SKRED: Kvikkleireskredet i Kattmarka i Namsos i mars 2009 tok med seg fire hus og seks hytteeiendommer, og ble utløst av fjellsprengning på et veianlegg i sørenden av rasområdet. FOTO: Scanpix
Knyttet til bostedet: Jurist Steinar Taubøll ved Universitetet for miljø- og biovitenskap tror mange er så knyttet til bostedet sitt at de ikke flytter selv om de vet at de bor i et skredfarlig område.

FLOM- OG SKREDFARE

Vet du om du bor farlig?

Tusenvis av nordmenn aner ikke om huset deres står på trygg grunn.

Funnene i undersøkelsen

  • Nærmere hver fjerde nordmann (24 prosent) vet ikke hvilken grunn deres bosted står på.
  • Om lag åtte av ti nordmenn frykter i liten eller svært liten grad at økte nedbørsmengder vil kunne utgjøre skade på deres eiendom i form av ras eller flom.
  • Mindre enn hver fjerde nordmann (23 prosent) opplever at de i stor eller svært stor grad har tilstrekkelig tilgang på informasjon om en eventuell ras- eller flomfare i sitt nærmiljø.
  • Undersøkelsen er gjennomført av undersøkelses- og analyseinstituttet YouGov. Spørsmålene er stilt til et representativt utvalg på 1000 nordmenn via web.

Sjekk flom- og skredfaren der du bor

  • www.skrednett.no kan de kartkyndige selv få en pekepinn på om de bor i et skredutsatt område.
  • skredatlas.nve.no kan du få oversikt over ulike flomsoner.
  • Det presiseres at kartene er av ulik nøyaktighet og til ulike formål, og dette er viktig å vite for rett bruk.

Slekten har kanskje bodd der i flere generasjoner uten å ha fått så mye som et sandkorn i hodet. Huset ligger i en fin helling med flott utsikt til by og fjord. Men en dag bryter helvetet løs. Skråningen bak huset kommer rasende inn i stua.

For mange vil et slikt ras komme overraskende. Hver fjerde nordmann vet nemlig ikke hvilken grunn deres bosted står på, viser en undersøkelse fra konsulentselskapet Sweco.

– Er det bratt bak huset, kan det være skredfare. Små skrenter på få meter kan være nok til å få en utglidning, sier seniorrådgiver Roger Andersen i Sweco.

Les også: 60.000 bor i kvikkleireområder i Norge

Klimatrussel

Nordmenn har bygd seg inn i skråninger og langs elver og vassdrag for å få plass og utsikt.

Mange tusen nordmenn bor i hus som aldri hadde blitt tillatt bygd i dag – fordi det er for farlig. Verre kan det bli når klimaendringer fører med seg mer ekstremnedbør.

– Man visste ingenting om dette på 70-tallet. På 80- og 90-tallet lukket man øynene for at klimaet kanskje var i endring. I dag er det ingen som kan lukke øynene, sier jurist og ekspert i erstatningsrett i forbindelse med naturskade, Steinar Taubøll, ved Universitetet for miljø- og biovitenskap.

Han viser til en by som Fredrikstad, som opplever det man kaller 50-årsregn to ganger på ett år.

– Da kan man vanskelig kalle det 50-årsregn lenger, påpeker Taubøll.

Les også:

Kunnskap fjerner ikke klimatvil

Klimaforskningen tørker inn

«Betydelige svakheter»

Hydrolog Wolf Marchand i Sweco mener nordmenn og norsk infrastruktur ikke er godt nok forberedt for mer kraftig vær. Han viser til NVEs prognoser der det forventes en økning av 200-årsflommen i store deler av landet.

– Økningen kan være opptil 60 prosent, spesielt i kystnære strøk, sier Marchand.

Med økende nedbørsmengder mener Marchand at man vil se betydelige svakheter i det man utbedrer og bygger i dag.

Myndighetene jobber med å innføre påslag for å ta høyde for klimaendringer, men disse er foreløpig bare anbefalinger og ikke krav.

– Hvis NVEs prognoser inntreffer, vil en stor del av infrastrukturen være feildimensjonert om bare noen år, mener Marchand.

Les også: Energikrav endrer arkitekturen

Farlig vann

Kollegaen Roger Andersen peker på at dersom det blir hyppigere perioder med ekstremnedbør, så kan dette øke hyppigheten av steinsprang og andre skredtyper. Han forklarer hvordan sprekker i steinblokker fylles med vann.

– Mye nedbør og vannmettet terreng kan føre til økt fare for skred og utrasinger. Vanntrykket i bergsprekker presser på, og blokker kan løsne og gli nedover, sier Andersen.

Større snømengder kan føre til større snøskredaktivitet i utsatte områder, ifølge Andersen.

Undersøkelsen fra Sweco viser imidlertid at de færreste bekymrer seg.

Åtte av ti nordmenn frykter i liten eller svært liten grad at økte nedbørsmengder vil kunne utgjøre skade på deres eiendom i form av ras eller flom.

Dermed blir det opp til kommunene å følge med.

Mens kommunene er blitt mer restriktive etter hvert som ny klimakunnskap har seget inn de siste årene, er det først og fremst den eldre bebyggelsen som er problemet, ifølge Taubøll.

Les også: Det blåser ikke mer enn før

Hjemmekjære

Han tror folk er mest opptatt av å berge liv, og viser til Åkneset. Store deler av fjellsiden her kan rase ut i Synnylvsfjorden og lage en tsunami som rammer Stranda, Hellesylt og kanskje Geiranger. Ingen ante at faren var så stor da bygdene langs fjorden ble til.

– Når folk er sterkt knyttet til lokalsamfunnet, venner og arbeidsplass, og risikoen er liten nok, vil folk fortsette å bo der, sier Taubøll.

Selv om det er relativt stor risiko for at det skjer noe i løpet av et langt liv, vil de ikke flytte.

– Det hadde stilt seg annerledes hvis de visste at det kom til å skje neste måned, sier han.

Les også: Kutter penger til snøskredforskning

Foreslår klimaskadefond

Kommunene har et ansvar for å stoppe eventuelle nye prosjekter i rasutsatte områder, gjennom plan- og bygningsloven, og kan stå økonomisk ansvarlig dersom de ikke tar dette ansvaret. Lovverket kan imidlertid ikke brukes til å tvinge folk til å flytte, men det meste er jo til syvende og sist et kostnadsspørsmål.

Spørsmålet er bare hvor mye storsamfunnet er villig til å betale for å få flyttet beboerne i risikoområder.

Taubøll foreslår et klimaskadefond for å komme raskere i gang med sikring av eldre bygg eller omplassering av dem som ellers ville miste alt.

– Ved store skred er det naturlig at hele nasjonen spleiser på regningen, slik det gjøres gjennom naturskadefond og forsikring. Men vanskelige spørsmål vil komme. Hva med dem som plutselig oppdager at huset er i stor fare, uten at noe foreløpig har skjedd? Huset blir uselgelig og kanskje forbudt å bo i. Dette faller utenfor forsikringsordninger i dag, og vil nok gjøre det i framtiden også, sier Taubøll.

Les også:

København sikrer seg mot oversvømmelser

Kommuner må betale hvis de gir klimablaffen  

Varsler mer ekstremvær