Hyperloop-teknologien er foreløpig bare på teststadiet, men interessen er likevel stor.
Nå annonserer det ene av de to selskapene som jobber med å utvikle teknologien, Hyperloop Transportation Technologies (HTT), at de har signert en avtale med Slovakia om å "utforske" byggingen av Europas første Hyperloop-system.
Bratislava-Wien: 8 minutter
Målet er å bygge hyperloop-baner mellom Bratislava, Wien og Budapest.
Med full hastighet, altså 1200 kilometer i timen, kan strekningen mellom Bratislava og Wien tilbakelegges på 8 minutter, mens Bratislava til Budapest kan ta 10 minutter.
HTT skisserer også at en teoretisk rute mellom Bratislava og Košice, på hver sin kant av Slovakia, kan unnagjøres på 25 minutter. Med bil tar denne strekningen i dag fire og en halv time.
– Slovakia er en teknologisk leder innenfor bil-, materialteknologi og energiindustrier, mange av de sentrale områdene for Hyperloop-systemet, sier HTT-sjef Dirk Ahlborn i en melding.
- Les også: Slik blir verdens første hyperloop
Hyperloop
Transportteknologi først foreslått av Elon Musk i 2013.
Består av et rørsystem med lavt trykk (ca 100 Pa), hvor en passasjerkapsel drives fremover av lineære induksjonsmotorer og luftkompressorer.
Kapslene flyter på «puter» av luft, ved at komprimert luft pumpes ut fra undersiden av kapselen.
Luft tas inn på fremsiden av kapselen via inntaksvifte. Luften komprimeres og flyttes bak kapselen. En del av denne luften brukes til luftputen som holder kapselen flytende.
Dette skal også løse problemet med luftmotstand, ettersom røret kapselen transporteres i ikke er et rent vakuum.
Fremdrift opprettholdes av eksterne lineære induksjonsmotorer langs røret som dytter kapselen videre når den passerer disse. Statorspolene er montert på røret, mens rotoren er plassert i selve transportkapselen.
Det skal holde med en slik omtrent hver 110. kilometer langs røret.
Systemet reduserer luftmotstand mot passasjerkapselen, og fjerner friksjon fra hjul, slik at den kan transporteres i høy hastighet med lavere energiforbruk enn tog.
Hastighetene kan i teorien komme opp i 1200 kilometer i timen. Det opprinnelige forslaget foreslo at maksimal aksellerasjon skulle være 0,5 g.
Det opprinnelige forslaget ligger tilgjengelig i PDF-form på SpaceX.com.
Nøyaktig hvordan teknologien skal fungere i praksis er ikke kjent, ettersom både Hyperloop Transport Technologies og Hyperloop Technologies begge benytter seg av proprietær teknologi.
I tillegg til å muliggjøre transport, skal en Hyperloop være selvforsynt med strøm via for eksempel vind og sol, og kinetisk bremseenergi.
Banen skal kunne produsere mer strøm enn den bruker.
Kilder: Wikipedia, SpaceX
Gratis å kjøre?
Da han var i Trondheim forrige uke for å snakke om teknologien på Technoport-konferansen, mente han at systemet ville kunne være lønnsomt selv med rimelig lave billettpriser.
På strekningen mellom Los Angeles og San Francisco, som med Hyperloop vil kunne ta 30 minutter, mente Ahlborn at 30 dollar (rundt 250 kroner) billetten ville være nok til å gjøre systemet lønnsomt etter åtte år.
Han lekte også med tanken om at Hyperloop kan bli helt uten kostnad for passasjerene, inspirert av Facebook og Google, som har en infrastruktur som er gratis for brukerne, men som likevel genererer store inntekter.
30 minutter er for øvrig omtrent samme tid som Trondheim-Oslo vil kunne ta med Hyperloop.
Skal bygge testanlegg
– En Hyperloop i Europa vil kutte avstandene betraktelig og bygge nettverk mellom byer på en måte som aldri tidligere har blitt gjort. Et transportsystem av denne typen vil redefinere konseptet med pendling og støtte opp om samarbeid over landegrensene i Europa, sier finansminister Vazil Hudak i Slovakia i meldingen.
Ben Cooke i Hyperloop Transportation Technologies skriver i en e-post til Teknisk Ukeblad at de neste stegene nå blir å peke ut de mest idéelle rutetraséene, og å kartlegge grunnrettigheter og byggekrav langs strekningene.
– Dette er en del av prosessen og støttes økonomisk av Slovakia. Landet er ansvarlig for grunnrettighetene, mens finansieringen gjøres gjennom et offentlig-privat samarbeid, skriver Cooke.
For tiden driver Hyperloop Transportation Technologies landmåling på det planlagte testanlegget i Quay Valley i California.
De har som mål at publikum skal kunne ta i bruk banen mot slutten av 2018.
Hyperloop-planer i Sverige
Konkurrenten Hyperloop Technologies har på sin side planer om å bygge pilotanlegg tre steder i verden, hvor en forbindelse mellom Finland og Sverige via Åland har vært nevnt.
– Vi ser etter de mest interessante stedene å bygge løsningen, og ønsker steder som er åpne for innovasjon og hvor det er mulig å få orden på finansieringen, sa administrerende direktør i Hyperloop technologies, Rob Lloyd, til Sveriges Radio da planene ble kjent tidligere i år.
Hyperloop Technologies håper å starte byggingen mellom 2017 og 2020.
