Bekken Veikleåa ble til en voldsom elv som gikk over sine bredder under storflommen i vår. (Bilde: Scanpix)

FLOM I KVAM

Vil bygge kraftverk for å dempe flommen

Kombinert kraftverk og flomvern.

Oppryddingen etter forsommerens storflom i Kvam i Gudbrandsdalen fortsetter. Da Teknisk Ukeblad nylig besøkte flomområdet, var de fleste av eneboligene på den ene siden av bekken Veikleåa fortsatt forlatt. Det lå løsmasser oppover veggene og inn gjennom vinduene.

Det er innført midlertidig byggeforbud i store deler av Kvam sentrum, før NVE er ferdig med sitt nye sikringsanlegg – trolig om et par år.

Nå har Gudbrandsdalen Energi lansert ideen om et kombinert kraftverk og flomvern oppe i Veikledalen over Kvam, som kan ta unna de verste flomtoppene nede i tettstedet.

Ved å demme opp småvassdraget kan vannmengdene i nedbørsfeltet reguleres.

Må ha "ledig" kapasitet

Professor Knut Alfredsen ved Institutt for vann- og miljøteknikk ved NTNU tror det kan være en god idé.

– Det finnes mange eksempler på magasin som er bygget for flomkontroll, da særlig i utlandet. En forutsetning for att dette skal fungere er at du har «ledig» kapasitet i magasinet idet flommen oppstår, sier professoren.

En forstudie som Sweco har gjort for Gudbrandsdalen Energi, tar utgangspunkt i et kraftverk som skal produsere 28 GWh.

Alfredsen understreker at det er viktig at kraftproduksjonen da ikke prioriteres foran flomsikringen.

– Har du et magasin som blir brukt til flere formål betyr det at du må ha regler som sikrer at slik kapasitet er tilgjengelig til enhver tid, påpeker hydrologiprofessoren.

Les også: Kommuner undersøker ikke flomfaren, forstår ikke flomkart og lar folk bygge i utsatte områder

Her vil et eventuelt vannmagasin over Kvam ligge. Sweco

Gode erfaringer

Erfaringen er at produsentene tilpasser seg en varslet flom ved å tappe magasinene når prognosene viser stort tilsig.

Ekspertene har for eksempel studert effekten vannmagasinene hadde under storflommen i 1995 ved å regne på enkeltanlegg og modellere hele vassdraget.

– Disse viser at kraftverkssystemet hadde en svært viktig reduksjonseffekt på flomtoppen den gangen, sier Alfredsen.

Han vil ikke spekulere i hvordan dette vil bli for et eventuelt kraftverk i fjellet over Kvam, og om det er lønnsomt.

– Det blir selvsagt også en vurdering av andre kostnader inngrepet har opp mot gevinst ved den flomreduksjonen man får til.

Les også: Flomofre kan ha krav på erstatning fra kommunene

Rask behandling?

De to flommene i Kvam i år og i 2011 kan ha kostet samfunnet til sammen over en halv milliard kroner.

Utgående olje- og energiminister Ola Borten Moe lovet tidligere i høst rask behandling av en eventuell konsesjonssøknad, ifølge lokalavisen Gudbrandsdølen Dagningen.

– Vi må få mer vannkraftutbygging. Jeg oppfordrer sterkt om at søknaden om en utbygging her sendes inn så fort som mulig. Det bør aktivt jobbes fram en konsesjonssøknad. Jeg vil ha søknader på gode prosjekter og er glad for dette initiativet. Jeg lover kort saksbehandling, sier Borten Moe til gd.no.

Kraftutbyggingen i Veikledalen er beregnet til 100 millioner kroner. Flomdempingstiltakene vil koste 200 millioner. Uten statlig støtte til flomdempingstiltakene vil anlegget neppe bli lønnsomt.

I forstudien antydes det at dette vil gi en mer permanent sikring enn det pågående sikringsarbeidet.

Les også: Kommuner må kartlegge alle bekker små  

Disse småvassdragene vil kunne bli demmet opp. Sweco

NVEs sikring

NVEs plan for å sikre Kvam mot en 200-årsflom består av flere flomsikringsmurer på 80 meter mellom Storåa og Vetlåa, de to forgreiningene Veikleåa deler seg i når vannet renner gjennom Kvam og ut i Lågen. Det planlegges også fordrøyningsmagasin på to steder øverst i vassdraget.

I tillegg skal det bygges en sperredam for å samle løsmasser som kan føre til ukontrollert oppdemming av bekkeløpet og påfølgende oversvømmelse.

Flomsikringen innebærer også bunnterskler og skråningssikring, samt utvidelse av elveleiet på et spesielt farlig sted, for å hindre erosjon og at elven skal bryte ut av sitt løp.

Den opprinnelige planen hadde vært ute til høring og vedtatt da flommen kom i vår. Flommen i år gjorde at den ble vesentlig endret.

 

Slik vil det bli med en ny dam i fjellet over Kvam. Sweco
Les også:

Opprinnelsesgarantier gjør norsk industri «klimafiendtlig»

Fornybarselskaper trygler Giske om pengehjelp

Vil bygge verdens største vannkraftverk