Betaler fortsatt for feil og mangler på forskningsfartøyet Kronprins Haakon

Det isgående forskningsfartøyet Kronprins Haakon ble overtatt av Havforskningsinstituttet fra det italienske verftet Fincantieri i 2018. Etter leveringen ble det oppdaget en rekke feil og mangler ved fartøyet.

Havforskningsinstituttet holdt tilbake deler av betalingen, og verftet svarte med å saksøke instituttet i 2019. Saken endte med forlik der verftet betalte 39 millioner kroner.

Likevel var det mange uoppgjorte garantikrav knyttet til feil og mangler ved skipet etter utløpet av garantiperioden. I revidert nasjonalbudsjett for 2021 øker regjeringen bevilgningen med 15 millioner kroner for å dekke resterende kostnader til garantiutbedringer. De samlede kostnadene til utbedring av garantikrav og juridisk bistand anslås til 54 millioner kroner.

«Med denne bevilgningen vil samlet kostnad for fartøyet være 86,4 mill. kroner over prisjustert kostnadsramme», heter det i det revidert nasjonalbudsjett.

Byggekontrakten for forskningsskipet hadde en verdi på 1,4 milliarder kroner.

Grunndesign

Beslutningen om å bygge skipet ble tatt i 2012, og i utgangspunktet skulle det ferdigstilles allerede i 2015. TU omtalte problemene med skipet allerede i 2017.

Problemene begynte kort tid etter signeringen av kontrakten, da verftet mente at «basic design» fra Rolls-Royce var for dårlig til å bygge etter.

Den første utsatte byggestarten skyldtes at de trengte «detail design» før de kunne kutte det første stålet. Kulturforskjeller og språkproblemer ble også trukket fram som årsak til forsinkelsene.

Dagbøter

Under rettssaken i 2019 mente Havforskningsinstituttet blant annet at de hadde krav på å få dekket kostnader knyttet til utskiftning av Geislingerkobling, -hub og aksling. De hevdet at Geislingerkoblingen på skipet ble skadet under rettingsarbeid utført av verftet.

I tillegg krevde de nær 22 millioner kroner i ubetalte dagbøter for forsinkelsene fra september 2017.

Verftet mente at instituttet hadde brutt leveringsavtalen for skipet flere ganger, og at de fortsatte å bryte avtalen ved å holde tilbake 32,6 millioner kroner.

Avbrøt tokt

I juli 2019 måtte fartøyet avbryte et forskningstokt i isen nord for Svalbard etter at boltene i akseltetningen til propellhuset hadde løsnet.

Havforskningsinstituttets rederisjef Per Nieuwaar antok at boltene hadde løsnet på grunn av vibrasjoner som oppsto under isbrytingen.

Skadene ble rettet opp ved å skru til boltene og sikre dem med ekstra loctite, en slags sement for å hindre at at boltene løsner.

Passerer 100 millioner

Den foreslåtte økningen på 15 millioner kroner i årets reviderte nasjonalbudsjett kommer under posten større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, som totalt øker fra 94,9 millioner kroner til 109,9 millioner kroner.

FF Kronprins Haakon har hjemmehavn i Tromsø, men opererer i så fjerne farvann som Antarktis. Fartøyet er 100 meter langt og 21 meter bredt. Det har isbryterklasse som tilsier at det kan gå i 3,5 knop i én meter tykk is. Totalt kan det seile i 65 døgn uten å bunkre.