ENORME VANNRESSURSER: En stor utbygging av Ingafallene i Kongoelven kan forsyne halve det afrikanske kontinentet med elekstrisitet, ifølge kongolesiske myndigheter. (Bilde: International Rivers)
SPED START: Den første utbyggingen av Ingafallene stod klar i 1972, med Inga I. Under halvparten avkapasiteten til kraftverket utnyttes i dag, og kraftverket trenger å rehabilliteres. (Bilde: Alaindg)
HISTORISKE PLANER: De omfattende utbyggingsplanene for Ingafallene i Kongoelven startet i 1945. Grand Inga vil få en totalkapasitet på 40.000 MW. (Bilde: African Energy)

GRAND INGA

Vil bygge verdens største vannkraftverk

Grand Inga-prosjektet kan forsyne halve det afrikanske kontinentet med elektrisitet.

Verdens nåværende største vannkraftverk befinner seg i Kina, heter Three Gorges (Tre kløfter) og har en kapasitet på 22500 MW.

I mange tiår har det imidlertid hersket en våt ingeniørdrøm om å utnytte vannkraftpotensialet i Kongo, Afrikas nest største elv, som har verdens største damkapasitet.

Økonomisk vekst, og dertil økende etterspørsel etter elektrisitet, er årsaken til at kongolesiske myndigheter nå har blåst støv av utbyggingsplanene for Ingafallene.

Grand Inga involverer et kompleks av kraftanlegg med en totalkapasitet dobbelt så stor som Tre kløfter, mer enn svimlende 40 000 MW.

Det tilsvarer kraftproduksjonen til 20 store kjernekraftreaktorer (a 2000 MW).

Les også: – Ny vindturbin produserer seks ganger så mye kraft

Enormt potensiale

Verdensbanken, Den afrikanske utviklingsbanken, teknologer og investorer deltok nylig på et tredagersmøte i Paris. Flere andre låneinstitusjoner har også sagt seg interessert i å bidra i finansieringen av prosjektet.

- Grand Inga-prosjektet vil til slutt kunne forsyne halve det afrikanske kontinentet med elektrisitet, står det i en erklæring etter Paris-møtene.

Den demokratiske republikken Kongo har lyst ut en anbudsrunde for første etappe av utbyggingen av Inga 3, som vil gi en totalkapasitet på 4.800 MW.

Kongos gruvevirksomheter har lenge opplevd kraftmangel, men det er allerede klart at Sør-Afrika vil kjøpe 2500 MW av Inga 3s totalkapasitet.

- Vi har bekreftet vår forpliktelse til prosjektet gjennom å allerede ta høyde for kjøpet i våre budsjetter, sa Sør-Afrikas energi- og vannressursminister, Garrith Bezuidenhoudt, ifølge erklæringen etter møtet.

Les også: Kan produsere nok strøm til en million husstander

2015

Går alt etter planen, stikkes spaden i jorden høsten 2015, i det som kalles Inga 3 Low head (1800), etterfulgt av Inga 3 High-Head (3000 MW).

Inga 3 blir det første av i alt sju utbyggingsfaser til en estimert totalkostnad på 80 milliarder dollar. Tre store aktører har så langt vist interesse for å stå for utbyggingen av første etappe:

  • Kinesiske Sinohydro og China Three Gorges Corp, som driver dagens største vannkraftverk.
  • ACS, Eurofinsa og AEE.
  • Daewoo-Posco-SNC Lavalin fra Sydkorea og Kanada

Utbyggingen av Grand Inga har vært på skisseplanet siden 1945. I 1960 skrev Teknisk Ukeblad om planene for første gang. I en oppfølgingsartikkel i 1961 beskrev Teknisk Ukeblad potensialet i Ingafallene på denne måten:

African Energy
"Kongo lager her en rettvinklet knekk med et fall på 100 m ved flomvannstand og 96 m ved lavvannstand, over en lengde på 26 km. Nedbørfeltet ved fallene er 3,8 mill km2 (d.e. nær 12 ganger Norges areal) med utstrekninger på begge sider av ekvator. De ekstreme vannføringene i årene 1902 - 1957 lå mellom 23.000 og 67.000 m3/s. En midlere vannføring på 40.000 m3/s tilsvarer 36 GW og en årlig ydelse på 315 TWh."

Til sammenligning ble det produsert 148 TWh i Norge i 2012, ifølge SSB-tall.

Les også: Her er vindkraft nå billigere enn kull

Kraftmangel

Til tross for et stort nettverk av elver, utnytter Kongo bare en brøkdel av sitt vannkraftpotensiale, og regjeringen forventer en klar forverring av kraftmangel i årene som kommer. 

Inga I og II ble bygget i henholdvis 1972 og 1982, med en teoretisk kapasitet på 1.400 MW. Men bare rundt en tredjedel av kapasiteten blir utnyttet, i all hovedsak på grunn av politisk uro i regionen, til tross for at færre enn 10 prosent av Kongos 70 millioner innbyggere har tilgang til strøm.

Inga-1 Hydroelectric Dam
Inga I og II ble bygget i henholdvis 1972 og 1982, med en teoretisk kapasitet på 1.400 MW. Men bare rundt en tredjedel av kapasiteten blir utnyttet, i all hovedsak på grunn av politisk uro i regionen, til tross for at færre enn 10 prosent av Kongos 70 millioner innbyggere har tilgang til strøm. SPED START: Den første utbyggingen av Ingafallene stod klar i 1972, med Inga I. Under halvparten avkapasiteten til kraftverket utnyttes i dag, og kraftverket trenger å rehabilliteres. Alaindg

Gruveselskaper holder også igjen produksjonen og utvidelser på grunn av strømmangelen, ifølge Reuters.

Les også: Tror på 15 TWh ny norsk vannkraft

Tidligere forsøk

Det forrige forsøket på å etablere Inga 3 var med et konsortiet Westcorp. Planene strandet primært på grunn av det svært ustabile forretningsklimaet i Kongo, som har vært preget av borgerkrig og korrupsjon i flere tiår.

- Regjeringen vil gjøre alt for å sikre transparens. Det er ingen mulighet for korrupsjon, siden vi blir hjulpet av den afrikanske utvklingsbanken og Verdensbanken, sier Bruno Kapandji Kalala, ifølge Guardian.

Dersom det går mot full utbygging, må eksisterende kraftverk rehabilliteres og flere nye kraftstasjoner må bygges. Kritiske røster innvender at utbyggingen vil sende Kongos allerede store gjeld til nye høyder.

Les også: Sparte 20 prosent strøm med lavere spenning

Lover begrensede inngrep

En stor utbygging av Ingafallene vil ifølge den kongolesiske regjeringen være gunstig fordi Grand Inga, i motsetning til mange andre større damutbygginger, ikke vil kreve at titusenvis av mennesker må flytte på seg for at planene skal kunne realiseres.

Planene skal heller ikke forutsette blokkering av Kongoelven og dermed forårsake store miljøødeleggelser.

Elveleiene rundt Ingafallene er så omfattende og har en fallhøyde på nær 100 meter over en kort distanse, slik at vannet kan ledes inn i en ny stor innsjø uten at det naturlige elveleiet blir forstyrret.

Les også: 

Apple tar patent på iMølle

Slik kan solkraft lønne seg i nord