– Vi vet i praksis ikke hvordan resultatbasert avlønning fungerer. Grunnen er at det er vanskelig å måle prestasjoner. Det fungerer godt for enkle akkordliknende arbeidsoppgaver, men å måle resultater av annet arbeid er ikke enkelt, sier Hunnes.
Vil avta
Han er ikke i tvil: Vanskene er så store at prestasjonslønn etter vi bli mindre brukt.
– Resultatbasert lønn kan skape støy og usikkerhet blant ansatte. Tilfeldigheter kan avgjøre. Hvordan måler du for eksempel kvalitet? Siden mindre og mindre arbeid blir rutinebasert, blir det vanskeligere og vanskeligere å lønne etter prestasjoner. Særlig for "tenkende" jobber vil resultatlønn bli mindre brukt, sier Hunnes, som til daglig er postdoc-stipendiat ved Norges Handelshøyskole i Bergen.
Motesvingninger i næringslivet er årsaken til at lønn etter prestasjoner er mer vanlig enn tidligere, ifølge forskeren.
På moten
– Det handler om fashion. Det går i bølger. Mange bedrifter lønner etter prestasjoner fordi "alle andre" gjør det, sier han.
Ledere har en tendens til å snakke varmt om muligheten til å belønne de gode hodene.
Men det handler vel så mye om å kutte kostnader. Høyere lønn til enkelte fører nemlig til lavere lønn for andre.
– Bedriftene lønner ofte etter resultater for å bedre tallene på bunnlinja, sier Hunnes.
