Overlevering av den første CV90 MkIIIb på Setermoen skytefelt for to og et halvt år siden. Foto: Eirik Helland Urke
Overlevering av den første CV90 MkIIIb på Setermoen skytefelt for to og et halvt år siden. Foto: Eirik Helland Urke

CV90

Nå får de norske kampvognene en raskere og mer slagkraftig oppfølger

De norske CV90-panservognene er snart ikke lenger de mest moderne.

I september 2015 fikk den norske hæren overlevert de første 12 av til sammen 144 nye CV90 stormpanservogner på Setermoen.

Leveransene nærmer seg slutten for det produsenten BAE Systems Hägglunds betegner som kanskje verdens mest moderne kampvogn. Det er en tittel som står for fall når den svenske fabrikken nå gjør klart for en ny generasjon CV90.

Stikkord er kraftigere drivlinje og aktiv støtdemping som gir høyere hastighet og bedre mobilitet, samt bedre beskyttelse og ny elektronikk.

30-40 prosent raskere

CV90 MkIV ble lansert på International Armoured Vehicles (IAV) i London tidligere i år. På tross av navnet er dette den femte generasjonen av kampvogna. Den første het Mk0 og ble laget for Sverige.

Merke fire er resultatet av et internt utviklingsprogram selskapet i Örnsköldsvik på den svenske østkysten har gjennomført for å være klar til kommende kampvognkonkurranser og kravene som vil bli stilt der. En av de første der denne vil være en kandidat, vil være i Tsjekkia.

Drivlinja består av en ny Scania-motor som yter rundt 1.000 hestekrefter, cirka 200 hk mer enn dieselmotoren som sitter i de norske vognene, sammen med oppgradert transmisjon (X300). Vekta har økt fra 35 til 37 tonn, men uten å miste mobilitet  - tvert om:

Den nye panservogna kommer med et aktivt støtdempersystem som både vil gi en mer stabil plattform, tillate høyere hastighet i terrenget og bidra til å redusere slitasje. 

I videoen under, fra testing som BAE Systems og Försvarets materielverk (FMV) gjennomførte i 2015, demonstreres tydelig forskjellen på dagens passive demping til det aktive systemet. Produsenten anslår at dette vil øke hastigheten i terreng med hele 30-40 prosent.

Aktiv støtdemping på nye CV90

Aktiv beskyttelse

CV90 tilhører kategorien som på engelsk kalles «Infantry Fighting Vehicle» (IFV) og var i sin tid blant de første av sitt slag som kunne angripe luftmål. Nå går de foran også på egenbeskyttelse. Som støtdemperne er beskyttelsen aktiv.

Ifølge produsenten er dette den første vestlige IFV-en kvalifisert for å kunne implementere aktiv beskyttelse (APS).

Denne typen ballistisk beskyttelse er montert på en rekke stridsvogner i nyere tid. Det handler kort fortalt om et system som automatisk oppdager trusler og aktiverer mottiltak, gjerne inndelt i to kategorier: «Hard-kill», som ødelegger trusselen, og «soft-kill» som lurer den.

Profilen på norske CV90 merke IIIb er lett å kjenne igjen på Protector-våpenstasjonen som stikker opp. Foto: Eirik Helland Urke

MkIV kommer også med et nytt tårn, som kan leveres ubemannet, og som fortsatt kan tilpasses ulike hovedvåpen (30/40 mm, 35/50 mm og 120 mm) og våpenstasjoner med integrerte panservernmissiler og maskingevær. BAE skriver at våpentårnet og den nye elektronikkarkitekturen legger til rette for ytterligere sensorfusjon og integrasjon av for eksempel «Augmented Reality» (AR, utvidet virkelighet) og autonomi.

Kommunikasjonsdirektør Ola Thorén i BAE Systems Hägglunds sier at Norge kommer til å ha mulighet til å nyte godt av utvikling av delsystemer og ulike teknologier som tas fram i denne versjonen.

– All teknologi er bakoverkompatibel for våre nåværende brukere slik at de løpende kan dra fordel av utviklingen og modernisere sin CV90-flåte slik Sverige, Nederland og Sveits gjør akkurat nå. Dette gjelder alle teknologier, for eksempel aktiv støtdemping, drivlinje og den nye datakapasiteten, opplyser Thorén.

De fem generasjonene

I en ny video gjennomgår Dan Lindell, plattformsjef for CV90 i BAE Systems Hägglunds, kampvognas historie:

Mk0 ble altså konstruert for eget forsvar. FMV stilte i 1986 sju prioriterte krav der de fire viktigste var: Mobilitet, panservern, luftvern og beskyttelse. Dette resulterte i CV9040 som ble levert i perioden 1993-2003.

Det svenske forsvaret krevde også at dette skulle være en modulær plattform - noe som er videreført i de norske CV90-ene der den tidligere homogene CV9030-flåten etter oppgraderinger er blitt til en familie med fem medlemmer: Stormpanservogner, oppklaringsvogner, stridsledelsesvogner, stormingeniørvogner og multirolle/bombekastervogner.

Her er alle de fem medlemmene i den nye norske CV90-familien, fra venstre: Stormingeniørvogn, stormpanservogn, multirollevogn, oppklaringsvogn og stridsledelsesvogn. Bilde: Nils Bjuggstam

Den opprinnelige norske CV9030 betegnes som MkI og 104 vogner ble bestilt i 1994. Ifølge BAE stilte også Norge tøffe krav, blant annet evne til å skyte under bevegelse, nattkapasitet og mer beskyttelse i tillegg til mobilitet. 

CV90 MkII for Finland og Sveits kom i 2003, blant annet med digitalisering. Deretter fulgte MkIII for Nederland og Danmark i 2007 der kravene kort oppsummert dreide seg om bedre overlevelsesevne og ildkraft fra den nye 35/50-mm kanonen med smart ammunisjon (luftsprengning) og fullintegrert stridsledelsessystem (BMS).

De norske vognene som de siste tre årene er blitt levert, omtales som CV90 MkIIIb. Denne har tredje generasjon elektronisk arkitektur som blant annet tillater deling av sensordata. Her er det også støtte for integrerte droner samt ubemannet våpenstasjon.

CV90 sett fra PD-100 Black Hornet Bilde: Thomas Torjussen

På MkIIIb er det grupperingen Kongsberg Defence Systems, Vinghøg og Thales Norway (KTV) som har levert kampsystemer - integrasjon av sensorer, våpen og kommunikasjonsnettverk.

Det norske forsvaret har gitt FLIR UAS (tidligere Prox Dynamics) oppdraget med å utvikle og teste det som kalles «Vehicle Reconnaissance System» (VRS). Her kan nanodronen Black Hornet bidra med umiddelbar situasjonsforståelse og oversikt over hva som befinner seg bak neste bakketopp eller rundt neste hushjørne. Mye av jobben handler om å integrere den flygende sensoren i bms og kampsystem.

Kommentarer (8)

Kommentarer (8)