Plogtypen var også påmontert et Vectron-lokomotiv som gjennomførte vintertester i Sverige i 2012. Lokomotivet ble benyttet i ordinær trafikk for å teste vinteregenskapene, men det ble ikke gjennomført egne tester av lokomotivets brøyteegenskaper. (Bilde: Siemens AG)

Toget skulle testes i vinterforhold - sporet av i snøfonn

Siemens-lokomotivet besto ikke akkurat vintertesten.

En dårlig tilpasset plog som skyflet snøen framover i sporet i stedet for å kaste den til sidene var den direkte årsaken til at et godstog sporet av mellom Finse og Haugastøl på Bergensbanen for nøyaktig ett år siden.

Dette var ikke spesielt utfordrende vinterforhold og noe som lokomotivet burde ha håndtert, mener Statens havarikommisjon for transport (SHT) i rapporten som ble offentliggjort i dag.

Testkjøring

Det 430 meter lange og 579 tonn tunge Cargonet-godstoget var på vei fra Bergen til Alnabru på morgenen 9. februar i fjor da det kjørte inn i ei snøfonn øst for Tunga stasjon.

Vectron på vintertesting i Sverige. Også i Finland er lokomotivtypen i ferd med å bli tatt i bruk uten at det ifølge SHT er stilt spesielle krav til plogens utforming og funksjon.
Vectron på vintertesting i Sverige. Også i Finland er lokomotivtypen i ferd med å bli tatt i bruk uten at det ifølge SHT er stilt spesielle krav til plogens utforming og funksjon. Foto: Siemens AG

Toget holdt en hastighet på cirka 73 kilometer i timen da lokomotivet sporet av med tre aksler.

Samtlige vogner holdt seg på sporet og vognstammen var tilkoblet lokomotivet da det kom til ro på Gryta bru etter 33 sekunder og 400 meter.

Den ene om bord, føreren, kom uskadet fra ulykken.

Lokomotivet var av typen Siemens BR 193 Vectron som Cargonet året før hadde satt inn i testkjøring på Bergensbanen for å vurdere om det er egnet for høyfjellsforhold.

Vectron har BO´BO´- akselordning, veier 90 tonn og lengden over buffere er 19 meter.

Dårlige brøyteegenskaper

Lokomotiv BR 193 Vectron som sporet av.
Lokomotiv BR 193 Vectron som sporet av. Foto: Cargonet7SHT

Ifølge SHTs analyse klarte ikke plogen og fronten på Vectron-lokomotivet å fjerne tilstrekkelig snø ut av sporet etter at det traff snøfonna.

På lokomotivet som sporet av, var plogen med en vinkel på 120 grader trukket litt under lokomotivkassen for å oppfylle kravet om fritt koblingsrom som skal være mellom kjøretøy når de er koblet sammen.

Havarikommisjonen skriver at plogens manglende bredde og tilbaketrukne plassering, samt stålets ru overflate, ga en ugunstig virkning på brøyteegenskapene.

På samme måte påvirket stigtrinnene og togvarmekontaktene i underkant av bufferne evnen til kaste snø ut til sidene.

Dette endret plogens geometri. Og ettersom mer og mer snø festet seg foran på lokomotivet, ble fronten nærmest som et brøyteskjær som samlet snøen og kastet denne fremover.

Dermed bygde det seg opp mye snø under fronten av lokomotivet som trolig ble så hardpakket at den ga hjulavlastning, påvirket hjulgrepet og tillot hjulflensene å begynne å klatre.

Har modifisert plogen

Cargonet har to slike lokomotiv på korttidsleie fra Siemens for å teste dem i vinterforhold før en eventuell anskaffelse.

Den nyutviklede plogen til Vectron-lokomotivet.
Den nyutviklede plogen til Vectron-lokomotivet. Foto: Siemens/SHT

– Etter avsporingen tok vi lokomotivene ut av drift fram til snøen gikk. Før de ble satt inn igjen denne vinteren, ble plogene modifisert, opplyser Cargonet-direktør Arne Fosen til Teknisk Ukeblad.

Havarikommisjonen mener også at den nye plogen har bedre snøryddingsegenskaper. I tillegg er fronten på lokomotivet gjort «renere».

Cargonet opererer i dag 50 lokomotiv av ulik alder. Hvor mange nye lokomotiver som skal anskaffes og når er ikke besluttet.

Snøberedskapen

Jernbaneverkets vinterberedskap på høyfjellstrekningen på Bergensbanen (Haugastøl – Myrdal) består av to såkalte Beilhack-maskiner med roterende snøploger som rydder snø og is minimum to ganger om dagen. Disse styres av en snøkoordinator stasjonert på Finse.

Ifølge deres inspeksjoner var det ikke vanskelige framføringsforhold eller spesielt stor snømengde ved avsporingsstedet.

Nattoget fra Oslo til Bergen hadde passert fire timer tidligere uten å melde fra om snøproblemer.

Frykter for plog-kompetansen

Havarikommisjonen påpeker at det er mye kunnskap om snøplogers utforming og funksjon i Norge, ikke minst gjennom årevis med testing og utvikling hos NSB.

SHT benytter avsporingsrapporten til å komme med en advarsel:

– Denne kunnskapen er ikke overført til nasjonale krav eller fremmet som erfaringer eller retningslinjer om vinterdrift på høyfjellstrekninger, skriver kommisjonen som mener det må brukes ressurser på å sikre best mulig forvaltning og formidling av eksisterende kunnskap ved gjennomføring av den pågående jernbanereformen.

Målet er at kunnskapen blir gjort tilgjengelig for alle eksisterende fremtidige jernbanevirksomheter på det nasjonale jernbanenettet i Norge.

Kommentarer (3)

Kommentarer (3)