Et av Era Groups ni H225-helikoptre mens det fortsatt var i drift, før Turøy-ulykken 29. april 2016.
Et av Era Groups ni H225-helikoptre mens det fortsatt var i drift, før Turøy-ulykken 29. april 2016. (Era Group)

AIRBUS HELICOPTERS SUPER PUMA

– Airbus solgte oss helikoptre med en kjent sikkerhetsfeil

Super Puma-helikoptrene har stupt i verdi.

Turøy-ulykken vil aldri bli glemt for pårørende og nære kolleger til de 13 som mistet livet.

Samtidig er helikopterstyrten for 19 måneder siden fortsatt i høyeste grad med på å prege den internasjonale helikopterbransjen. 

En av verdens største helikopteroperatører, amerikanske Era Group, vier et eget kapittel til H225 Super Puma i sin presentasjon for tredje kvartal

Der kommer det fram at selskapet nå har konkludert med at de aldri vil kunne ta i bruk helikoptertypen igjen.

Som følge av dette har Era nå skrevet ned sine verdier med 117 millioner dollar, tilsvarende cirka 965 millioner kroner, primært knyttet til de ni H225-helikoptrene de har i flåten, men som fortsatt står på bakken.

Mangler rotårsaken 

I kvartalrapporten omtaler Era den norske havarikommisjonens pågående undersøkelse av Turøy-ulykken og funnene som ble presentert i den detaljerte foreløpige rapporten som kom på ettårsdagen for ulykken 29. april.

Era viser også til at norske og britiske luftfartsmyndigheter opphevet flyforbudet i juli i år, og går gjennom noen av de nye og strengere vilkårene som må oppfylles for at flytypene H225 (tidligere EC225LP) og AS332L2 igjen er erklært luftdyktig. De nye kravene beskriver vi i detalj i denne artikkelen.

Havarikommisjonen har foreløpig konkludert med at den utløsende årsaken til Turøy-ulykken var et utmattingsbrudd i ett av åtte planetgir i andre trinn i den episykliske modulen i hovedgirkassa (MGB). 

Det startet med en tannhjulsprekk som gikk til brudd, som igjen førte til girbokshavari med den konsekvens at hovedrotoren løsnet og helikopteret følgelig styrtet. 

Men bakgrunnen for at sprekken oppstod og de mekanismene som deretter fikk sprekken til å vokse, er fortsatt ikke fullt ut klarlagt.

Den såkalte rotårsaken etterlyste også Era-sjef Chris Bradshaw på resultatfremleggelsen, ifølge Flight Global.

Solgt med kjent feil

Ifølge ham har Airbus Helicopters kun kommet fram til nye metoder for å detektere problemene først etter at de har oppstått, snarere enn å rette opp den underliggende feilen. 

Han uttalte at det fortsatt er slik at det mangler sikre og empiriske data som kan si noe om hvordan og hvor fort sprekken vil forplante seg.

Dermed er det slik at Bradshaw stoler mer på Statens havarikommisjon for transport (SHT), som mener at det er umulig å fastslå hvor lang tid det gikk fra den første sprekken oppstod til giret gikk til brudd, enn på flyprodusenten og luftfartsmyndighetene.

Era hevder videre at disse Super Puma-helikoptrene ble solgt med en kjent sikkerhetsfeil, noe produsenten avviser på det sterkeste. 

I en video har Airbus nylig i detalj gått gjennom hvordan de mener Turøy-ulykken oppsto, og hva slags tiltak som er gjennomført i etterkant.

Også da videoen ble vist offentlig for første gang, på Solakonferansen i september, ble produsenten utfordret på hvorfor de ikke gjorde disse tiltakene etter den tilsvarende ulykken med et AS332L2 Super Puma utenfor kysten av Skottland sju år tidligere. Airbus framholder at de etter den ulykken ikke klarte å finne giret som brøt sammen på havbunnen.

Søksmål

Også norsk helikopterbransje fortsetter å etterlyse rotårsaken, det vil si å finne den grunnleggende årsaken til at utmattingsbruddet på giret kunne oppstå og fortsette uhindret og uoppdaget.

– Super Puma har en historikk på 2000-tallet som vil gjøre det utrolig problematisk å ta den i bruk igjen, fastslo John Arild Gundersen som er fungerende leder i Norsk olje og gass' såkalte Aviation Forum (tidligere luftfartsfaglig ekspertutvalg) på Solakonferansen.

Heidi Wulff Heimark, som er sjef for Bristow Norway, konstaterte også at det er svært liten tillit til Super Puma. Verken passasjerer eller oljeselskap vil ha den.

Når det gjelder Era Group, gikk selskapet 21. november i fjor til sak mot Airbus Helicopters, der de krever erstatning for det økonomiske tapet som følge av at helikoptrene ikke kan brukes. Hvor mye som kreves er ennå ikke fastsatt.

Ifølge Flight anslår Bradshaw nå at hvert av deres H225-helikoptre, med en gjennomsnittsalder på sju år, kun er verdt rundt fire millioner dollar. Før Turøy-ulykken ville et slikt Super Puma utstyrt for tilbringertjeneste være verdt fire ganger så mye.

Hvert av disse H225-helikoptrene verdsettes nå til kun fire millioner dollar.
Hvert av disse H225-helikoptrene verdsettes nå til kun fire millioner dollar. Bilde: Era Group

Fram til ulykken var fem av Era Groups maskiner i bruk i USA, tre i Brasil, mens det siste var leid ut til CHC Helikopter Service som brukte det som redningshelikopter med base på Statfjord B.

Airbus Helicopters opplyste i september at det nå er cirka 50 H225 (tidligere EC225LP) og AS332L2 Super Puma som brukes offshore til mannskapsbytte. Dette foregår i Kina og Vietnam.

Kommentarer (3)

Kommentarer (3)