Boreriggen Aker Barents gjorde funn på Johan Castberg, som er ett av de store utbyggingsprosjektene som står i kø på norsk sokkel. (Foto: Statoil)

OLJEPRISEN

Oljeprisen er rundt 30 dollar. Hva skjer om den stiger til 70?

– Det er lett å si opp 100.000. Det er ikke like enkelt å få dem tilbake.

For litt i overkant av ett år siden, i månedsskiftet september/oktober 2014, skrev Teknisk Ukeblad en artikkel som tok for seg et tenkt scenario der oljeprisen falt fra om lag 100 dollar fatet, til 80 dollar per fat.

Da hadde prisen allerede sunket fra rundt 115 dollar, og dommen var klar: Et slikt prisfall ville føre til oppsigelser, de fleste kommende utbyggingsprosjektene ville være ulønnsomme og stort sett kun Johan Sverdrup ville bli bygget ut.

Siden den gang har oljeprisen falt dramatisk. Først fra 100 til 80 dollar. Deretter fortsatte den raskt nedover. Nå har bunnoteringene kommet, med priser godt ned på 20-tallet. Titusenvis har mistet jobben, inntektene til staten har ramlet og oljeselskapenes lønnsomhet er truet.

70 dollar = 110 dollar

Men etter alle solemerker fører lav oljepris til slutt til at prisen stiger igjen.

Teknisk Ukeblad har tatt kontakt med analytikere og bransjefolk for å finne ut følgende: Hva vil skje dersom prisen stiger det kommende året, og at man i første kvartal 2017 ligger på om lag 70 dollar?

– Vi tror nok at oljeprisen er nærmere 70 dollar enn dagens pris om ett år, sier analytiker Christian Yggeseth i Arctic Securities.

Han forteller at det dramatiske prisfallet og kronekursen har satt en støkk i mange. På den annen side har fallet også ført til lavere priser fra leverandører.

– Når kostnadene faller som det har gjort, så betyr det nok at 70 dollar fatet om ett år vil tilsvare 110 dollar i 2013 og 2014. Effektivisering og kostnadsdeflasjon har nok gjort at det har blitt 35-40 prosent billigere, sier han.

Han sier at man alltids kan stille spørsmål ved hvordan kostnadsnivået ble så høyt som det ble.

– Det var uansett en nødvendighet å bli mer effektive for å få ned kostnadene, sier han.

– Tar lang tid å reversere

Yggeseth sier at det kan blir bruk for en del av kompetansen som har forsvunnet gjennom nedbemanningene. Samtidig tror han selskapene også benyttet anledningen til å bli kvitt daukjøtt. I tillegg er det ikke sikkert man behøver like mange i fremtiden til å gjøre de samme oppgavene som tidligere.

– Man har nok benyttet muligheten til å kvitte seg med enkelte som ikke har levert som de skulle. Samtidig er det ikke sikkert man trenger det samme antallet folk i fremtiden, blant annet på grunn av effektivisering, sier han.

Han tror dog ikke at en økning til opp mot 70 dollar nødvendigvis vil føre til umiddelbare rekrutteringsbølger.

– Det tar lenger tid enn man tror begge veier. Det tar lang tid å kutte, men det tar lenger tid å reversere det når prisen stiger igjen, sier han.

– Blir langt lavere

Fagsjef for økonomi i organisasjonen Norsk olje og gass, Bjørn Harald Martinsen, sier til Teknisk Ukeblad at dagens oljepris ikke er holdbar i lengden.

– Vi tror ikke dagens oljepris på under 30 dollar er bærekraftig. Det bidrar til kutt i global oljeproduksjon, og på ett tidspunkt vil økt oljeetterspørsel som følger av den lave prisen bidra til at oljeprisen igjen vil stige, sier han.

Martinsen synes dog det er vanskelig å anslå hvordan arbeidsmarkedet vil se ut fremover.

– Mange har som kjent måttet forlate næringen. Det er imidlertid vanskelig å si noe om hvor mange flere det vil bli.

– Det er en betydelig aktivitet blant oljeselskapene om å få kostnadene ned, slik at en kan oppnå lønnsomhet også ved en oljepris på et lavere nivå. Vi ser en del eksempler på utbygginger hvor kostnadene nå ligger an til å bli klart lavere enn det vi har sett de siste årene, sier han.

Jarand Rystad tror ikke oljeprisen skal opp på kort sikt. Jörgen Skjelsbæk

Nedbemanning i tre kvartaler

Administrerende direktør i Rystad Energy, Jarand Rystad, sier til Teknisk Ukeblad at han ikke tror oljeprisen skal opp på kort sikt, og han tror krisen og kontantstrømutfordringene vil nå bedriftene etter tur.

