Det kommer fram i den årlige rapporten fra det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU), som ble lagt fram i går.
Bonuser
Tallene viser at ansatte i forretnings- og sparebanker har mest grunn til å smile, hvis lønnsutviklingen teller mest.
For hvitsnippene i finansnæringen er lønna i gjennomsnitt steget med nesten 70 prosent på disse ti årene. Solide bonusutbetalinger, spesielt til topplederne, er en viktig del av denne lønnsøkningen.
Nedbemanningen i denne næringen har samtidig vært formidabel i denne perioden, noe som blant annet har ført til at hverdagen er blitt Disse næringene ble farligere for finansansatte.
Ulikt i industrien
Men også i enkelte deler av industrien har lønnsutviklingen vært god.
Innen elektrokjemisk industri har snittlønna økt med vel 60 prosent i perioden. Kontrasten er stor til tekstilindustrien, der økningen er på mer beskjedne 46 prosent. Også i kjemisk industri har veksten vært under 50 prosent.
Steinar Holden, økonomiprofessor ved Universitetet i Oslo, er spesialist på lønnsdannelse. Han peker på flere årsaker til forskjellene i lønn over tid:
- Høy lønnsomhet i næringen gir mulighet for høyere lønnsvekst for de ansatte, særlig i kapitalintensive næringer der lønnsutgiftene utgjør en mindre del av de samlede kostnadene.
Effekter
Han legger til:
- Såkalte sammensetningseffekter spiller også inn, for eksempel ved at gjennomsnittslønna i bransjen øker fordi bedrifter med lav lønn legges ned. En annen slik effekt er at bransjen bruker mer kvalifisert arbeidskraft og dermed må betale de ansatte høyere lønn, sier professoren.
- Hvordan vil du karakterisere en gjennomsnittlig årlig lønnsvekst på 6 -7 prosent?
- Det er høyt, sier Holden.
Hotell- og restaurantansatte har minst grunn til å smile. Der har lønnsutviklingen vært skralest blant næringsområdene som TBU-rapporten har tall for. Vel 41 prosent har lønna økt i løpet av disse ti årene. Hotell- og restaurantnæringen er også næringen der gjennomsnittslønna er lavest, nemlig 281.800 kroner.
