Kanskje den nye Oslotrikken: Alstrom er en av sikkert ti produsenter som sannsynligvis leverer anbud på å få bygge og drifte den nye trikken i Oslo. Går det som planlagt skal anbudet ut neste å slik at nye trikker kan begynne å rulle rundt 2020 (Bilde: Alstom)
Uten kjøreledning: Mange byer ønsker ikke å ha kjøreledning hengende over trikken av estetiske grunner. I fremtiden kan den fjernes helt. Denne trikken lader superkapasitorer og batterier fra en ladeskinne der tikken stopper. Skinnen er bare strømførende når den har radiokontakt med trikken over. (Bilde: Alstom)
Bakkelading: Det nye ladesystenet Alstom har utviklet kan også brukes av busser. Men da med to ladeplater (Bilde: Alstom)

NYE TRIKKER

Framtidens karbon-trikker har togmotor, LED, wifi og får strøm fra bakken

Italia-trikken veier 70 tonn. Nye trikker kan veie halvparten.

Den gode gamle trikken er i ferd med å gå gjennom en revitalisering. Ikke bare vil de reisende oppleve en mye mer behagelig reise, skinnegangen vil også bokstavelig talt føle en lettelse.

For mens dagens trikker, slik som de såkalte Italia-trikkene, veier godt over 70 tonn, kan de som utvikles nå bevege seg ned mot 40 og med karbonfiber er 30-tallet i sikte.

Ny motorer

– Vi har utviklet en ny elektromotor som både er mer effektiv og som veier langt mindre. Det er en mindre variant av den vi bruker i de store togene, og det betyr at den er synkronmotor med svært sterke permanentmagneter. En vanlig trikkemotor er opptil 92 prosent effektiv. Med denne kommer vi opp i 96 prosent. Fire prosent høres kanskje ikke mye ut, men det er store beløp i spart energi i et helt trikkesystem.

– En bieffekt av dette er at vi reduserer kjølebehovet kraftig. Det holder med luftkjøling til disse motorene og det reduserer vekten på en trikk med rundt 300 kilo. Det bidrar også mindre energiforbruk, sier Alstoms sjef for trikker Bernard Dailly.

Den store slankeoperasjonen er det fremdeles ingen i trikkebransjen som har grepet fatt i. I forhold til aluminium, som er materialet de fleste velger i moderne trikker, lover karbonfiber store vektreduksjon.

I flybransjen er overgangen kommet godt i gang, og Dailly håper det vil skje i hans bransje også.

– Vi kan ta i bruk mer eller mindre karbonfiber, erstatter vi nesten all aluminiumen vil vi kunne spare 20 til 30 prosent. Det vil selvfølgelig koste mer, men husk at dette er materiell som skal fungere i 30 år. Så mye redusert vekt vil få store positive konsekvenser på alt fra energiforbruket i perioden til slitasje på infrastruktur og mye mer, sier han.

Les også: Her er tre av alternativene til ny Oslo-trikk

Bedre lys og luft

Alstom har også gjort mange andre ting for å spare energi og øke komforten i trikkene.

Selvfølgelig er nye trikker bare utstyrt med LED-belysning, men de har også et system som tilpasser klimaanlegget etter CO2-nivået. Og selvfølgelig med wifi til passasjerene om bord.

– Mengden CO2 i luften er en funksjon av hvor mange passasjerer det er om bord. Det er bortkastet energi å skifte ut luften mer enn nødvendig for å holde god luftkvalitet i vognene, sier han.

Les også: Derfor er superbuss et rimeligere alternativ enn trikk

Se den trikken: Trikken har fått en teknologirenessanse og mer skal skje i årene fremover forteller Alstoms sjef for trikker Bernard Dailly til Teknisk Ukeblad.
Se den trikken: Trikken har fått en teknologirenessanse og mer skal skje i årene fremover forteller Alstoms sjef for trikker Bernard Dailly til Teknisk Ukeblad. ORV

Uten kjøreledning

Lav vekt har også en annen effekt. Det bereder grunnen for å droppe selve kjøreledningen. De er ikke spesielt vakre i byene, alle kjøreledningene som henger over trikkeskinnene.

Men jo lavere vekten er, jo mindre masse er det som skal forflyttes og da blir lading på stasjonene et alternativ.

– Vi har utviklet et system med strømtilførsel under trikken, som vi også ser kan brukes i busser, sier Dailly.

Når kjøretøyet er posisjonert over to metallplater senkes det ned to strømavtakere som kan lade batterier og ultrakapasitorer på stoppestedet. Systemet er helt trygt fordi strømmen bare er på når systemet i bakken og i kjøretøyet er i korrekt posisjon.

For å akselerere så mange tonn raskt kan vi ikke bare bruke batterier. Vi trenger ultrakapasitorer. To slike på hver 1,2 tonn lagrer til sammen 9 kWh.

Det er lite i forhold til batterier, men fordelen er at de kan lades og utlades med den hastigheten og effekten man trenger. Systemet er også svært effektivt til å regenerere bremseenergi.

– Et slikt system vil koste mye mer i dag, men på sikt vil nok trikker uten kjøreledning bli billigere. Spesielt hvis vi kan kombinere systemet med lading av elbusser, sier han.

Les også: Nå starter konkurransen om å designe det elleville Hyperloop-systemet

Førerløst

Mange trikkeprodusenter, Alstom inklusive, har begynt å tenke på førerløse trikker. De har laget førerløse T-banesystemer for snart 20 år siden, men T-bane er et lukket system og vesentlig enklere.

– Spørsmålet om førerløse trikker er som på bilsiden, som skal bevege seg blant andre fotgjengere og medtrafikanter, er sikkerhet og lovgivning. Det kommer nok, og på noen måter er det enklere med en trikk som kjører på skinner enn med biler. Jeg tror vi først vil se slike systemer brukt inne på lukkede depoter før de skal ut i trafikken, sier produktsjef for trikk, Eric Caplot. 

Han forteller at Alstom også holder på med et elbussprosjekt, men vil nødig si så mye mer om det er alene eller med partnere.

Men det han sier er at de vil gjøre som Tesla og ta utgangspunkt i det elektriske systemet. Så dette blir et elsystem med en buss og ikke omvendt.

Les også: I dag går det 100 flere tog i døgnet enn for to år siden