Nå kjører batteribussene i Oslo

Ennå er det bare en demonstrasjon, men mange ønsker seg snarest mulig batteribusser og ladeinfrastruktur i Oslo.

I Oslo ruller to splitter nye elbusser rundt for tiden.

Den ene er en ren batteribuss, den andre er en hybrid med en hjelpemotor, selvfølgelig drevet av biodiesel.

TU var med på en demonstrasjonstur sammen med samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen og Oslo-ordfører Marianne Borgen.

Riktignok en kort tur, fra rådhuset til Youngstorget, men dette er slike busser Volvo og Siemens, som sto bak demonstrasjonen, gjerne vil at Oslo og andre byer satser på.

Behagelig tur

Forskjellen fra en vanlig buss med dieselmotor er ganske merkbar. Ikke minst gjennom støynivået, men også fordi bussen har en svært jevn og trinnløs akselerasjon.

Det er ingen tvil om at dette er et fremskritt for passasjerene, ikke bare for miljøet. Men som Borgen understreket, så må vi også se på støybildet fra kollektivtransporten.

Den er viktig som en komponent i det totale miljøbildet i byen.

Helt elektrisk: samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen er begeistret for batteribussen og ser ut til å trives på sin første tur med en slik.
Helt elektrisk: samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen er begeistret for batteribussen og ser ut til å trives på sin første tur med en slik. Bilde: Eirik Urke

Mens vi rullet av gårde mot Youngstorget mente samferdselsministeren, som var på sin første tur med elbuss, at det var viktig for politikere å henge med i den raske tekniske utviklingen.

Ellers er det en fare for at gårsdagens teknologi får lov å henge med litt for lenge.

– Denne bussen viser at batteribusser vil ha en stor fremtid. I Stavanger ser det ut som de har falt ned på trolleybussen, men jeg tror ikke det er behov for å ha med seg skjøteledningen langs hele bussruten.

Lader på endeholdeplass

Det som ser ut til å få fart på budskapet fra de to aktørene er enigheten om den nye ladestandarden i form av en pantograf som senkes ned fra en portal og som hurtiglader bussen.

Vil ha fossilfrie busser: Oslos ordfører Marianne Borgen vil ha fossilfire busser så raskt som mulig, og ser gjerne at de blir batteridrevne.
Vil ha fossilfrie busser: Oslos ordfører Marianne Borgen vil ha fossilfire busser så raskt som mulig, og ser gjerne at de blir batteridrevne. Bilde: Eirik Urke

– Det at alle vi leverandører er enige om ladeinfrastrukturen vil utløse den konkurransen politikere og bussoperatører ønsker seg, og det er en viktig forutsetning for å komme videre. Det betyr at vi kan starte utrulling nå og få en tilstrekkelig lang avskrivningstid. Mye lenger enn den batteriene har. Så kan vi la batteriteknologien fortsette å utvikle seg og gjøre elbussene stadig mer lønnsomme, sier konsernsjef i Siemens Norge, Anne Marit Panengstuen.

Se, så billig

Siemens har sammen med Volvo gått gjennom alle bussrutene i Oslo og funnet ut at de aller fleste lar seg elektrifisere med dagens teknologi.

Ikke bare er det mulig, det er veldig mye penger å tjene.

– Se her, sier divisjonsdirektør Lars Andresen i Siemens, og holder opp en femkrone. – Dette er drivstoffkostnaden for å kjøre en buss i en mil.

Så bytter Andresen verdi på betalingsmidlet og holder opp en femtilapp.

– Dette koster det å kjøre en dieselbuss i en mil, roper han og får frem budskapet om at elbusser ikke bare eliminerer utslipp, de eliminerer 9/10 av drivstoffregningen også. Det er det som gjør at, på tross av en kostbar oppbygging av infrastruktur for lading og dyrere busser, så kommer elbussen bedre ut enn sine fossile brødre.

Bedre i fremtiden

En elbuss av den typen Volvo produserer, og som er i regulær trafikk i Göteborg, Stockholm og Hamburg, har en batterikapasitet på i underkant av 80 kWh. Det er mindre enn det som sitter i en Tesla, og det holder ikke til kontinuerlig drift.

Derfor er konseptet at bussen kjører ruter med ladeinfrastruktur slik at den kan hurtiglades på endeholdeplassene.

En slik buss vil ha en avskrivningstid på rundt 12 år, og Volvo regner med å bytte batteriene etter seks år.

