Kvam i Gudbrandsdalen torsdag i forrige uke. (Bilde: Scanpix)

VÅRFLOMMEN

Flomofre kan ha krav på erstatning fra kommunene

Lom kommune tapte nylig rettsak.

Flere av dem som har fått eiendommer ødelagt av Vannet rammer vei og bane , bør sjekke muligheten for å rette erstatningskrav mot kommunene.

Det mener advokat Christian Wefling. Han vant nylig en sak mot Lom kommune som gjaldt bygging i rasfarlige områder.

– Jeg vil tro at noen av de som har fått ødelagt bygninger, vil få svar fra geologer at det ikke burde vært bygget der, sier han til Teknisk Ukeblad.

Foreldelsesfristen i slik saker er 20 år. Det betyr at de som har fått byggetillatelser de siste 20 år i ras- eller flomutsatte områder kan ha krav på erstatning.

Les også: Bygger og bor vi på feil steder?

Dårlige undersøkelser

Etter plan og bygningsloven kan man ikke bygge på steder der det er fare for ras og flom. Det er kommunene som har ansvar for å påse at denne bestemmelsen overholdes. Bestemmelsen kom for første gang inn i lovverket i 1924.

– I Kvam ble for eksempel flere av husene som nå er skadet, gjenoppbygget i 2011. Mye taler for at det ikke burde vært gitt tillatelse til gjenoppbygging og at undersøkelsene var for dårlige, sier han.

Også Peter Batta, direktør i Huseiernes landsforbund, mener kommunenes ansvar er klart:

– Satt på spissen, dersom de har gitt en byggetillatelse i et flomutsatt område, så er de medansvarlige dersom et hus har rast i elva, sier han.

Les også: Bygger verdens høyeste hus på 90 dager

Vant over Lom kommune

Nylig vant Wefling en sak over Lom kommune og KLP Skadeforsikring som gjaldt bygging i rasfarlig område. Grunneieren som saksøkte kommunen hadde fått byggetillatelse til flere fritidsboliger i et område der kommunen flere år senere nektet bygging på grunn av rasfare, skriver gd.no.

Grunneieren fikk fullt medhold i Nord-Gudbrandsdal tingrett, som fastslo at kommunen og forsikringsselskapet er erstatningspliktige.

Til tross for at det fremgikk av reguleringsplanene at det var rasfare i området, ble det ikke utført undersøkelser for området før den første byggetillatelsen ble gitt.

I dommen heter det at kommunen burde pålagt grunneieren å utrede rasfaren. Når det ikke skjedde, så er det kommunens ansvar.

Advokat Wefling mener det kan bli aktuelt med flere liknende krav i tiden etter årets vårflom.

Les også: «Forskalingen ga fra seg et langt, pinefullt skrik»

Venter flere krav

En eiendom behøver heller ikke ha blitt ødelagt, for at kommunen trenger å være erstatningspliktig, viser den ferske dommen der Lom kommune tapte.

Det har vært 10 - 20 saker som gjelder erstatningsansvar for kommuner i forbindelse med bygging i farlige områder, viser søk på lovdata. I de fleste saker som har vært oppe for retten har man blitt oppmerksomme på problemet i forbindelse med ras eller flom som har gjort skade på eiendommen.

– Det spesielle i denne saken er at eiendommen ikke har blitt skadet av ras etter at det ble gitt byggetillatelse. Dommen skiller seg således fra andre lignende avgjørelser, fordi den viser at det ikke behøver å ha oppstått materiell skade for at kommunen skal bli erstatningsansvarlig, sier Wefling.

Han mener at alle bygningsskadene som har oppstått på grunn av flom og ras nå i mai 2013, gjør det det sannsynlig at flere vil rette krav mot kommunene for at det er gitt tillatelse til å bygge i farlige områder.

– Erstatningskravene kan knytte seg til gjenoppbygging eller til sikring mot flom og ras. Det kan også være at kommunen må erstatte kostnaden ved å skaffe et tilsvarende hus på et sted hvor det ikke er fare for ras eller flom, sier advokaten.

Les også:

– Regelverket for veibygging har nok ikke vært godt nok

Disse skredveiene skriker etter sikring