Statoil la i dag frem planene for første fase av utbyggingen av det gigantiske Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen. Valget er forsinket i forhold til de opprinnelige planene.
Det var kraftløsningene for Sverdrup og Utsirahøyden som førte til utsettelsen av konseptvalget, bekrefter Statoils direktør for Johan Sverdrup-feltet, Øivind Reinertsen, overfor Teknisk Ukeblad.
Etter planen skulle egentlig konseptvalget bli tatt i fjor, men 20. desember annonserte Statoil utsettelsen. De siste ukene har selskapet ikke ønsket å kommentere konseptvalget, men tar nå bladet fra munnen.
Les også: Slik blir den største utbyggingen i Nordsjøen siden 1980-tallet
Store diskusjoner på oppløpssiden
– Vi har vært helt klare på fra dag én at Sverdrup skulle få kraft fra land. Det har kun vært jobbet med ett alternativ, og det har vært kraft fra land, sier Reinertsen torsdag ettermiddag.
– Men på oppløpssiden har vi hatt store diskusjoner, og det har gått på områdeløsningen, legger han til.
– Spørsmålene har vært knyttet til når man kan ta en beslutning på denne løsningen og hva den kommer til å koste sett i sammenheng med hvordan dette ser ut forretningsmessig for Johan Sverdrup.
Han forteller at partnerne tok et konseptvalg allerede i desember, med unntak av hvilken kraftløsning de la til grunn.
–Så det var kraftløsning som var årsaken til utsettelsen?
– Ja, det var valget av den endelige kraftløsningen som var årsaken til utsettelsen fordi den påvirker helheten. Vi trengte mer tid på å finne ut hva som er den forretningsmessige og kanskje også den samfunnsmessige beste løsningen, sett med Johan Sverdrups øyne. Det er den beslutningen vi fattet enstemmig i går, sier direktøren.
Les også: Dropper elektrifisering av hele Utsirahøyden
– Bygging av hus på en diger tomt
Han sammenligner utbyggingen på Sverdrup med å bygge flere hus på en diger tomt.
– Det er en kjempesvær tomt og du har besluttet å bygge ett hus. Du vet hva det huset krever av kraft. Men du vet at du skal kanskje bygge to eller tre hus til på den tomta og du har ikke begynt å tegne dette, og vet heller ikke hva slags kraft de trenger. Det er litt av det vi må ha med oss her, sier han.
– Har Statoil ønsket hele tiden å elektrifisere hele området, eller har man vært i tvil på dette?
– Nei, Statoil har som leder av studien for områdeløsningen Utsira High Power Hub, hatt som jobb å komme frem med en teknisk løsning som alle partnerne av UHPH kunne og ville akseptere. Sverdrup er bare én del av dette. De har jobbet frem, og kommet frem til tekniske løsninger som vi har sammenholdt med det vi har kommet frem med av tekniske løsninger på Sverdrup.
Les også: «Vi setter en boks på et stativ, så trekker vi noen kabler»
– Faller på egen urimelighet
Før man kjente til omfanget av Sverdrup, ble det gjort et arbeid der Statoil og de andre operatørene utredet områdeelektrifisering for Utsirahøyden. Her var Statoil positive til å gå videre, mens Det norske og Lundin ikke mente det var videre grunnlag. Er det de samme som nå har jobbet mot elektrifisering av området?
– Når folk snakker om at Lundin eller andre som er partnere i Johan Sverdrup har vært mot dette, faller det på sin egen urimelighet, siden alle siden dag én har vært innstilt på at Johan Sverdrup skal få kraft fra land som en del av denne løsningen.
Men jeg snakket om hele området, ikke bare Sverdrup?
– Nei, men der har man tekniske løsninger og høye kostnader som gjorde at man måtte finne andre løsninger som kunne redusere kostnadene. Dette har vært et arbeid som har pågått over tid. Det har gjort at man ikke nødvendigvis har vært i stand til å ta de beslutningene vi må fatte, sammenfattet med de beslutningene vi måtte ta i Johan Sverdrup, sier Reinertsen, og legger til:
– En utsettelse av Johan Sverdrup har store samfunnsmessige konsekvenser og økonomiske konsekvenser for eierne. Det vi gjør med Johan Sverdrup er at vi bruker mye av arbeidet som er gjort i UHPH (Utsira High Power Hub red.anm.), både når det gjelder landdelen og kabeldelen, og benytter oss av den kjente teknologien som er installert for eksempel på Valhall. Da kan vi med større trygghet også følge den planen vi har på Johan Sverdrup, sier han.
Les også: Bakgrunn: Dragkampen om kraft fra land
Fornøyd
Reinertsen sier han er godt fornøyd med valget som nå er gjort.
– Jeg må si at gjennom beslutningen vi har fattet, synes jeg at vi har en god balanse mellom det jeg kaller det forretningsmessige, sett med Sverdrups øyne, og det samfunnsmessige, sier han.
– Vi har faktisk tatt en beslutning nå som fjerner cirka 70 prosent av den CO2-en som vi i dag mener ville vært sluppet ut fra dette området totalt sett hvis det hadde vært fyrt med gassturbiner. Den løsningen vi har gått for nå, utelukker ikke på noen som helst måte at området kan bli elektrifisert som en del av fase to, sier Reinertsen.
Les også: Regjeringen i skvis om Utsirahøyden
Garanterer ingen fullelektrifisering
Når vil dette i så fall være?
– Det vil skje når vi beslutter fase to, og jeg kan anslagsvis si at det vil bli tre års utsettelse.
Vil det si i 2022?
