Riggkontraktene må ned til et nivå som passer både for Statoil og leverandørene, skriver Statoils direktør for brønn og boring, Geir Tungesvik. (Foto: Colourbox)

«Hvordan skal leverandørene bli flinkere hvis de aldri ser disse regningene?»

Boredirektør Geir Tungesvik i Statoil vil at leverandørene skal ta regningen for logistikk.

Statoil har nylig presentert resultatene fra 2015.

Forbedringene innen boring og brønnaktiviteter de siste to årene gir oss optimisme – selv om ytterligere forbedringer må til for å sikre lønnsomhet og konkurransekraft i årene som kommer.

Boring og brønnaktivitet står for om lag en fjerdedel av Statoils årlige investeringer. Når vi legger til partnernes del av investeringene tilsvarer dette ett og et halvt forsvarsbudsjett (2015).

Alt vi gjør for å redusere disse kostnadene har stor betydning for konsernets evne til å møte dagens markedsutfordringer og skape aktivitet i et langsiktig perspektiv.

Da er det gledelig å se at vi har fått til mye siden vi startet forbedringsarbeidet høsten 2013.

Kun prispress holder ikke 

For å sikre aktiviteter i fremtiden må det vi gjør være lønnsomt. Det betyr å fortsette å forbedre oss, standardisere løsninger og i enda større grad utfordre logistikkostnader og nedetid.

Vi har reforhandlet kontrakter og fått prisene ned, men det er åpenbart at spesielt riggratene generelt er for høye. Riggkontraktene ble forhandlet i et marked med høy oljepris, og mangel på rigger. De er ikke tilpasset dagens lønnsomhetsnivå.

Formålet er ikke å presse priser slik at leverandørene står igjen med røde tall, men vi må tenke smart og få til samarbeidsordninger som får fram det beste i alle - slik at vi kan lykkes sammen.

Hvis vi ikke tjener penger på brønnene vi borer, så vil aktiviteten gå ned. Derfor følger vi nøye med på kostnader per fat, og med dagens oljepris er det krevende å få de regnestykkene til å ende på pluss.

Vi må ha en felles forståelse med leverandørene for sammenhengen mellom lønnsomhet og aktivitetsnivå, som også påvirker evnen til å holde på kompetanse.

Færre riggdager, raskere boring

Det vi allerede har satt i gang har gitt resultater.

Om vi ser på produksjonsbrønnene, har vi redusert antallet dager per brønn med mer enn 30 prosent, redusert kostnadene med mer enn 20 prosent og økt antallet meter boret per dag med mer enn 50 prosent.

Dette har vi oppnådd i et tett og godt samarbeid med leverandørene våre .

Vi startet 2015 med 95 brønner på planen, men endte med 117 fordi vi har fått mer ut av hver enkelt plattform og rigg.

Vi har opprettholdt et stabilt nivå med brønnleveranser, til tross for at antallet riggdager tilgjengelig til å gjøre jobben har blitt redusert med 18 prosent de siste to årene.

Dette er et resultat av at vi planlegger bedre, jobber mer effektivt og vi har forenklet brønndesignene. Før jeg beskriver hvordan vi har fått det til, er det viktig å understreke at det ikke går på bekostning av sikkerheten.

Tvert i mot ser vi at de som har de beste leveransene, også er best på sikkerhet. Det handler om god planlegging.

"Den perfekte brønnen"

Vi har begynt å måle alle leveransene mot det vi kaller den perfekte brønnen. Dette er teoretiske brønner satt sammen av de beste seksjonene i tidligere brønner boret i samme område.

Har vi klart det før, kan vi klare det igjen, tenker vi. De vil stadig bli vanskeligere å forbedre ettersom de er dynamiske. Tidene på perfekte seksjoner reduseres i takt med at vi forbedrer oss, derfor vil vi alltid ha det å strekke oss mot.

I fjor klarte vi faktisk å slå perfekt-tidene samlet for hele åtte brønner.

Alle rigger og plattformer har forbedret seg. Det er imponerende. Jeg opplever at alle riggeiere og serviceselskap er motiverte for å forbedre seg, og når de begynner å lykkes ser de tydeligere ytterligere effektiviseringsmuligheter.

Mange leverer også konsistent effektivt. Utfordringen nå er å få alle til å gjenta de beste resultatene, og jeg opplever at vi er på vei.

Det mest lønnsomme vi gjør i dag er intervensjonsaktiviteter, som vi økte med 20 prosent fra 2014 til 2015.

Det innebærer eksempelvis å akselerere produksjon eller åpne opp tette brønner.

Kostnadene for dette er i snitt i underkant av fem dollar per fat. Det er lukrativt, og noe vi vurderer å gjøre mer av.

Standardisering er viktig 

Standardisering bidrar godt til å få ned kostnadene. Derfor har vi tatt grep for å redusere valgmulighetene innen eksempelvis kompletteringsutstyr og borevæsker.

Hvis 50 ingeniører bestiller samme utstyr så er det enklere for leverandørene å redusere prisene. Logistikken blir enklere og man kan enkelt distribuere overskuddsmateriell mellom plattformer og rigger.

Om lag en tredjedel av brønnkostnadene er knyttet til logistikk, og i dag dekker Statoil disse.

Jeg spør meg selv hvordan leverandørene skal bli flinkere hvis de aldri ser disse regningene. Derfor ser vi på muligheter for å inkludere logistikk i kontraktene.

Dyr nedetid 

Vi betaler også høy pris for nedetid; tid der vi får operasjonsstans. Årsaken til nedetid er relativt jevnt fordelt mellom tre årsaksforhold. Det kan være knyttet til feiltolkning av undergrunnen, som er Statoils ansvar.

Det kan skyldes feil på utstyr eller bruken av dette, som er underleverandørenes ansvar. Eller det kan skyldes mangelfullt vedlikehold på overflateutstyr, som er riggeiernes ansvar.

I fjor kostet nedetiden 6,4 milliarder kroner. Året før var prisen 7,9 milliarder kroner. Jeg er glad for at vi er på rett vei, men vi har langt igjen.

Fortsatt er nedetiden nesten 17 prosent. Det er altfor høyt. Jeg tror ingen andre bransjer kunne slått seg til ro med så mye tid uten produktivitet.

Det eneste alternativet til å redusere kostnadene er å redusere aktiviteten. Statoil er avhengig av at hele industrien bidrar til en vesentlig og varig endring for å sikre lønnsom og langsiktig aktivitet.

Jeg har tro på at den forbedringskulturen bransjen har etablert sammen vil føre oss mot dette målet.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)