– Vi kommer til å se fortsatte nedbemanninger en god stund til, kanskje de tre neste kvartalene. Det er en volumkrig som pågår og akkurat nå er det ikke noe gulv i oljeprisens nedgang. Selv om man produserer med negativ kontantstrøm så stopper ikke produksjonen, sier Rystad.

Han forteller at man i og for seg har kommet frem til at norsk sokkel på mange vis er en robust sokkel.

– Man kan nesten si at det skjer overraskende lite som et resultat av variasjon i oljepris. Selv om en del prosjekter er satt på hold, foregår det fremdeles masse boring. Det er mange nye rigger på sokkelen, noe som også er årsaken til at det en del ligger i opplag. Aktiviteten på rigg er fremdeles ganske høyt og det er dobbelt så mange rigger på sokkelen i dag i forhold til i 2005.

– Man skrur aldri igjen en oljebrønn som er boret og satt i produksjon. Den produserer uansett om prisen er 30 eller 70 dollar, sier han.

Castberg, Snorre og Alta

Rystad peker på at det er en kø av relativt store prosjekter på vei, deriblant Johan Castberg, Wisting og Alta/Gohta i Barentshavet, samt Snorre 2040 og et knippe prosjekter i Nordsjøen.

– Disse prosjektene har i det siste fått ned break even-kostnadene sine ganske mye. Jeg tror disse kommer til å bli sanksjonert, de første internt i 2016 og av myndighetene i løpet av 2017. Om oljeprisene går opp i 2017 vil dette være med på å styrke basisscenarioene, ifølge Rystad.

Han tror dog ikke at de nedadgående kostnadene i bransjen vil være vedvarende.

– Allerede før prisfallet hadde man store kostnadsutfordringer. Rent lønnsomhetsmessig: Hva vil 70 dollar fatet om ett år tilsvare i 2013-2014.

– Da må vi gå noe tilbake. Ja, kostnadene har gått ned ganske kraftig. Samtidig har man bygget ned verdikjeden. Innen oljeservice globalt er dette ganske kraftig: I 400 selskaper er det 250.000 mennesker som er sagt opp. Dette er kompetanse som industrien trenger når det er nye vekstperioder igjen.

– Så, ja, på den ene siden har man kommet ned på et lavere nivå kostnadsmessig og ser lavere kostnader fremover. Men hvis kapasiteten skal vokse betydelig fremover, frykter jeg en ny kostnadsinflasjon fordi vi ikke vil ha kapasitet, sier Rystad.

– Kostnadene kan øke mer

Han mener derfor at man i det kortsiktige bildet har fått ned kostnader med 20-30 prosent.

– Men om dette er et langsiktig levedyktig kostnadsnivå er jeg egentlig ganske i tvil om. Jo bråere og mer brutalt man bygger ned en verdikjede, desto brattere blir kostnadsinflasjonen når man skal opp igjen.

– Det er «lett» å si opp 100.000 ansatte i en industri, eller 500 ansatte i en bedrift. Det er bare en styrebeslutning og ut av døra går de med litt etterlønn.

– Men om man skal ansette og utdanne 500 igjen i en oppgangsperiode, så er ikke det gjort i løpet av en styrebeslutning og tre måneder. Derfor er det lettere å gå ned og kutte kost enn det er å gå opp. Konsekvensen kan være at kostnadene kanskje øker mer.

Frykter ungdom skremmes

Informasjonssjef i Norsk olje og gass, Eli Ane Nedreskår sier at de er bekymret for at ungdom blir skremt av dagens situasjon i bransjen og velger bort petroleumsrelaterte fag.

– Vi har sett dette tidligere, og vi vet at det å ha en trygg jobb er viktig, også for de unge. Derfor er vi til stede på utdanningsmesser rundt om i landet, for å snakke med ungdom som er interessert i bransjen, sier Nedreskår.

Hun sier at ungdom får med seg overskriftene i avisene og er mer skeptiske nå, enn for bare ett år siden.

– Vi kan selvsagt ikke dele ut jobbgarantier til noen, men vår 50 år lange historie på norsk sokkel viser at pilene kommer til å peke oppover igjen, sier hun.

Også hun sier at det ikke er noe som tilsier at det skal bemannes opp med en gang prisene stiger.

– I den omstillingen som nå skjer i industrien handler det i stor grad om å finne smartere og mindre ressurskrevende måter å arbeide på. Det er ikke noen automatikk i at det skal oppbemannes idet pilene snur. Men det er jo heldigvis ikke slik at alle de som nå slutter i bransjen innehar den samme kompetansen, sier Nedreskår.