Norge ligger fortsatt ligger langt bak i arbeidet med å sikre utsatte områder, mener Inge Ryan, tidligere fylkesmann i Nord-Trøndelag og leder for Gjerdrum-utvalget.
– Vi har svært dyktige fagmiljø, spesielt i Trondheim. Men vi har fortsatt for få folk og ressurser til å kunne følge med på alle stedene der det kan gå kvikkleireskred, sier Ryan til Adresseavisen.
Utvalget anbefalte i 2021 at NVEs budsjett til sikringstiltak burde økes fra rundt 300 millioner til 1,5 milliarder kroner årlig. I årets statsbudsjett er det satt av under 700 millioner kroner.
1000 høyrisikosoner
Gjerdrum-utvalget kom med tre klare anbefalinger etter skredet i 2020: Styrket kartlegging og sikring, systematisk overvåkning av erosjon og terrengendringer med nye digitale metoder, og en betydelig økning i NVEs budsjett.
Energiminister Terje Aasland (Ap) understreker at regjeringen har styrket innsatsen, men innrømmer at nivået fortsatt ligger under anbefalingene.
– Vi har allerede fulgt opp Gjerdrum-utvalgets anbefalinger på flere områder, og vi vil fortsette å styrke arbeidet for å sikre samfunnet mot flom og skred, skriver han i en e-post til Adressa.
Stadig nye soner
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har kartlagt over 2300 kvikkleiresoner, hvorav 1000 er vurdert som høyrisiko. Ifølge faggruppeleder Stein-Are Strand i NVE er målet å ha avklart sikkerhetsnivået i alle disse innen 2032.
Strand peker på at antallet soner øker i takt med nye byggeprosjekter.
– Utfordringen er at det stadig meldes inn soner i forbindelse med byggeprosjekter. Dermed er det blitt enda flere soner å avklare siden utvalget kom med sin anbefaling, sier Strand.
Sintef: Dette koster havvind om ti år
