Vannet er i ferd med å renne unna for denne gang. Norsk naturskadepool melder om skader på bygninger på til sammen 240 millioner kroner.
Klimaendringer med mer ekstremvær vil etter alt å dømme gjøre at vi kan forvente oss flere og større flommer i tida som kommer. Samtidig henger norske kommuner etter med klimatilpasningen.
– Det fortettes. Det bygges nærmere elvene og innsjøene. Vi bygger oss inn i en ny sårbarhet, og klimaendringene vil forsterke eksisterende sårbarheter, sier seniorrådgiver for klimatilpasning, Jonas Vevatne, i Rambøll.
Ikke fornøyd
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap varslet i forbindelse med flommen i forrige uke en grundigere vurdering av om samfunnet er robust nok mot flom.
Da vil det nok en gang bli stilt spørsmål ved om kommunenes planarbeid er godt nok. Riksrevisjonen var ikke imponert da den for en stund tilbake undersøkte norske kommuners arbeid for å sikre samfunnet mot flom og skred.
NVE lager kart over flomsoner, men kommunene skal også gjøre egne undersøkelser – blant annet gjennom lovpålagte ROS-analyser.
Tre av fire kommuner hadde ikke undersøkt flomfaren. Noen hadde i beste fall gamle og utdaterte risikoanalyser.
Les også: Flomofre kan ha krav på erstatning fra kommunene
Dyrere flommer
De internasjonale gjenforsikringsmeglerne i Aon Benfield foretar årlige modelleringer av risikoen ved naturkatastrofer i Norge, i forbindelse med at Norsk naturskadepool gjenforsikrer norske bygninger mot blant annet flom.
Seksjonsdirektør Terje Haug i Norsk naturskadepool i Finans Norge sier at storflommen i 1995 trolig hadde blitt langt dyrere i dag enn den gangen.
– For noen hundre år siden bygde man gjerne tryggest mulig for vær og vind. Nå ønsker man seg nærmest mulig vannet, med best mulig utsikt, sier Haug.
Ikke bare er det en trend med innlandsrivieraer der folk gjerne vil bo langs vassdragene.
– Andre ting er også kostnadsdrivende. Husene er i dag betydelig oppgradert. Ikke minst er kjellerrom oftere innredet, påpeker Haug.
Finans Norge har nå satt i gang et arbeid der ti pilotkommuner skal se hvilken effekt skadedata fra forsikringsbransjen kan ha som kunnskapsgrunnlag i planarbeidet.
– Det er jo den enkelte kommune som til syvende og sist har ansvaret for å hindre utbygging i et flomutsatt område, mener Haug.
Les også: Kommuner må kartlegge alle bekker små
Lære av samferdsel?
Kontrasten til samferdselssektoren er slående, der det nå skjer en hel del.
Statens vegvesen og Jernbaneverket har gått sammen med NVE om å opprette et eget Naturfareprosjekt som blant annet skal gi konkrete forslag om hvordan man skal forebygge storflommene.
Det kan dreie seg om kreative og billige løsninger som kvistdammer som hindrer avrenning ned mot jernbane og veier. Eller større og mer kostbare løsninger som å legge infrastrukturen høyere i terrenget.
Divisjonsdirektør for vann, plan og samferdsel i Sweco, Snorre Lægran, bekrefter økt oppmerksomhet rundt flom i samferdselsprosjekter.
Nå blir det lagt inn 200-årsflom pluss en halv meters sikkerhetsmargin, blant annet i utbyggingen av ny E6 nord for Hamar.
– I og nord for Brumunddal ligger veien nærmest nede i Mjøsa. Vi har måttet løfte veien for å sikre den mot fremtidige flommer, sier Lægran.
Les også: I disse norske byene kan havet synke
Spleiselag
I stortingsmeldingen om klimatilpasning ber regjeringen kommunene kartlegge mindre bekker og vassdrag som ikke NVE har kartlagt.
Seniorrådgiver Jonas Vevatne i Rambøll hadde håpet at stortingsmeldingen var mer konkret, særlig med tanke på hvordan man skal hjelpe kommuner med små ressurser med flomforebygging.
– Noen kommuner er mer utsatt enn andre. Det trengs et spleiselag for det forebyggende arbeidet, hvor også staten tar sin del av ansvaret og regningen, mener Vevatne.
Det er uansett et stykke å gå før den norske forsikringsbransjen ikke har råd til å betale erstatning til norske bygningseiere. Den øvre grensen for en enkelthendelse er på 12,5 milliarder kroner.
Med tanke på at storflommen i 1995 nådde omtrent 1,5 milliarder kroner er dette et «worst case» som er vanskelig å forestille seg.
En spesialmodellering av en real storflom i Gudbrandsdalen og Drammensvassdraget viste at man ikke var i nærheten av å nå «limit».
Les også:
