Flyfoto av Marintek på Tyholt med de nye Ocean Space-byggningene inntegnet. (Foto: Snøhetta/Marintek)

NORWEGIAN CENTER OF EXPERTISE OCEAN SPACE

Vil gjøre dette til Norges fremste senter for havteknologi

Trøndelagsbedrifter skal forene marine krefter.

NCE:

  • NCE-programmet retter seg mot dynamiske næringsklynger, som har etablert systematisk samarbeid og har potensiale for vekst i nasjonale og internasjonale markeder. Innenfor deres respektive sektorer og teknologiområder, skal klyngene ha en nasjonal posisjon.
  • Norwegian Centre of Expertise Ocean Space: Planlagt klynge for teknologibedrifter i Midt-Norge. Skal samle alle segmenter som jobber med havromstilknytning, fra offshore, maritimt, akvakultur, gruvedrift til fornybar energi (havvind, tidevann, bølge- og andre energikidler)
  • Norwegian Centre of Expertise Instrumentation (NCEI): Klynge høyteknologibedrifter i Trondheim med nære relasjoner til fagmiljøene på NTNU, SINTEF og HiST.

Ocean Space Centre

  • Skal bli et internasjonalt ledende kunnskapssenter for havromsteknologi
  • og skal bidra til sikker og miljørobust utnyttelse av havrommet – i samarbeid med industri, forsknings- og undervisningsmiljø og offentlige myndigheter.
  • 5 strategiske satsingsområder:
  • Smart Maritime: Miljøvennlige skip og sikre operasjoner
  • Deepwater: Marine operasjoner og installasjoner på ultradypt vann
  • Arctic:  Bærekraftige operasjoner i nordområdene
  • Renewables: Innovative løsninger for havenergi
  • Seafood: Robuste løsninger for matproduksjon til havs

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

En foreløpig søknad er sendt til Innovasjon Norge om å få opprettet et Norwegian Center of Expertise Ocean Space (NCE havromsteknologi).

Initiativtakerne ønsker å slå sammen kreftene som jobber innenfor maritimt, akvakultur og energi.

Havromslaboratorium

Prosjektet, som skal søke om NCE-status, ledes av Oddvar Aam, tidligere sjef for Marintek. Han ønsker å knytte den nye klyngen tett opp til det planlagte havromslaboratoriet Ocean Space Center som nå planlegges ved Marintek og NTNU.

– En NCE vil være en måte å få industrien til å samarbeide tett opp mot forskningsmiljøene på Sintef, Marintek og NTNU. Vi må få en tett link mellom en bred næringsklynge som alle jobber med teknologi knyttet til havrommet og et nytt laboratorium, sier Aam til Teknisk Ukeblad.

4. februar ga Stortinget sin enstemmige tilslutning til regjeringens langsiktige forskningsplan, der Ocean Space Centre er prioritert. Det kan bety mulig byggestart i 2016 eller 2017.

Les også: Rederiene kaster seg over de ultrastore containerskipene

Flytende teknologi og teknologiflyt

Aam sier at målet er å få til en teknologiflyt mellom alle som jobber med havromstilknyttet teknologi. Det gjelder både olje- og gass, subsea, skip og shipping, fiskeri og havbruk og offshore vindkraft. Mineralutvinning på havbunnen er også i ferd med å bli en ny mulighet.

– Ser vi langt nok fram, vil vi ha aktører som jobber på tvers av de tradisjonelle segmentene. Jeg liker å kalle det havromsoperatører, havromsingeniører og havromsteknologi, sier Aam.

Les også: «Viking Neptun» er det største skipet de har bygget noen gang

Havmerden kan stå langt fra land og gi bedre oppvekstvilkår for laksen.
Utviklingen av en havmerde er et godt eksempel på hvordan offshoreteknologien kan flyte over i et annet segment. Salmar/Ocean Farming

Fra offshore til oppdrett

Oddvar Aam bruker en nyutviklet oppdrettsteknlogi, en havmerde fra Salmar/Ocean Farming som eksempel på teknologiflyt mellom segmenter.

