Dette så vi nylig med Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedums utfall mot CO2-avgiften under Arendalsuka og hans partikollega Bjørn Arild Gram i NRKs Politisk kvarter 21. august.
Gjentatte angrep på CO2-avgiften skaper tvil rundt eksisterende rammebetingelser, og det blir krevende for bedriftene å gjennomføre ønskede investeringer. Dersom CO2-avgiften ikke blir liggende fast, vil det hindre en omstilling som er nødvendig for å nå klimamålene og opprettholde næringslivets konkurransekraft.
Når klimapolitikk får virke over tid, gir den positive resultater.
Viktig bidrag
CO2-avgiften har vært en norsk suksesshistorie siden 1991 og har blant annet bidratt til at klimagassutslippene fra norsk kontinentalsokkel er betraktelig lavere enn hos konkurrentene i andre land. Avgiften har banet vei for at Norge er verdensledende innen CO2-håndtering. I kombinasjon med andre avgifter og virkemidler har CO2-avgiften også bidratt til Norges eksepsjonelt raske elektrifisering av bilparken.
Norge har komparative fortrinn i hydrogenmarkedet, som nå vokser raskere enn avisoverskriftene gir inntrykk av. De siste årene er det tatt flere investeringsbeslutninger i store deler av landet som bidrar til at tilgangen på hydrogen femdobles i Norge de neste tre årene.
Flere typer skip med hydrogenbaserte drivstoff kommer på vannet om kort tid, og det jobbes også godt med hydrogen til tungtransport, bygg og anlegg, luftfart og industri. Globalt øker investeringene i rent hydrogen ifølge Hydrogen Council med 50 prosent årlig, og ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA) vil det i år investeres for mer enn 10 milliarder dollar. På tross av at forventningene er justert ned sammenlignet med tidligere anslag, anslår DNV i sitt nyeste scenario at det globale markedet vil øke med 100-gangeren mot 2060.
Fortsatt lineær vekst i CO2-avgiften mot 3400 kroner i 2035 vil bidra til at produsenter og sluttbrukere av hydrogen og hydrogenbaserte produkter får forutsigbarhet om når investeringene blir lønnsomme.
Strømpriskrise
De siste årene har vi sett at Russlands struping av gassleveranser til Europa i forbindelse med fullskalainvasjonen av Ukraina har gitt strømpriskrise, med norgespris som resultat. Vi har hatt inflasjon og renteøkninger. I år har blokaden av Hormuzstredet periodevis gitt unormalt høye drivstoffpriser, som resulterte i det midlertidige avgiftskuttet på drivstoff i veitrafikken.
Det er forståelig at politikere ønsker å dempe prisnivået for befolkningen. Men i jakten på å finne nye måter å redusere utgiftene på for velgerne, virker det som om flere har glemt hvorfor CO2-avgiften er viktig.
Kjerne-prinsipp
Torvik-utvalget er tydelig på at økonomisk aktivitet bidrar til negative eksterne effekter, som utslipp av klimagasser. For at den reelle samfunnsøkonomiske kostnaden av all aktivitet skal reflekteres bedre, kreves det offentlige grep. At forurenser skal betale, har derfor vært et grunnleggende prinsipp, og det bør fortsatt være i kjernen av en kostnadseffektiv klimapolitikk.
Investeringer i hydrogen og hydrogenbaserte drivstoff gir ikke bare reduserte utslipp, men også økt redundans i energisystemet i en tid hvor geopolitisk konflikt synliggjør sårbarheter i verdikjedene for fossilt drivstoff. Norge er avhengig av import av diesel, maritim gassolje og flydrivstoff, både til sivile og militære formål.
Vi har forståelse for at det er krevende for politikerne å tenke langsiktig når verden endres så raskt som nå. Men prinsippet om at forurenser betaler, må være førende, selv når den geopolitiske virkeligheten utfordrer oss. Det er nå viktigere enn noen gang at alle stortingspartiene utviser ansvarlighet og holder stø kurs i klimapolitikken.
Reagerer på lav CO2-pris for oljenæringen: – Forurensning på billigsalg
