Hydrogenbilene på Østlandet har vært uten fyllestasjoner siden eksplosjonen på Uno-X-stasjonen i Sandvika 10. juni i år. Før helgen åpnet imidlertid en ny fyllestasjon på Høvik i Bærum. Det er selskapet Hynion som står bak, og stasjonen har vært gjennom en omfattende prosess med godkjenning og testing før den kunne åpne, melder bladet Motor.
Ulf Hafseld og Pål Midtbøen eier og driver Hynion.
– Vi har vært med på dette siden tidenes morgen. Jeg startet med hydrogen i Norsk Hydro i 2004 og Pål har vært med enda lenger. Vi har vært med å bygge opp alle stasjonene til Statoil og Hydro og har drevet i inn- og utland, så vi kjenner teknologien svært godt og har vært med på å bygge opp 15 stasjoner, sier Hafseld til TU på telefon fra hydrogenbilen sin.
Ti millioner dyrere enn planlagt i året: – Teknologiutvikling er alltid vanskelig
Lekkasje vil arte seg annerledes
Eksplosjonen i sommer førte til at Uno-X stengte alle sine stasjoner. Som TU tidligere har skrevet var det en feilmontert plugg på som førte til lekkasje og senere eksplosjon på stasjonen. Hynion-stasjonen er konstruert på en annen måte enn Uno-X-stasjonen, og en eventuell fremtidig lekkasje vil ikke få like alvorlige konsekvenser, ifølge Hafseld.
– Dette er en stasjon som ble bygget av erfarne ingeniører fra Norsk Hydro og Statoil. Den gang la man inn alt man kunne om prosesskunnskap og om hvordan hydrogen oppfører seg i designet. Punkt én er at det er veldig luftig - alle ventiler og kompressorer sitter bak et sjalusipanel (perforerte dører) med god gjennomlufting. Det er utgang for hydrogen over og under. Tanken sitter i et svært godt ventilert område.
– Samtidig har vi hydrogendetektor, slik at vi får beskjed om det kommer en lekkasje. Det er også tilfelle for de fire lagertankene vi har plassert på taket. Disse er høytrykkstanker av kompositt fra Hexagon, sier Hafseld.
144 hydrogenbiler
Av de 144 hydrogenbilene som var registrert i Norge på slutten av fjoråret, var 97 registrert i Oslo og Akershus, som er nedslagsfeltet til Høvik-stasjonen. I tillegg til stasjonen på Høvik driver Ruter en hydrogenstasjon for busser på Rosenholm på grensa mellom Oslo og Oppegård. Dagligvaregrossisten Asko har en stasjon i Trondheim som betjener selskapets tungtransportbiler.
De andre Uno-X-stasjonene som ble stengt etter eksplosjonen lå på Hvam i Skedsmo og i Bergen. I tillegg hadde selskapet fått tilagn om Enova-støtte for å åpne flere stasjoner.
Høvik-stasjonen var tidligere drevet av Hafselds forrige selskap Hyop, som gikk konkurs i fjor. Hyop hadde i tillegg en stasjon i Porsgrunn som Hynion har overtatt og som Hafseld har planer om å gjenåpne på sikt. I tillegg drev Hyop en stasjon på Gardermoen, som var nesten identisk med den på Høvik, som Hynion ikke overtok.
– Gardermoenstasjonen ble kjøpt av en annen aktør, men vi er i dialog med ham og ser på om vi kan få åpnet den igjen, i hvert fall for en periode, sier Hafseld.
Bane Nor svarer: Derfor tar det en uke å reparere én sporveksel
– Viktig for hydrogenbilistene
Jan Carsten Gjerløw, seniorrådgiver i Norsk hydrogenforum og styremedlem i Norsk hydrogenbilforening, synes det er gledelig at det er mulig å fylle hydrogen på personbiler igjen, selv om han har solgt sin hydrogenbil.
– Jeg var i sin tid en av Europas første private hydrogenbileiere. Jeg kjøpte min i juli 2015, men så flyttet jeg fra Skedsmokorset til Sandefjord i fjor, så da solgte jeg den. Sandefjord er litt langt fra hydrogenstasjonen, sier Gjerløw.
Han kjøper seg gjerne hydrogenbil igjen om infrastrukturen blir bedre.
— Det viktigste er at de som har kjøpt hydrogenbil får fylt tanken. Det har også vært et ønske fra politikere at vi skal ha hydrogenbiler som et bidrag til å omstille bilparken til utslippsfrie biler. Det er på tide at de som har tatt en risiko og kjøpt hydrogenbil får fylt tanken igjen, sier han.
.png){kind=logo}
.jpg)
Utvider tilbudet
Hafselds plan er å først utvide fyllemulighetene på Høvik før han åpner stasjonen i Porsgrunn.
– Det har vært fullt kjør på stasjonen i Høvik siden vi åpnet. Vi prioriterer å få igang linje to på Høvik, sier han.
Bruker dynamitt for å kunne sende mer strøm i kraftledningen
