På Energi Norges vinterkonferanse i København oppfordret NHO-leder Kristin Skogen Lund kraftbransjens ledere til å være modige, innta et fremtidsperspektiv, og høre på folk de er uenige med. (Bilde: Camilla M. Granheim)

FREMTIDENS ENERGIBRANSJE

– Det er ikke den nye teknologien dere skal frykte, det er den gamle

Skogen Lund advarer mot å la gamle strukturer hindre nytenkning.

På Energi Norges vinterkonferanse i København torsdag, ga Kristin Skogen Lund gode råd til lederne i kraftselskapene, som står foran en storstilt digitalisering av sektoren.

NHO-sjefen har nemlig bakgrunn fra telekom- og mediebransjen, som ligger noen år forankraftbransjen i løypa når det gjelder å få forretningsmodellene sine snudd på hodet.

Gamle strukturer

Skogen Lund fortalte at da hun begynte som Norden-sjef i Telenor i begynnelsen av 2010 kom 80 prosent av inntektene fra tellerskritt og SMS. Da hun sluttet høsten 2012, var alt innbakt i abonnementet. Nå kjøper ikke abonnentene tellerskritt, de kjøper kommunikasjon.

Hun understreket at Telenor klarte seg greit gjennom denne endringen.

– Men det som er et helvete, unnskyld ordbruken, er at selv om man klarer å legge om, sitter man med en struktur som er basert på det gamle. Man sitter med enorme, landbaserte tungrodde IT-systemer som er innmari gode til å telle hvor mange sekunder samtalen varer. Men det er ikke lenger det som er relevant. Og så skal man konkurrere med Whatsapp og andre ting, som er verdt en milliard dollar, har 25 ansatte og to hundre millioner kunder verden rundt. Det er veldig vanskelig, sa hun.

– Derfor får jeg si som den svenske statsministeren sa her forleden. Det er ikke den nye teknologien dere skal frykte, det er den gamle, sa NHO-sjefen.

Teknologisk energitidsalder

Hun trakk fram utviklingen i kraftbransjen står overfor som en åpenbar parallell.

– Heller ikke her skjønner man hva som er produktet. Jeg tror ikke kundene er så interessert i å kjøpe kilowattimer, de er interessert i lys og varme og å ha batteri på mobilen. Kanskje det egentlige produktet til energibransjen er forsyningssikkerhet, akkurat som det egentlige produktet til telekombransjen er tilgang til internett.

– Ett scenario er at vi er på vei inn i en teknologisk drevet energitidsalder, der energiprisen blir irrelevant når det gjelder prissettingen på selve energien, mens effektkapasiteten og sikring av leveransen blir det viktige. Hvis det er riktig, har regulerbar vannkraft åpenbare konkurransefordeler, sa hun.

Må tilpasse seg

Digitaliseringen av kommunikasjonen mellom kraftleverandørene og forbrukerne vil ifølge Lund være nøkkelen til suksess. Men denne må være basert på nye og mer fremtidsrettede forretningsmodeller.

Nøkkelordene her er smarte nett, smarte applikasjoner, smarte målere og smartere salg av overskuddsenergi tilbake til nettet.

– Dere må tilpasse dere for å overleve. Et godt eksempel er Statkrafts suksess som forvalter og koordinator av det desentraliserte tyske kraftnettet, der de utnytter kompetanse de har bygget opp gjennom lang tid, sa Skogen Lund.

Hun viste også til eksempler på utfordringer med digitaliseringen fra sin tid i Aftenposten. Etter at internett kom, trodde Aftenposten ifølge Lund at de hadde tatt digitaliseringen innover seg, siden de jo hadde lansert Aftenposten på nett.

Men dette var helt på siden av hovedvirksomheten.

– Det var faktisk slik at Harald Stanghelles kommentarer ikke ble lagt ut på nett fordi han jobbet i papirredaksjonen.  Dette høres korket ut nå, men det er faktisk vanlig at vi tenker i bås på denne måten. Etter hvert ble det klart at Aftenposten måtte være Aftenposten både på nett og papir, uavhengig av publiseringsplattform. At man måtte bruke de ulike plattformene slik at stoffet ble maksimert, på nettets premisser. Dette var en helt egen dreining i digitaliseringen. Det var et helvete at kunden gikk over på nett der man kun fikk en brøkdel av inntektene, mens du fortsatt satt med trykkeri og tre tusen avisbud. Det er vanskelig å få det veldig lønnsomt i starten før du klarer å endre kostnadsstrukturen, sa Lund.

Vanskelige bølger

Endringsledelse var ifølge Skogen Lund veldig viktig.

– Man kan tenke på det som en bølge. En bølge er ganske liten når den er langt borte, og blir større og større når den nærmer seg. Er du for tidlig og for langt ut, går den forbi deg, og du klarer ikke å være på toppen av den og få farten innover. Men det er vanskelig å vite hvor du skal legge deg. Det er veldig farlig å stå akkurat der den bryter, da får du den midt i trynet, sa Skogen Lund.

Lederne som klarer dette er ifølge NHO-sjefen gjerne åpne, med vidsynte perspektiver og mye mot.

– Når noe er åpenbart og ukontroversielt, er det ofte for sent. Når det er riktig å gjøre det, er det ofte veldig vanskelig å få aksept for det, siden det er kontroversielt, mindre lønnsomt og truer det eksisterende. Men det er da dere må gjøre det, sa Skogen Lund.

Hun oppfordret til å ikke tenke lineært, men innta et fremtidsperspektiv. Dessuten anbefalte hun å oppsøke motforestillinger.

– Jeg lærer oftest mest av de jeg er uenig med, selv om det ofte kan være frustrerende og vanskelig å høre på, sa hun.

Betalt for å kritisere

NHO-sjefen advarte mot å følge det som på engelsk kalles «hippo»-prinsippet, altså å følge rådet til den høyest betalte personen i rommet, var ikke å anbefale.

– Vær ydmyke. Dere sitter riktignok på toppen og skal ha oversikten, men dere vet veldig sjelden best, sa hun.

Skogen Lund oppfordret de mange kraftbransjelederne til å forsøke å forme sin rolle.

– Ikke begrens dere til å gjøre det som er forventet av dere. Dere må sprenge rammene for det. Det er da dere begynner å sette spor. Dere må tørre å ha den ambisjonen, å ta de valgene med den visshet om at det er altfor mange mennesker i Norge som er betalt for i ettertid å kritisere, når de har hundre prosent informasjon, det noen stakkarer prøver å få til uten den informasjonen. Jeg vet at det er et klima der ute som er veldig sånn. Men gjør det likevel. Vær utfordrer, sett spor. Og pass på at dere former og ikke bare fyller nåtiden, sa hun.

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)