Maritim stortingsmelding: Lover grønnere og digital skipsfart

«Grønnere og smartere – morgendagens maritime næring» er den lovende tittelen på stortingsmeldingen regjeringen la fram fredag 4. desember.

Den blir møtt med litt avventende positiv holdning. St. meld. 10 (2020-2021) er ingen kioskvelter.

Regjeringen håper at satsingen på grønnere skipsfart ikke bare skal redde den maritime næringen, men også en mer bærekraftig nasjonal økonomi. Hvis 2020 indikerer hvor lista ligger, kan næringen vente seg i overkant av 700 millioner kroner i året. Det var nemlig 735 millioner kroner som ble bevilget til den grønne omstillingen i 2020. For cirka en tredjedel av en Stortingsgarasje i året, skal skipsfarten bli grønnere og økonomien blomstre bærekraftig.

Tre områder er prioritert:

• utviklingen av en norsk grønn skipsfartsnæring
• digitalisering av norsk maritim sektor
• videreutvikling av norsk maritim kompetanse

Skulle ikke dette være nok for å nå hovedmålene og å halvere klimagassutslippene fra innenriks sjøfart og fiske fra 2005 til 2030, holdes døra på gløtt for å utrede nye virkemidler. Det initiativet kommer næringen til å gripe med glede. Den sitter ikke og venter med henda i fanget.

Mange av de politiske trekkene i meldingen er allerede kjent gjennom revidert statsbudsjett, koronapakker og denne ukas budsjettforlik med Fremskrittspartiet. Meldingen må ses i sammenheng med stortingsmeldingen om en klimaplan for 2021-2030.

Målene om null- og lavutslippsferger er en forlengelse av vedtatt strategi og nullutslipps hurtigbåter fra 2025 var lekket på forhånd i forbindelse med klimaplanen. Nullutslippskrav blir faset inn for havbruk fra 2024.

Ingen særskilte krav til offshoreflåten

Den store offshoreflåten er det så langt ikke stilt særskilte krav til, men regjeringen lover å komme tilbake til det i 2021. Så langt er det ikke sikkert regjeringen går, men Frp fikk lagt inn 150 millioner kroner til vrakpant for gamle offshorefartøy i budsjettforliket. Maritimt Forum har foreslått å bygge om hele flåten til hybrid drift. Det ville temmelig raskt skapet arbeid ved flere verft og bedrifter langs kysten.

Det er positivt at regjeringen vil legge vekt på klimakrav ved offentlige innkjøp av sjøtansporttjenester. Det har næringen etterspurt lenge.

Den digitale satsingen kommer i form av å vise til hvordan Kystverket har bidratt med testarenaer for autonomi og Sjøfartsdirektoratet lager et tilpasset regelverk. Fo å komme vider vil regjeringen «fortsette å legge til rette for økt digitalisering i maritim næring gjennom å kartlegge næringens behov, styrke maritime cybersikkerhetskapabiliteter og øke fokuset på digitalisering i maritim utdanning og forskning, utvikling og innovasjon».

Begynner å synke inn

Regjeringen påpeker at kombinasjonen av gode virkemidler til teknologiutvikling og krav til lav- og nullutslipp har en dobbel effekt: Det reduserer utslipp i Norge og det hjelper den maritime næringen til å utvikle teknologi og produkter som er ettertraktet utenfor landets grenser.

Det ser ut som om budskapet fra næringen begynner å synke inn: Det er strenge utslippskrav som får industrien til å presse seg til det ytterste og finne fram til løsninger. Med støtte og bevilgninger både til forskning og via Enova, kan en løsningsorientert og framoverlent næring utrette mye. Fyll på med godt utdannede og miljøbevisste mennesker, så kan næringen oppfylle tittelen på meldingen: Grønnere og smartere – morgendagens maritime næring.