornuftige, og vi anbefaler norske myndigheter å følge dem.
Foruten kraft og råvarer, har vi, som alle andre, behov for arbeidskraft. De fleste aluminiumsverkene i Norge ligger i distriktene, på steder som preges av negativ befolkningsutvikling. Til tross for at enkelte av aluminiumsverkene nærmer seg menneskelig pensjonsalder, er verkene en høyteknologisk arbeidsplass, og utviklingen vil ikke gå saktere i fremtiden.
Her lages rent hydrogen fra norsk naturgass
Distriktspolitikk
Behovet for kompetent arbeidskraft er stort, men det blir krevende å tiltrekke seg folk når tilbud som barnehager, skoler og fødeavdelinger legges ned. Det holder nemlig ikke med spennende arbeidsdager hvis lokalsamfunnet ikke kan tilby et godt og trygt liv. Vi trenger en distriktspolitikk som gjør at det finnes nødvendige tjenester der det er industri slik at vi kan tiltrekke oss de beste hodene og dermed fokusere på å gjøre aluminiumsindustrien utslippsfri og konkurransedyktig.
Aluminiumsindustrien har lang fartstid i Norge, og det går godt tross knallhard konkurranse fra land som subsidierer aluminiumsproduksjonen sin. De norske aluminiumsverkene har gang på gang vist at de kan overleve i nedgangstider og tøffe markeder, men fremover ønsker vi å gjøre mer enn bare å overleve. Vi ønsker å vokse og utvikle oss slik at vi kan levere lavutslippsmetall til fremtidens batteri- og hydrogenbiler, og vi er klare for å gjøre vårt!
Vi håper våre myndigheter står rede til å utforme en fornuftig, forutsigbar og vekstfremmende industri-, energi-, klima-, og distriktspolitikk som gjør det mulig for industriveteranene å vokse.
Ber EU snu: – Fare for at de norske målene ikke nås