– Ja, i produksjon. Men beslutningen fattes før. Fase én blir besluttet i PUD vårsesjon 2015, og da antar vi at fase to blir besluttet om lag tre år etterpå. Så må man huske på at hvis den beslutningen blir en områdeløsning, så vil man fremdeles kunne fjerne i størrelsesorden 90 prosent av totalt utslipp på Utsirahøyden, sier Reinertsen.
– Det vi snakker om at vi går glipp av gjennom å ta en faset utbygging, er i størrelsesorden én millioner tonn av et totalutslipp som ligger på mellom 16 og 24 millioner tonn, fortsetter han.
Han kan likevel ikke garantere at det kommer en områdeløsning med kraft fra land i fase to.
– Jeg kan ikke sitte her og garantere at det kommer en fase to som blir en områdeløsning, eller om det blir en løsning med kraft fra land, eller om det blir med turbiner. Det må vi se på som en del av det arbeidet vi skal gjøre i de fremtidige fasene. Til syvende og sist er det Stortinget som bestemmer dette, sier han.
Kritisk ekspert
Elektrifiseringsekspert Terje Sten Tveit, som har vært involvert i de fleste elektrifiseringsprosjekter i Norge inkludert Utsirahøyden, er imidlertid kritisk.
Han mener det er en oppsiktsvekkende plan Statoil nå presenterer, dersom målet har vært å finne en samfunnsøkonomisk og teknisk optimal løsning.
– Dette har flere årsaker. Blant annet fordi en større ytelse på 200 MW med områdeløsning vil bety en begrenset merinvestering, men samtidig store besparelser i form av reduserte driftskostnader og utslipp. Det er også forventet å være samfunnsøkonomisk lønnsomt, sier han til Teknisk Ukeblad.
– Manglende koordinering
Han peker også på at en senere utvidelse vil bety betydelig økte investeringer for den samme effekten, samt at hensynet til de andre feltene på Utsirahøyden burde ha vært tatt med.
– Elektrifisering av Gina Krog, Edvard Grieg og Ivar Aasen må skje fra dag én for å få ønsket effekt og lavest mulig tiltakskost. De store utslippene kommer tidlig på disse feltene og er i hovedsak ferdig når Johan Sverdrup starter fase to. Områdeløsning av disse feltene i forbindelse med fase to framstår som for sent og lite hensiktsmessig, sier han, og legger til:
– Gina Krog, Edvard Grieg og Ivar Aasen blir i dag planlagt og bygd ut forberedt for elektrifisering. Dette framstår som manglende koordinering når man ikke skal benytte denne muligheten. Disse investeringene kan ikke være lønnsomme å gjøre nå og må eventuelt stanses eller utsettes dersom dette gjennomføres.
Statoil uenig
Øyvind Reinertsen i Statoil er ikke enig i at det de feltene som allerede er startet opp når Sverdrup kommer i produksjon, har unnagjort sine største utslipp når en fase to-løsning er klar.
– Nei! Det er jeg ikke enig i. Vi kan sikkert diskutere hvor mye som da er sluppet ut. Men jeg sier at det vi ikke får tak i, er i størrelsesorden én millioner tonn, dersom vi har en områdeløsning med en fase to på Johan Sverdrup, sier han.
– Det er også viktig å forstå at ved det forretningsmessige her, så har denne løsningen mange fordeler. Ved å gjøre dette som en faset utbygging, reduserer vi risikoen for Johan Sverdrup-utbyggingen isolert sett, fordi den tross alt står for 80 prosent av CO2-utslippene på Utsirahøyden, sier Reinertsen.
– Dersom vi velger en løsning der vi får kraft fra land i fase to også, så får vi to kabler i stedet for én slik at regulariteten blir bedre gjennom 50 år. Vi får i tillegg en investeringsprofil som ser annerledes ut gjennom at vi utsetter en del av investeringene, sier Reinertsen.
Les også: Frykter Utsira lider samme skjebne som Mongstad
Kjenner ikke igjen ODs tall
Oljedirektoratet kom i 2012 med tall som viser at det vil koste omtrent seks milliarder for en områdeelektrifisering. Er dette tall dere kjenner igjen gjennom deres regnestykker?
– Ikke de regnestykkene vi har sett på nå, og det er jo nettopp det som er så farlig. Det er så mange som har en formening om hva dette koster, og ett selskap eller ett eierskap som skal stå ansvarlige for å levere dette og bli målt mot det, sier Statoil-direktøren.
De andre feltene i området skal tilpasse kraft fra land. Vil ikke dette være bortkastede penger?
– Jeg kan ikke ta stilling til hva de andre feltene har gjort eller ikke gjort. Det jeg vet er at dersom det kommer en områdeløsning, skal de tilknytte seg denne løsningen, med mindre noen bestemmer det annerledes. Uansett må de ha kraft slik at de kan starte, sier Reinertsen.
Rett før jul fortalte du at det kun ble jobbet med løsninger som vil elektrifisere hele Utsirahøyden. Det stemmer ikke slik det er nå?
– Det jeg sa, er at det kun jobbes med elektrifiseringsløsninger fra land. Og jeg vet hva jeg sa, fordi jeg med trygghet kunne si at vi hadde ingen annen løsning på Johan Sverdrup enn kraft fra land. Nå kan jeg si at vi har heller ikke jobbet med noen løsninger som utelukker at det vil komme i fremtiden.
Les også:
– Fullstendig meningsløs symbolpolitikk å elektrifisere hele Utsirahøyden
Stortinget kan tvinge frem elektrifisering av hele Utsirahøyden
ODs elektrifiserings-anslag: 421 kroner per tonn CO2. Statoil: 2000 kroner