– Prosjektleder Gunnar Myrebøe i Salmar Ocean Farming har tidligere vært sjef for Statoils forskningssenter på Rotvoll i Trondheim og er derfor selv et levende eksempel på teknologiflyt i havrommet, sier Aam.

Merden er testet på Marintek. Modelltesten viste svært gode egenskaper for oppførsel i sjø med signifikant bølgehøyde på fem meter, ifølge Aam.

Les også: Her seiler 100.000 skip

Store aktører

Klyngeprosjektet, som blant annet har Kongsberg, Roxar Emerson, DeepOcean, Fugro og Norbit med seg på laget, har satt som et viktig mål at omsetningen til medlemsbedriftene skal økes.

I prosjektskissen er en dobling av omsetningen til medlemsbedriftene satt som mål i et 10-årspespektiv, samt en firedobling på 20 år.

I 2016 er det over for Trondheims-klyngen NCE Instrumentation, som har rundt 50 medlemmer. Deres tilmålte ti år som NCE er over. Dermed er det duket for en ny klynge, mye basert på NCEI-medlemmer og dels initiert av dem.

– Noe avskalling er naturlig, men det skal mange nye til. Ikke minst ønsker vi å få til et samarbeid med andre store industri- og forskningsaktører som Akvarena og Windcluster, sier Aam.

NCEI-sjef Torbjørn Akersveen sier at alle strategiske avgjørelser i NCEI framover skal underbygge etableringen av et nytt klyngesamarbeid i regionen innen de store næringene.

– Vi mener det er svært viktig for regionen at det finnes innovasjonssamarbeid som stimulerer til kryssdisiplinære koblinger og utvikling av hele regionale leverandørkjeder, sier Akersveen.

Les også: Skrogvinge sparer 30 prosent drivstoff

Havlaboratoriet til Marintek har vært viktig for utviklingen av norsk maritim teknologi. Nye tider stiller imildertid nye krav til laboratoriet fra 1980. Marintek

Invitasjonsbrev

Før nyttår sendte prosjektet ut et brev med invitasjon til å bli med på søknaden. Denne skal leveres i sin endelige form innen  24. april.

I invitasjonen påpekes det at havene dekker to tredjedeler av jordoverflaten og at 80 % av havområdet er dypere enn 3.000 meter. Den gjennomsnittlige havdybden i verden er ca. 3.500 meter og det dypeste punktet ligger på ca. 11.000 meter. Prosjektet mener dette er et viktig bakteppe.

Norge har allerede vist seg som en forgangsnasjon innen sjøfart, fiskeri og havbruk, offshore olje og gass samt ressurs- og miljøforvaltning av havområdene.

«Innenfor de samme områdene har norsk industri og kunnskapsmiljøer vist at de kan være verdensledende på leveranser av utstyr, tjenester og kunnskap. Norske aktører har alle forutsetninger for å kunne lykkes i en industriell utnyttelse og kunnskapsmessig forvaltning av havrommet og kan i et slikt perspektiv ha et globalt potensial til å gjøre en forskjell», skriver prosjektet i innbydelsen.

Les også: Fraktforening advarer: Tørrlast kan bli flytende og senke skip

Adm. dir. Oddvar Aam, Marintek.
Tidligere adm. dir. ved Marintek, Oddvar Aam, leder prosjektet som nå søker om å bli NCE Havromsteknologi. Tore Stensvold

Visjonært i Ulsteinvik

I brevet blir det også referert til et foredrag av NHO-president og Ulstein-direktør Tore Ulstein. Der beskrev han Ulstein-konsernets utvikling fra bygging av fiskefartøy tidlig på 1900-tallet til design og bygging av avanserte offshore service-fartøy til offshorenæringen de siste 40 årene, og hvordan de nå sikter inn på et altomfattende tjenestespekter i et totalt havromsperspektiv det neste århundre.

Oddvar Aam mener det er et godt eksempel på hvordan man må tenke nytt og helhetlig på havrommet.

– Mineralutvinning på havbunnen er et nytt segment der noen store industriaktører allerede er i ferd med å investere i teknologikonsepter. Disse er også i stor grad baser på bruk av kunnskap og kompetanse fra offshore olje- og gassnæringen.

