CV90

Avslører en rekke feil på nye CV90 stormpanservogner

Hydraulikkolje som lekker inn i vogna og gummibelter som ryker.

To CV90 stormpanservogner fra Telemark Bataljon på Tolga under Trident Juncture i fjor høst.
To CV90 stormpanservogner fra Telemark Bataljon på Tolga under Trident Juncture i fjor høst. (Frederik Ringnes/Forsvaret)

Hydraulikkolje som lekker inn i vogna og gummibelter som ryker.

Det er nå tre og et halvt år siden Hæren mottok de første tolv av til sammen 144 nye CV90 stormpanservogner.

Men innfasinga har vært mer problematisk enn det som hittil har vært offentlig kjent.

Det er Aldrimer.no som i en serie artikler denne uka har avslørt feil på de nye kampvognene.

Kort oppsummert handler det om hydraulikkolje som lekker inn i vognrommet og nyutviklede grummibelter som har kortere levetid enn forutsatt.

Vognførere med fotposer

Hæren bekrefter overfor Aldrimer.no at det har vært lekkasjeproblemer i enkelte vogner, dog ikke i så stor skala og med så stor alvorlighetsgrad som nettstedets kilder i brukermiljøet, Panserbataljonen og Telemark bataljon.

For der Hæren sier at hydraulikkolja ikke kommer inn i vognrommet, har Aldrimer.no kilder som sier at de selv har opplevd 10-15 cm væskeansamling i gulvet hos vognfører. Det skal ha blitt et så vanlig problem at vognførere rutinemessig har ikledd seg fotposer for å beskytte seg. De største feilene skal ha oppstått som konsekvens av hydraulikkrør som er sveiset i feil vinkel.

Hæren opplyser at produsenten bærer kostnadene med feilretting, og at dette er et arbeid som fortsatt pågår.

Leopard stridsvogn (t.v) og CV90 stormpanservogn sammen på skytefeltet ved Setermoen da de første nye CV90-ene ble elvert i september 2015.

– Garantisaker blir vurdert fortløpende mellom partene. Forsvarsmateriell, bruker og leverandør har et godt samarbeid i forbindelse med feilretting og garantisaker, skriver Hærens talsperson til Aldrimer.

Også produsenten BAE Systems Hägglunds bekrefter at det har vært «utfordringer», men avviser å gå mer i detalj om problematikken. 

Gummibelter

Ved siden av potensielt helsefarlige feil, har Aldrimer.no også avdekket tekniske problemer som kan være kritisk for stormpanservognenes mobilitet. De nyutviklede gummibeltene skal visstnok ha en tendens til å ryke tvers av i ulendt terreng og har en betydelig kortere levetid enn forutsatt.

Da Teknisk Ukeblad sist besøkte fabrikken i Örnsköldsvik for fem år siden, fikk vi demonstrert blant annet disse gummibeltene. De to store fordelene er HMS og framkommelighet. 

Slik det ble lagt fram, gir gummibeltene bedre framkommelighet, spesielt på snø, bedre akselerasjon og lavere drivstofforbruk. Dessuten gir de langt mindre støy og vibrasjon.

BAE Systems CV90-testvogn som blant annet ble brukt til å teste de nye gummibeltene. Foto: Per Erlien Dalløkken

Ulempen er at når et gummibelte først ryker, er hele beltet ødelagt. På stålbelter skifter de ut døde ledd kontinuerlig.

Men BAE Systems prosjektleder for den norske leveransen beroliget med at de hadde utført verifiserende tester med meget gode resultater som tilsa at levetiden på disse gummibeltene er sammenlignbar med stålbelter.

Det norske forsvaret har brukt gummibelter siden tidlig på 2000-tallet, på oppgraderte M113 og noen få CV90-vogner.Men dette var CV90 Mk I som Norge anskaffet midt på 1990-tallet og som veier 26 tonn. De nye panservognene veier ni tonn mer. Norge ble første nasjon til å ta i bruk gummibelter på CV90 Mk III som veier 35 tonn. 

– Jeg vil si at dette er en «no brainer», særlig nå som gummibeltene er blitt så bra. De sparer vognene for et tonn vekt sammenlignet med stål. Dessuten vil kraftig redusert støy og vibrasjoner forbedre arbeidsmiljøet til soldatene og øke levetiden på sensorer og andre komponenter, sa administrerende direktør Tommy Gustafsson-Rask i BAE Systems Hägglunds til Teknisk Ukeblad da vi traff ham på Setermoen i 2015.

Samtidig er dieselmotoren fra Scania oppgradert med et par turboer og et par liter ekstra slagvolum som øker effekten fra 445 til 595 kW, slik at effekt/vekt-forholdet fortsatt er 17 kW/tonn.

144 vogner til 10 milliarder

De opprinnelige norske CV9030 betegnes som MkI og 104 vogner ble bestilt i 1994. Ifølge BAE stilte Norge tøffe krav til nyutvikling på disse vognene, blant annet evne til å skyte under bevegelse, nattkapasitet og mer beskyttelse i tillegg til mobilitet. 

De 144 norske vognene som ble bestilt i juni 2012 og levert fra september 2015, omtales som CV90 MkIIIb. Denne har tredje generasjon elektronisk arkitektur som blant annet tillater deling av sensordata. Her er det også støtte for integrerte droner samt ubemannet våpenstasjon. På MkIIIb er det grupperingen Kongsberg Defence Systems, Vinghøg og Thales Norway (KTV) som har levert kampsystemer - integrasjon av sensorer, våpen og kommunikasjonsnettverk.

En del av Kampvognprosjektet handlet om gjenbruk: Tårnene på 103 CV90 ble oppgradert med ny innmat og supplert med sju nye, slik at det ble 110 CV90 Mk III med tårn. tillegg ble skrogene fra 34 vogner gjenbrukt på tårnløse varianter. De ville ellers blitt for tunge for drivlinja med den ekstra pansringa.

Her er alle de fem medlemmene i den nye norske CV90-familien, fra venstre: Stormingeniørvogn, stormpanservogn, multirollevogn, oppklaringsvogn og stridsledelsesvogn. Foto: Nils Bjuggstam

Hæren har gått fra å operere én type CV90 til en kampvognfamilie med fem forskjellige medlemmer: Stormpanservogneroppklaringsvogner, stridsledelsesvogner, stormingeniørvogner og multirolle/bombekastervogner. Med en totalkostnad på rundt ti milliarder kroner, er dette en av de største enkeltinvesteringene for Hæren noen gang.

Kommentarer (4)

Kommentarer (4)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå