Aker BP har nå fullført boringen av Stangnestind-brønnen, i en av de mest omstridte lisensene i Barentshavet Sørøst, som ble tildelt i 23. konsesjonsrunde.
Foreløpige beregninger av størrelsen på funnet er mellom 1,6 og 2,1 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter med utvinnbar gass. Det er dessuten høyt innhold av CO₂ i gassen.
Oljedirektoratet opplyser at funnet ikke anses å være økonomisk lønnsomt per i dag, men at rettighetshaverne vil vurdere funnet sammen med gjenværende prospekter i utvinningstillatelsen.
Aker BP har tidligere sagt at deres eventuelle videre satsing i Barentshavet avhenger av resultatene av blant annet denne brønnen.
– Barentshavet er ikke et satsingsområde for Aker BP. Videre engasjement her avhenger av resultater fra brønner i 2020 og 2021, sa pressetalsmann i Aker BP, Ole-Johan Faret, til Teknisk Ukeblad for ett år siden.
Bestiller offshore metanolskip i Tyrkia
Avslutningen på letekampanje
Etter at Schenzhou-brønnen til Equinor, hvor Aker BP er partner, viste seg å være tørr, er det resultatet fra Stangnestind oljeselskapet vil vurdere sitt videre engasjement i området på. Dette er de to siste brønnene selskapet har forpliktet seg til i Barentshavet, og markerer avslutningen på deres flerårige letekampanje i området.
Nå er det gjort et funn i brønnen, men ikke av kommersiell størrelse. Hvor stort funnet må være for at selskapet skal revurdere satsingen, ville de ikke oppgi på forhånd.
– Det må vi komme tilbake til, da det vil avhenge av reservoarforhold og hva vi eventuelt finner, sa Faret i juni.
Teknisk Ukeblad har bedt om en kommentar fra Aker BP på hvordan de vurderer gassfunnet og den videre satsingen.
Boringen av brønnen startet 31. mai og ble utført av boreriggen Deepsea Nordkapp på oppdrag for Aker BP.
Da boreoperasjonen startet forklarte Faret at målet med undersøkelsesbrønnen er å teste potensialet for hydrokarboner i Ørnformasjonen. Reservoartypen, som er i perm/karbon alder, er tidligere boret lenger vest i Barentshavet på Lopphøgda, men ikke i østlige del som på Stangnestind.
Aker BP anså sannsynligheten for funn som lav, men at brønnen kunne gi viktig geologisk informasjon om bergartene i dette området.
Omstridt område
Brønnen er boret 290 kilometer nordøst for Vardø, og 160 kilometer sør for Korpfjell-prospektet. Også i Korpfjell ble det gjort et lite gassfunn, men heller ikke dette er regnet som kommersielt.
Det var den første brønnen i utvinningstillatelse 858. Stangnestind-prospektet er blant utvinningstillatelsene myndighetene tildelte i 23. konsesjonsrunde i 2016, som er bakgrunnen for det såkalte klimasøksmålet, som Høyesterett behandlet i høst.
Ingen av de fire andre letebrønnene i Barentshavet Sørøst, boret av Equinor, har vært en suksess. Aker BP har også eierandeler i den ene av disse lisensene, hvor det er boret to brønner.
Lisensen som Stangnestind ligger i, PL 858, ligger dessuten innenfor den grensen til iskantsonen som så godt som alle fagmiljøene ønsket, med maksimal isutbredelse lagt til grunn. Dersom regjeringen hadde gått for denne definisjonen, ville Stangnestind-lisensen vært en av i alt åtte som ville havnet innen for sonen. Alle de åtte oljelisensene ble i forkant av tildelingen enten frarådet utlyst eller ilagt restriksjoner av miljøfaglige råd, nettopp på grunn av nærhet til iskantsonen.
For Stangnestind var Polarinstituttets råd at det burde ilegges boretidsbegrensninger, hvor boring ikke burde tillates i perioden 1. januar–30. april.
Regjeringen valgte et annet grunnlag for iskantsonen, til der det i snitt er is 15 prosent av dagene i april, som Stortinget vedtok, og lisensen ligger dermed utenfor det som er den vedtatte iskantsonen.
Forventer at oljeselskap trekker seg ut
Naturvernforbundet mener det nå må bli slutt på oljeleting i Barentshavet.
– Om vi skal forhindre en katastrofal klima- og naturkrise kan vi ikke lete etter mer olje og gass, aller minst i våre mest sårbare områder. Vi forventer at både Aker BP og alle andre oljeselskaper nå trekker seg ut av Barentshavet, sier Pernille Hansen, nestleder i Naturvernforbundet.
Da Aker BP søkte om å få bore brønnen, sendte de, sammen med en rekke andre miljøorganisasjoner, inn et høringssvar hvor de ba om at søknaden ble avslått, av hensyn til natur og klima, og viste til en rekke råd fra miljøfaglige instanser som advarte mot brønnen.
– Denne lisensen burde aldri blitt gitt, noe både vi miljøorganisasjoner og naturfaglige råd har påpekt. Nå er tida overmoden for å droppe olje og gass i Barentshavet, påpeker Hansen.
Sivilingeniør i fysikk blir ny Statkraft-sjef
