Hyperloop Technologies ønsker å bygge tre piloter av hyperloop rundt i verden i løpet av noen år. (Foto: Hyperloop technologies)

HYPERLOOP

Vil bygge hyperloop-bane mellom Sverige og Finland

Skal gå i mer enn 1000 kilometer i timen.

Et hurtigtog, eller såkalt hyperloop, som går i mer enn 1000 kilometer i timen, kan bli virkeligheten mellom Sverige og Finland, om alt går etter planen.

Det rapporterer Sveriges Radio.

Åpner konkurranse

Planene er lagt frem av selskapet Hyperloop Technologies, og går ut på å bygge et tog som går gjennom en vakumtunnel og dermed oppnår svært liten luftmotstand.

Toget minner om rørpost, der kapsler med plass til 28 personer flyter på luftputer gjennom et rørsystem med undertrykk i svært høye hastigheter.

Det er Tesla-grunder Elon Musk som eier selskapet, som nå har utlyst konkurranse for å finne den beste tekniske løsningen for toget.

– Vi ser etter de mest interessant stedene å bygge løsningen, og ønsker steder som er åpne for innovasjon og hvor det er mulig å få orden på finansieringen, sier administrerende direktør i Hyperloop technologies, Rob Lloyd til Sveriges Radio.

Hyperloop technologies
Om alt går etter planen kan en av tre pilotprosjekter for hyperloop ende opp mellom Sverige og Finland. Hyperloop technologies

Tre pilotprosjekter

hjemmesiden sin skriver Hyperloop Technologies at det skal gjennomføres en testkjøring i Nevada allerede i januar.

I slutten av 2016 planlegges det å bygge en tre kilometer lang vakumtunnel for å få gjennomført en bedre test.

Når dette er gjort skal det bygges pilotprosjekter tre steder i verden, der Sverige skal være et alternativ, ifølge Lloyd.

– Vi håper å være i gang med byggingen av pilotprosjektene en gang mellom 2017 og 2020, sier han til radiokanalen.

En skisse av Hyperloop-kapselen. Foran ses kompressoren som skal redusere luftmotstanden til kapselen og skaffe luft til luftlagerne som kapselen skal sveve på.
En skisse av Hyperloop-kapselen. Foran ses kompressoren som skal redusere luftmotstanden til kapselen og skaffe luft til luftlagerne som kapselen skal sveve på. Scanpix

Ingen ny ide

Ideen om hyperloop er ikke ny. Det er rundt to år siden Musk presenterte konseptet gjennom et 58-siders whitepaper.

Dokumentet viser, som Teknisk Ukeblad tidligere har forklart, til et system som får framdrift av elektriske lineærmotorer som drives med solenergi, mens selve kapslene utstyres med batteri og elmotor om bord for å drive kompressorer og intercoolere.

I konseptet er lufttrykket i røret 100 pascal, med andre ord en tusendedel av det atmosfæriske trykket ved havnivå. Konseptet tilsier en topphastighet på 1.220 kilometer i timen, tett oppunder lydens hastighet (Mach 0,99).

Musk har tidligere sammenliknet løsningen med et airhockey-bord. Forskjellen er at det i en Hyperloop er kapselen selv som lager luftlageret og ikke rørsystemet den befinner seg inne i. Det blir som om pucken hadde laget luftlageret selv og ikke bordet.