I mai neste år skal Ocean Cleanup etter planen sjøsette det første plastsamlingssystemet sitt i «Great Pacific Garbage Patch» i det nordlige Stillehavet.
Det blir i så fall første gang systemet testes i et av de store områdene hvor plast i havet samler seg.
Hvis systemet virker som det skal, det er god nok kapasitet til å ta imot plasten på land og de får inn den kapitalen de trenger – vil Ocean Cleanup innen to år ha fullskala systemer på plass i alle de fem slike havområdene.
Tanken bak er å samle opp plasten i havet – før den brytes ned til bittesmå biter med mikroplast.
- Norsk seismikkgigant: Vil samle inn plast fra havet ved å blåse den opp til overflaten
Kunstig kystlinje
Det er 23 år gamle Boyan Slat fra Nederland som er ingeniør og gründeren bak Ocean Cleanup-teknologien. Ved hjelp av en 1-2 kilometer lang barriere og naturlige havstrømninger skal den rense havet for plast.
Renseteknologien til Ocean Cleanup fungerer som en kunstig kystlinje. Den fanger passivt opp plast og annet søppel, ved å bruke de naturlige strømningene i havet. I teorien skal denne teknologien kunne fjerne halve «Great Pacific Garbage Patch» på fem år, hevder selskapet.
– Det vi vil gjøre er sette ut slike systemer som spenner seg over 1-2 kilometer der hvor plasten samler seg, og så lar vi plasten komme til oss, ifølge Slat.
«The Great Pacific Garbage Patch» er en et område i Stillehavet hvor havstrømmer danner store virvler, som samler opp enorme mengder søppel, i stor grad i form av plast. Her er plasten ganske konsentrert, med hundre kilo plast per kvadratkilometer. Det gjør at det er relativt enkelt å samle det opp.
I stedet for nett bruker teknologien solide skjermer som fanger opp den flytende plasten, samtidig som fisk og annet liv i sjøen får passere under den, sammen med strømmen. Testene som er gjennomført har vist at den flytende plasten befinner seg i de første få metrene under havoverflaten.
Systemet fanger oppalt fra én centimeter små plastbiter til store fiskenett på flere meter.
Systemet er dessuten laget slik at det vil følge de naturlige bevegelsene i havet, og dermed følger etter der hvor havet tar plasten. Et anker, på opptil 600 meter, sørger for at systemet beveger seg saktere enn plasten, slik at den kan fanges opp. Det er likevel viktig at systemet er i bevegelse, for å unngå at vannet som strømmer under skjermen ikke tar med seg plasten.
Plasten fanges opp i en beholder. Når den er full, vil et supportfartøytømme systemet ved hjelp av pumper, og ta plasten med til land, hvor den prosesseres, gjenvinnes og selges. Ved å selge den resirkulerte plasten håper selskapet å kunne bli økonomisk bærekraftig på egenhånd.
Teknologien fungerer dessuten autonomt, og krever ingen energitilførsel, ettersom den brukes de naturlige strømningene i havet.
- Enorme mengder plast fra kosmetikk ender opp i havet: Nå har ingeniører funnet et alternativ
Enorm marin forsøpling
Plast i havet som brytes ned til mikro- og nanobiter er som kjent blitt et av de store problemene verden må hanskes med.
Det kastes enorme mengder i havet. Den marine forsøplingen ligger et sted mellom 5 og 13 millioner tonn årlig. I 2014 var det fem kilo fisk for hver kilo plast i havene. I 2050 vil det være en kilo plast for hver kilo fisk.
Det vi kaller mikroplast er plastpartikler mindre enn 5 millimeter. Tannkrem og kosmetikk tilsettes slike partikler som slipemiddel, men større plaststykker i sjøen produserer også mikroplast gjennom slitasje og nedbrytning.
Svært mye av denne plasten finner vi ikke igjen, men risikoen for at den går inn i organismer øker. Det gjør også at det blir stadig viktigere å få denne plasten bort fra havene.
