Norsk skipsutstyr selges ut – med ett stort unntak

Livbåter, pumper, gasshåndteringsutstyr, scrubbere, kraner og løfteutstyr.

Det er noen av skipsutstyrsproduktene som nå utstyres med finske eller andre utenlandske logoer.

Spesielt har finske Wärtsilä og MacGregor med Cargotec i ryggen, forsynt seg godt av det norske utstyrsmarkedet de siste 10–15 årene.

Den utenlandske oppkjøpstrenden startet imidlertid enda tidligere. Spesielt to transaksjoner og etterfølgende begivenheter står sentralt.

Ulstein-Vickers-Rolls-Royce

Alt selges heller ikke ut – noe kjøpes også hjem.

For å ta det siste først:

Tidlig på 2000-tallet ble store deler av Ulstein-gruppen solgt til britiske Vickers og deretter til Rolls-Royce. Det gjaldt ikke minst skipsdesign og propeller og thrustere. Fra 1. april er Rolls-Royce Marine tilbake på norske hender. Da overtok Kongsberg Gruppen formelt selskapet og de 3.600 ansatte. Rundt 1.600 av dem er ansatt i Norge, og en god del i Finland.

Produktspekteret er også langt videre med mer systemer og software og ikke så mye stål og skruer. Kongsberg Gruppen vokste fra ca. 7000 til over 10.000 ansatte.

Finsk vekst

Det siste året har Cargotec med hovedkontor i Helsingfors, vært svært aktive og utvidet porteføljen med norske selskaper. Selskapet hadde i 2018 nesten 12.000 ansatte og en omsetning på 3.300 millioner euro (32,7 milliarder kroner.)

Siste kjøpsobjekt var TTS Group. Cargotec fikk godkjent kjøpet nå i august. TTS Group, med hovedsete i Bergen og over 900 ansatte, levere flere typer lasthåndtering, både kraner, skipsheiser, ramper og annet løfteutstyr.

TTS Group er blitt til gjennom oppkjøp av en rekke mindre norske utstyrsprodusenter med kjente merkenavn. Blant dem er deler av tidligere Kvaerner Ships Equipment/Hamworthy, Hydralift, LMG-kraner, Mongstad Engineering og Norlift, for å nevne noen.

Pusnes og Rapp

Cargoec og datterselskapet MacGregor har de siste årene sikret seg merkevarene Pusnes og Rapp Marine.

Ser vi litt lenger tilbake i historien, har finnene også sikret seg Hydramarine og Vestnorsk Hydraulikkservice. Finnene har også gjort et godt innhugg i svensk lasthåndtering, om enn litt mer landbaserte Kalmar og HIAB.

Cargotec ble virkelig store i 2005 da MacGregor ble kjøpt opp fra svenske Industri kapital.

MacGregor ble opprinnelig bygget opp av to britiske brødre, Robert og Joseph MacGregor, på 1920-tallet. De utviklet og patenterte dekksluker i stål som enkelt kunne fjernes og stues bort for å gi god plass for lasting og lossing. Via både finske og i perioder svenske eiere, utvidet selskapet produktspekteret og fusjonerte med andre selskaper.

Kværner-Aker-Røkke

Det som kanskje har skapt størst omveltning, har sitt utspring i begivenheter på 1990-tallet og kulminerer på 2000-tallet med Kjell Inge Røkke og Aker.

Den tidligere industrikjempen Kværner og dets datterselskap Kvaerner Ships Equipment, vokste og ble store også i internasjonal målestokk på 90-tallet.

Mye av veksten skyldtes oppkjøp av mindre selskaper samt fisjonering av egen teknologi knyttet til egen skipsbygging, blant annet gassteknologi (LPG, LNG).

Etter turbulente tider og et lite vellykket forsøk på å erobre verden fra nytt hovedkontor i London fra 1996, kom selskapet i spill og ble tidlig på 2000-tallet overtatt av Kjell Inge Røkkes Aker-system. I oppryddingsaksjonen ble Kvaerner Ships Equipmentdelvis stykket opp og solgt ut, blant annet til britiske Hamworthy.

Diesel-vekst og skipsdesign

Wärtsilä er verdenskjent for sine dieselmotorer. I 1986 kjøpte giganten opp selskapet bak den norske suksessmotoren Wichmann. 12 år seinere selges den siste Wichmann-motoren, men Wärtsilä gir ikke opp Norge.

Ut fra Rubbestadneset vokser Wärtsila ut over på 1980- og 90-tallet med ror, propeller, gir og komplette framdriftssystemer. Rester av Aker Kværner kjøpes opp i 2006 og to år etter kjøpes skipsdesignerselskapet Vik-Sandvik.

I 2011 kjøper Wärtsilä opp Hamworthy, som i Norge i stor grad besto av tidligere gass- og prosessteknologidivisjoner fra Kværner og scrubberteknologi i Moss.

Pumpehegemoniet som forsvant

Norsk pumpeteknologi har ligget noen hestehoder foran i årtier. Eureka-pumper var i mange år et begrep. Eureka er for lengst historie og forsvunnet ut av det som var det opprinnelige Kværner.

Nå er også de kjente Bergens-pumpene til Frank Mohn eid av svenske Alfa Laval. I 2014 la Alfa Laval 13 milliarder kroner på bordet og overtok Frank Mohn og Framo-merkenavnet.

Livbåthjelp fra Østerrike og Danmark

Det er imidlertid ikke bare de store «gutta» som kjøper og selger. Riktignok kan Jens Ulltveit-Moe sies å være blant «gutta». Han sikret seg livbåtprodusenten Schat-Harding på 1990-tallet, men solgte seg ut i 2013. Schat-Harding i Rosendal ble solgt til oppkjøpsfondet Herkules. Fondet kombinerte kjøpet med en fusjon av Noreq, som produserte og solgte kraner, daviter, livbåter, redningsbåter og annet redningsutstyr i 2013.

I forbindelse med 2013-salget, uttalte Ulltveit-Moe at kombinasjonen Schat-Harding og Noreq var god og at Herkules ville bli en god eier som sikret videre vekst fra en norsk base. Det holdt i tre år.

Herkules solgte så det fusjonerte selskapet til østerrikske Palfinger i 2016.

Norges paradegren – livbåter – er ikke lenger noen norsk paradegren. Aksjene er i hvert fall ikke i norsk eie lenger.

I fjor gikk også Norsafe ved Arendal over på utenlandske hender. En familieeid bedrift ble overtatt av en annen familieeid bedrift. Norsafe har slitt økonomisk noen år og var ute etter nye investorer. Redningen ble danske Viking, som mange kjenner som leverandør av redningsflåter til skip verden over. Norsafe har produsert livbåter siden 2003 og levert over 28.000. Da familieeide Viking overtok Norsafe, hadde selskapet 800 ansatte i 13 land. Viking vil etter planen satse videre på Arendals-bedriften.

Made in …?

Det er ett fellestrekk ved de fleste overtakelser. Bedriftene forblir i all hovedsak der de allerede er – og får en større familie og flere tentakler ut i verden. Det vil som regel bety økt salg av skipsutstyr og gjerne vekst.

Med andre ord: Det står fortsatt «Made in Norway».

…

Noen nevnt, mange glemt. Kom gjerne med tilbakemeldinger og utfyllende opplysninger og lister. Send til tore.stensvold@tu.no.