Les også: Ni av de ti mest miljøvennlige skipene i verden er norske

Fornybart

Videre pekes det på IEA-tall om at fornybar energiproduksjon i 2050 vil øke fra 10 til 25 prosent. Av dette vil offshore vindkraft stå for 30 prosent. Det åpner muligheter for ny teknologi og driftskunnskap.

«Den raske teknologiutviklingen innenfor offshore olje og gass gjør at man nå planlegger for såkalte undervannsfabrikker der det meste av prosesseringen vil foregå i moduler montert på havbunnen. Like ens ser vi at oppdrettsnæringen tar fram visjonære løsninger på gigantiske oppdrettsanlegg som kan settes ut i mer væreksponerte områder».

«Disse løsningene er bygd på kunnskapen fra offshore olje- og gassnæringen og den første løsningen som er under utredning er basert på et semi-rig konsept, dvs. halvt nedsenkbar rigg på størrelse med en fotballbane og 50 meter dyp. Dette tilsvarer et volum på ca. 8 ganger dagens løsninger.  Slike løsninger krever både inspeksjon, drifts- og installasjonsrutiner tilsvarende en olje- og gass undervannsfabrikk.»

Les også: Norge har ledet an på LNG-skip. Nå kommer verden etter

NCE Havromsteknologi vil se på hele havrommet  i et helhetlig perspektiv og forene teknologiene fra alle felt. Et tett samarbeid med det nye havromslaboratoriet Ocean Space Center ved Marintek/NTNU er en selvfølge.
NCE Havromsteknologi vil se på hele havrommet i et helhetlig perspektiv og forene teknologiene fra alle felt. Et tett samarbeid med det nye havromslaboratoriet Ocean Space Center ved Marintek/NTNU er en selvfølge. Marintek/Stenberg/Rokseth

Teknologi på tvers

– I et framtidsscenario ser vi for oss at industrielle produkt- og tjenesteleverandører med fokus på operasjoner i havrommet vil kunne operere på tvers av alle de anvendelsesområdene, sier Aam.

NCE Havromsteknologi-prosjektet mener det vil utvikle seg en industri- og kunnskapsklynge som vil spesialisere seg på havromsanvendelser.

Aktørene vil tenke modulært slik at kunnskap og kompetanse kan føre til verdiskaping som gir en kostnadsgevinst for alle, enten det gjelder direkte høsting via bio-prosesser som akvakultur og bio-energi, eller det gjelder de som må penetrere havrommet for å kunne gå ned i geologiske strukturer under havet slik som olje- og gassnæringen.

Les også: Nå er kjempeskipet Pieter Schelte kvitt nazi-navnet

Mulige partnere

NCE Ocean Space ser for seg et tett samarbeid med disse aktørene og forskningssentrene som er etablert og som er under planlegging:

  • Senter for Fremragende Forskning (SFF) AMOS (Centre for Autonomous Marine Operations and Systems) ledet av NTNU.
  • Forskningssenter for miljøvennlig energi (FME) NOWITECH (Norwegian Research Centre for Offshore Wind Technology) ledet av SINTEF Energi AS.
  • Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Smart Maritime ledet av MARINTEK
  • Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Exposed Aquaculture Operations ledet av SINTEF Fiskeri og havbruk AS.
  • Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) MOIS, Marine Operations Center ledet fra Høgskolen i Ålesund med MARINTEK som samarbeidspartner.
  • Ocean Space Centre (OSC) i regi av MARINTEK, SINTEF og NTNU. Denne satsingen rommer kunnskapsoppbygging innenfor alle segmentene i havrommet.
  • Sustainable Arctic Marine and Coastal Technology (SAMCoT). SFI angående arktiske utfordringer ledet av NTNU

    • Centre for Advanced Structural Analysis (CASA). SFI innenfor materialteknologi og strukturer ledet av NTNU

    • Centre for innovative ultrasound solutions for health care, maritime, and oil & gas industries. SFI ledet av NTNU i samarbeid med UiO og Høgskolen i Vestfold.