– Jeg tror batteriene vi får om seks år kan drive bussen tre til fire ganger så langt som de vi ser i dag. Det betyr at de bussene vi investerer i dag kommer til å bli mye bedre etter hvert, sier Bellona-sjef Frederic Hauge.

Det kan trengs i Vinter-Norge, for det å varme opp en buss som slipper inn kald luft på hver holdeplass, koster energi.

I verste fall like mye som til fremdrift, så det kan bli aktuelt å bruke varmeapparater drevet av biodiesel.

Stor begeistring: En batteribuss i form av ny utslippsfri teknologi innen kollektivtransport samler både politikere, miljøorganisasjoner og oss journalister.
Stor begeistring: En batteribuss i form av ny utslippsfri teknologi innen kollektivtransport samler både politikere, miljøorganisasjoner og oss journalister. Bilde: Eirik Urke

 

Større busser på tegnebrettet

Volvo har i første omgang satset på en vanlig buss, men de arbeider for å elektrifisere større varianter.

Planen er å lansere batterileddbusser i 2019, men årstallet oppgis med pluss-minus et år.

Elektrifisering er ikke det eneste miljødirektør i Volvo Buss, Edward Jobson, tror på. Han mener busser gradvis vil bli mer autonome.

– I Göteborg settes hastigheten ned automatisk når vi kjører forbi skoler. Vi tror at denne utviklingen vil gå gradvis og at bussen gjør mer og mer av kjøringen på egen hånd. I 2020 eller 2021 kan bussen operere helt alene, men vi tror det vil være et ønske om å ha et menneske om bord, sier han.

– Kanskje det er konduktøren som kommer tilbake, ler Solvik-Olsen.

Når bussene er helt utslippsfrie åpner det for muligheter man ikke har vært vant til så lenge de har hatt store eksosrør.

– Vi kan godt tenke oss at bussholdeplassene legges innendørs, sier Jobson.

Enormt skifte

Frederic Hauge mener elbusser er en del av et enormt skifte, drevet av fallende priser på batterier og solceller, som kommer til å fortsette lenge ennå.

– Dette er globale disruptive teknologitrender vi knapt har sett maken til. Det betyr en desentraliseirng av energiforsyningen i mange land, kombinert med prisfallet. Og husk at selv om vi må bytte batterier i disse bussene etter seks år,  så vil de brukte batteriene fortsette å ha stor verdi til å balansere for solkraft.

Markedskreftene i forsetet

Zero-sjef Marius Holm peker på at markedskreftene er i ferd med å ta over rollen til de politiske ønskene om å fase ut den fossile delen av kollektivtransporten.

– Det betyr ikke at dere politikere kan slappe av, sier han og henvender seg til samferdselsministeren.

– Klarer vi å elektrifisere halvparten av bussene i Norge tilsvarer det utslippene fra 100.000 biler. Du har hele det faglige byråkratiet med deg når du skal utforme virkemidler og skape avklaring rundt denne overgangen. Ikke minst trengs det en avklaring på ladeinfrastrukturen. Det kommer masse nye anbudsrunder på bussruter, og de blir ikke elektriske av seg selv.

På anbud snart

Vil ha større fart: Både Høyre i Oslo og Heikki Holmås fra SV på Stortinget vil ha større fart i satsingen på batteribusser.
Vil ha større fart: Både Høyre i Oslo og Heikki Holmås fra SV på Stortinget vil ha større fart i satsingen på batteribusser. Foto: Eirik Urke

I Oslo skal Ruter sende ut flere nye kontrakter på bybussruter på anbud før sommeren.

Her legges det opp til pilotprosjekter, og de vil gjerne se at noen operatører foreslår elbusser. Det er det ikke alle som synes er offensivt nok.

– Vi vil fremme et forslag om at alle nye anbud som nå skal ut skal prioritere de som kan levere helt utslippsfrie alternativer, sier gruppeleder for Høyre i Oslo og leder av samferdsels- og miljøgruppen i bystyret, Eirik Lae Solberg.

– Vi her fremmet et forslag om at alle bybusser som anskaffes skal være utslippsfrie innen 2020. Vi må være optimister på den elektriske teknologiens vegne og ikke bare snakke om det i festtaler, sier energi-, miljø og transportpolitisk talsperson i SV, Heikki Holmås.

Kommentarer (7)

Kommentarer (7)