- Les mer om plast her: Plast som materiale har vært en velsignelse – men det har også skapt store problemer
Nordsjø-tester
Så langt har systemet vært testet ut i Nordsjøen i mindre skala. I mai i år kom et nytt design på plass, hvor resultatet fra testene har bidratt til forbedringer.
I august og september ble prototyper av det nye designet sjøsatt i Nordsjøen for videre testing.
I okober startet arbeidet med å kjøpe inn alt av materialer de trenger for å sette det endelige systemet sammen. Tidlig neste år vil de sette sammen det første systemet for tester i Stillehavet, 200 nautiske mil fra kysten av San Francisco.
Her vil det kontinuerlig gjennomføres forbedringer etter som behov oppstår, før det flyttes til 1000-1200 nautiske mil offshore, til «Great Pacific Garbage Patch» i mai 2018.
- Vil innføre tvunget resirkulering av plast og mat: Teknologien til norske Tomra kan gjøre arbeidet enklere
Ingen oljerespons
I fjor var Boyan Slat i Stavanger, under oljemessa ONS, for å snakke om Ocean Cleanup. Der ba han oljebransjen om å kjenne sin besøkelsestid, og bidra til prosjektet for å fjerne plast i havet.
– Deres ekspertise kan være nyttig til ingeniørarbeid som må gjøres før teknologien er helt klar. I tillegg har bransjen erfaring med operasjoner offshore, som kan være til hjelp for oss i forbindelse med utplassering og installasjon av utstyr, og vedlikehold og drift av selve anlegget, sa Slat, før han la til at han hadde hørt at det var en del ledig kapasitet i oljebransjen.
Det kan likevel virke som om han ikke fikk noen umiddelbar respons fra industrien. Ocean Cleanup har ingen fullstendig oversikt over hvordan alle deres kontakter er kommet på plass, men kan heller ikke vise til noen konkrete eksempler på forbindelser som har kommet i stand som følge av frieriet fra oljebransjen.
– Men vi samarbeider med en rekke selskap som er aktive i offshoreindustri, skriver Rick van Holst Pellekaan i en e-post til Teknisk Ukeblad.
- Slik skal industrien ta ansvar (abo.): – Min datter liker ikke å finne plastemballasje som flyter opp på stranda og så lese «Unilever» på den
Flere plastprosjekter
Ocean Cleanup er for øvrig langt fra alene om å ville fjerne plast fra havet. Teknisk Ukeblad har omtalt en rekke andre prosjekter.
Blant annet er det et seismikkselskap som vil samle inn plast fra havet ved å blåse den opp til overflaten. Til vanlig opererer Petroleum Geo-Services (PGS) seismikkskip med kraftige kompressorer som sender ut trykkluft for å kartlegge geologien under havbunnen.
Nå vil det norske selskapet bruke de samme kompressorene til å blåse plasten i havet til overflaten, og samle den inn.
Oslo-baserte Quantafuel og Norlense fra Strønstad i Nordland står bak et annet konsept for å fjerne plast fra havet.
De vil bruke supplyskip som står uten oppdrag til å tråle havet etter plast. En katalysator plassert på skipene gjør fangsten om til drivstoff, som kan sørge for skipenes fremdrift. Drivstoffet som ikke brukes, selges.
Andre prosekter retter seg mer mot plasten som samler seg nærmere land.
Oljevernselskapet Spilltech har laget en innretning rettet mot søppelet som flyter i havnene. Den bygger på prinsippet fra oljeskimmere som separerer oljen fra vannet ved å føre oljen over et overløp.
Portbin ser ut som en søppelkasse hvor alt utenom det øverste laget er senket under vann. Vannoverflaten skjuler en hullete søppelkasse og en propell som transporterer vekk vannet under ringen. Søppelet fanges av den hullete søppelkassa på 30 liter, mens vannet drives vekk.
Et annet eksempel er Herr Søppelhjul, eller «Mr. Trash Wheel»i Baltimore i Maryland i USA, som har samlet inn avfall i byens havneområde siden mai 2014.
