Både Ocean Vanguard (t.h), COSL Pioneer og COSL Innovator har blitt terminert eller suspendert av Statoil. (Foto: COSL/Statoil)

Statoils riggdirektør: De pengene jeg sliter mest med, er når vi betaler for ingenting

Men innrømmer at de laveste riggratene ikke går i lengden.

– Det er åpenbart at riggratene generelt er for høye. Kontraktene ble forhandlet i et marked med høy oljepris og mangel på rigger. De er ikke tilpasset dagens lønnsomhetsnivå.

Dette skriver Statoils direktør i avdelingen for boring og brønn, Geir Tungesvik i et bidragsyterinnlegg på tu.no i dag. 

Kronikken tar i utgangspunktet for seg positive utviklingstrekk i en krevende tid for bransjen, der det blant annet vises til en reduksjon i antall dager per brønn med mer enn 30 prosent, kostnadsreduksjon på over 20 prosent, og økt antall meter boret per dag med mer enn 50 prosent.

– Dette har vi oppnådd i et tett og godt samarbeid med leverandørene våre, skriver Tungesvik.

Riggsjef: Vi kan ikke gå lenger ned

Men samtidig som det skrytes av økt samarbeid, har flere og flere riggkontrakter blitt terminert, riggratene har stupt og riggselskapene sliter med inntjening.

Les mer om termineringene og suspenderingene her, her og her.

Teknisk Ukeblad har snakket med administrerende direktør i North Atlantic Drilling, Alf Ragnar Løvdahl.

Han sier han har forståelse for at ratene måtte noe ned fra tidligere nivåer, men at det ikke er mulig å fortsette med de nye, lave ratene man har i dag over lenger tid.

– Vi har mer enn halvert ratene våre. Det betyr at vi er nede på operasjonskostnivå, og vi kan ikke dekke inn finansiering på de siste slutningene. Det er begrenset hvor lenge vi kan gjøre det. Det er kun på korte kontrakter, sier han.

Løvdahl sier dog at han forstår hva Tungesvik mener, spesielt med tanke på de høye ratene som ble forhandlet frem for noen år siden.

– På kort sikt har vi og andre som leverer til Statoil vært med på å redusere ratenivået. Men de riggratene som er inngått i 2015 og 2016 kan vi ikke gå ytterligere ned på. Det går ikke, sier han.

– Det er ikke en fair match

Teknisk Ukeblad har gjort et utdypende intervju med Geir Tungesvik i Statoil, som sier at man fort blir litt historieløse, og viser til at det bare er noen år siden det var et helt marked enn i dag.

– I dag er det flust av ledige rigger og ratene er lavere. Ett av spørsmålene er hvordan vi kan jobbe så effektivt at totalkostnadene faktisk gir lønnsomhet likevel. Vi har nå klart å vri på en del ting, vi har standardisert og forenklet. Vi har mer sikre og effektive operasjoner i dag. Det kommer litt lite frem, sier han.

– Disse lyspunktene er det viktig å få frem, understreker han.

– Hvordan opplever riggselskapene og rederne reforhandlingene av kontraktene?

– Vi har selvfølgelig kontaktet alle. Det er ikke en fair match mellom dagens oljeprisnivå og det kostnadsnivået som var da oljeprisen var over 100 dollar. Der vi har hatt mulighet for å gjøre justeringer har vi gjort det. Men vi forholder oss også til de kontraktene vi har inngått. Der det ikke er rom for å gjøre noe, forblir det som det er.

– Men det som er helt klart, er at vi kommer til et punkt der vi ikke klarer å få lønnsomhet. Før vi eventuelt må gå til dramatiske steg, går vi en runde med leverandører og redere. Da sier vi at det er stor fare for at vi ikke klarer å holde aktivitet på denne riggen og spør om det er mulig å få til en ordning, sier boredirektøren.

Konsekvens: Må suspendere

Tungesvik forklarer at de nå bare er nødt til å innse at det er krevende tider.

– Jeg føler at min arbeidsdag hovedsakelig består av å sikre aktivitet så vi kan beholde kompetanse og kunnskap og beholde aktivitet for å kunne jobbe effektivt. Men vi må bare ta innover oss at det er krevende.

– Jeg skulle gjerne også inngått de gode kontraktene nå for å få langsiktighet, på samme måte som rederne gjorde det det når markedet var på topp. Men konsekvensen er at dersom regnestykket ikke går opp, og ingen har noe de vil gi, så må vi suspendere en rigg. Det er de pengene jeg sliter mest med: Når vi betaler for ingenting.

– Administrerende direktør i North Atlantic sier at de ligger på operasjonskost nå. Er det heldig?

– Da er det et par ting å ta i betraktning. Hvis jeg skulle hatt mer riggkapasitet i dag og ønsket å forlenge en kontrakt, så hadde jeg sikkert fått justert ratene. Men det som blir dilemmaet er følgende: Når det var gode tider og de hadde en kontrakt med en god rate, så investerer de pengene i nye enheter.

– Når vi ser at raten er for høy og sier at noe må gjøres, så er det ikke sikkert at rederne kan det, rett og slett på grunn av sine andre forpliktelser. Det er altså ikke sikkert vi er uenige i at raten er for høy, men det er ikke gitt at alle har fleksibiliteten til å gjøre noe med det, sier Tungesvik.

Varsler nye tider

Han varsler nå at Statoil i større grad kommer til å vektlegge andre ting enn kun ratene for riggen.

– I tillegg til det konkrete rateaspektet, nevner du blant annet samhandling med industrien som et viktig aspekt. Hva er det som er viktig at Statoil og leverandørene enes om fremover?

– I leverandørbransjen har man ofte kontrakter som er performancedrevne. Om ting går veldig bra og man gjør en veldig god jobb, så får man betalt og gjerne en bonus på toppen. Da har man en egeninteresse av å gjøre ting effektivt og riktig. Når det gjelder rigger, har man en dagrate som går, uansett om man jobber raskt og effektivt eller ikke.

– Men når det er sagt, så har rederne våre vist at de er motiverte og vil vise hva de kan. I fremtiden og i flere av de siste kontraktene vi har inngått, har jeg sett på mer enn bare riggrater: Jeg kommer til å måle hvor effektive riggene er. Nå vil vi at de skal få betalt for det de leverer, altså at det er en oppside for dem om de leverer bedre enn forventet.

– Når Statoil og andre operatører vil få ned riggratene, så sier rederne i den andre enden: Ja, ok, men nå har vi kun til å dekke operasjonskostnadene. Da blir det vel litt vanskelig?

– Dette er helt vesentlig. De laveste ratene vi har sett i markedet nå, er ikke holdbare over tid. Om det hadde vært en kortvarig nedtur kunne rederne holdt på kompetansen, kanskje permittert dem for å få dem tilbake senere. Men når det blir så langvarig som nå, må de enten si opp folk, eller by inn riggene til ekstremt lave priser.

– Når de ekstremt lave prisene kommer inn, blir vi møtt i enkelte lisenser med at det er dette nivået det skal ligge på. Men det er det jo ikke. Det er en kriseløsning for rederen og ikke det nivået vi skal legge oss på. Likevel er ratene gjerne litt og høye og skal ned, men på sikt skal ikke ratene være helt skrapet, selv om det er noen redere som byr inn det også, sier Tungesvik.

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)