Ifølge tall fra Nav ligger arbeidsledigheten blant minoritetskvinner på 7,6 prosent. For kvinner med norsk bakgrunn er den mye lavere, bare 2,2 prosent.
Ivana Malovic er en av kvinnene bak disse tallene. Hun fullførte sin doktorgrad i medisinsk biovitenskap ved Universitet i Tromsø i 2010.
Frustrert jobbsøker
Hun har søkt jobb to år og opplever prosessen som svært frustrende.
– Jeg vil gjerne bruke den kompetansen som jeg har jobbet så hardt for. Jeg vil jo ikke være hjemmeværende, sier Malovic.
Hun har bred fokus på cellebiologi og erfaring med ulike eksperimentale teknikker. Hun har også vært lærer i ulike fag som er relevante for hennes doktorgrad.
Stillingsutlysningene som passer til hennes kompetanse er mange, men hun har nesten aldri blitt kalt inn på jobbintervju.
– Mange av mine nærmeste har lurt på hva er det som er galt, hvorfor får ikke jeg jobb. Andre spør om jeg søker i det hele tatt og noen har begynt å spøke om kanskje jeg bør bytte til et norsk etternavn. Men hva slags løsning er det?, sier Malovic.
Les også:
Mangfold til næringslivet
Malovic og andre kvinner skal i helgen delta på seminaret Seema Innsikt, som skal "åpne dører for jenter og kvinner med minoritetsbakgrunn, og gi næringslivet tilgang til flinke arbeidstakere".
– På seminaret vil både kvinner og næringslivet møte hverandre. Det er viktig å etablere slike møtepunkter fordi mange i næringslivet i Norge ikke er klare over hvilken kompetanse som finnes her, sier Loveleen Brenna.
Hun er daglig leder for selskapet Seema, som jobber for at flere minoritetskvinner og jenter får hjelp med å komme seg i arbeidslivet.
Brenna håper at mange vil komme på seminaret til helgen for å få inspirasjon, veiledning og møte toppledere fra næringslivet.
– På seminaret vil det komme flere foredragsholdere med erfaring fra næringslivet og toppsjefer blant annet fra Itera Consulting, Norgesgruppen og Telenor.
– Dette kan være næringslivslederes første møte med 100 jenter med ambisjoner, høy utdannelse og drømmer om å bli arkitekter i sine egne liv. Istedenfor å bruke store ressurser på å hente inn arbeidskraft fra utlandet, vil de møte ressursene som allerede finnes i landet.
Kompetanseprogram
– Jeg synes det er skremmende å høre om at mange minoritetskvinner i min omgangskrets sliter med å finne seg jobb i Norge selv om de har tatt gode utdannelser, sier Betül Çokluk.
Betül holder på å fullføre bachelorgrad i molekylær biologi ved Universitet i Oslo. Planen er å ta en mastergrad videre etter det.
Hun har vært interessert i realfag siden ungdomskolen og ville gjerne studere det mer.
– Hva om man blir ferdigutdannet og forblir arbeidsledig i mange år? Man bruker mye krefter på utdannelse. Man vil ikke sitte i kassa på Rimi og være frustrert og føle at man ikke utnytter sitt fulle potensial. For å unngå at dette skjer med meg er jeg med på Seemas kompetanseprosjekt, sier Çokluk.
Les også:
Slik beholder du ingeniører fra utlandet
Her plukkes de beste it-hodene
Bare snakk om mangfold
– Når kvinner med god utdannelse bruker flere år på å søke etter jobb i Norge og ikke engang blir innkalt på intervju – tenk hva slags signaler det sendes ut da til deres søsken, barn og andre? Det kan ha veldig store ringvirkninger for samfunnet, sier Loveleen Brenna.
Ifølge lederen for Seema er mangfold og ønske om arbeidstakere med ulik bakgrunn noe det ofte høres om i retningslinjer og festtaler hos norske selskaper.
– Men når man spør dem direkte hva er dere gjør for å skape mer mangfold, har ingen gode svar.
Skaffer stort nettverk
Biologistudenten Betül er med på Seemas kompetanseprogram hvor hun gjennom to års oppfølging og en mentor skal komme nærmere drømmejobben.
Initiativtageren Loveleen Brenna sier at til sammen 20 jenter hvert år skal være med på programmet.
– Jentene får en mentor hver som passer til hverandres personlighet, ambisjoner og kompetanse. De skal jobbe sammen i to år med å skaffe seg et relevant nettverk. Det er ofte mangel på nettverk som gjør at de ikke kommer seg videre i arbeidslivet, sier Brenna.
Les også: Dette er toppstudentenes utstillingsvindu
Får ikke engang praksisplass
– Vi får 4-5 henvendelser i løpet av uken fra kvinner med minoritetsbakgrunn som ønsker jobb eller praksisplass hos oss. Etter det vi erfarer er arbeidsledigheten blant minoritetskvinner kvinner ganske høy, sier Fakhra Salimi, leder for MiRA, ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn.
Salimi sier at det er veldig alvorlig at mange av kvinnene ikke en gang får tilbud om praksisplass.
– Diskrimineringen på arbeidsmarkedet er større enn vi tror. Det er store mørketall der ute, sier Salimi.
Les også:
Halvparten jobber overtid uten betaling
Skal lede ingeniørprogram på Discovery Channel
Her plukkes de beste it-hodene
