VINDKRAFT

Sjøsyke havvind-teknikere er blitt et stort problem. Det skal denne båten fikse

Ina AndersenIna AndersenJournalist
20. okt. 2016 - 16:38

Sjøsyke teknikere er et reelt problem for Statoils havvindsatsing.

I tillegg til å være ubehagelig for dem det gjelder, er det også en sikkerhetsrisiko og det skaper problemer for effektiviteten. 

Det har Statoil valgt å gjøre noe med og har støttet flere prosjekter, blant annet Umoe, i utviklingen av båtteknologi som skal eliminere sjøsyken og slik bedre sikkerheten. 

Umoes Wave craft-konsept bruker en stor luftpute til å stabilisere båten, noe som gir den høyere toppfart og gjør at den kan operere i høyere sjø enn mange av båtene som i dag benyttes for havvind.

Et bølgeproblem

Umoes Wave craft-konseptet er en videreføring av såkalte surface effect-båter, som kombinerer katamaranskrog med luftputer. Ventiler i luftputene sørger for at trykket automatisk justeres, slik at bevegelsene fra bølgene motvirkes. Slik skal de sørge for at havvind-teknikere unngår å bli sjøsyke. <i>Foto: Ina Steen Andersen</i>
Umoes Wave craft-konseptet er en videreføring av såkalte surface effect-båter, som kombinerer katamaranskrog med luftputer. Ventiler i luftputene sørger for at trykket automatisk justeres, slik at bevegelsene fra bølgene motvirkes. Slik skal de sørge for at havvind-teknikere unngår å bli sjøsyke. Foto: Ina Steen Andersen

Det er sol og relativt vindstille når Wave Craft-båten Umoe Firmus legger ut fra Skagenkaien i Stavanger. 

Hywind, verdens første flytende vindmølle, står utenfor Karmøy. Statoil tester i disse dager Wave craft ut til vindturbinen. <i>Foto: Ina Steen Andersen</i>
Hywind, verdens første flytende vindmølle, står utenfor Karmøy. Statoil tester i disse dager Wave craft ut til vindturbinen. Foto: Ina Steen Andersen

Målet er Hywind, den flytende havvindturbinen som har Statoil har testet utenfor Karmøy siden 2009. I dag skal turbinen blant annet inspiseres med rov-er, i tillegg til noen rutineoppgaver.

Havvind er et satsingsområde for oljeselskapet, som i fjor besluttet å bygge en hel vindpark med flytende turbiner utenfor kysten av Skottland.

Men, de fleste teknikerne selskapet bruker til drift og vedlikehold på havvindanlegg er ikke sjøfolk som har båt som sin ordinære arbeidsplass. Det fører til at så mange sliter med kvalme og ubehag på sjøen at det blir et problem. 

– Kvalme og ubehag som følge av ustabilitet, bølger og dønninger er en reell problemstilling for teknikere som skal utføre drifts- og vedlikeholdsoperasjoner på havvindanlegg. Sikker tilkomst i høy sjø er viktig for oss, og økt stabilitet og redusert sjøsyke bidrar til å øke sikkerheten, sier Anders Wikborg, marin driftsleder for Hywind i Statoil.

Redusert sikkerhet og lengre nedetid

Hywind er verdens første flytende vindturbin, og har stått utenfor Karmøy siden 2009. Her skal den også bli stående fremover. <i>Foto: Ina Steen Andersen</i>
Hywind er verdens første flytende vindturbin, og har stått utenfor Karmøy siden 2009. Her skal den også bli stående fremover. Foto: Ina Steen Andersen

Sjøsyke og ubehag – i kombinasjon med lange transportetapper – kan føre til redusert sikkerhet og lengre nedetid på anleggene.

Redusert sikkerhet fordi ubehag kan gjøre det vanskeligere å utføre oppgavene på en ønsket måte. Lengre nedetid fordi tiden brukt på transport går på bekostning av drift og vedlikehold.

– Derfor ønsker vi å teste ut nye løsninger som kan bidra til å løse dette problemet, og samtidig redusere reisetiden for nye havvindprosjekter, forklarer Wikborg.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Trer frem med omstilling som innstilling
Trer frem med omstilling som innstilling

Siden 2009 har Statoil derfor støttet utvikling og testing av Surface effect-båten Wave Craft, utviklet og bygget ved Umoe Mandal. 

Luftpute og katamaranskrog

Wave craft-konseptet bygger på kjent teknologi, såkalt surface effect. Det innebærer at den kombinerer et katamaranskrog med en luftpute.

Umoe Firmus skiller seg fra andre surfarce effect-konsept blant annet ved at den er mindre i størrelse. Båten er bygget for 12 eller 24 passasjerer, som samsvarer med det behovet Statoil har for å frakte personell til vindturbiner.

– En større båt vil være mer kostbar og mindre lønnsom, påpeker Wikborg.

Når båten legger fra kai pumper den luft inn i luftputen ved hjelp av sentrifugalvifter, slik at store deler av båten reises opp fra vannet. Automatiske ventiler regulerer trykket og motvirker for sjøens bevegelser.

Ifølge Umoe klarer reguleringssystemet, som kalles «Boarding Control System» å redusere de vertikale bevegelsene med 50-70 prosent. Det er utviklet av Øyvind Auestad, Umoe Mandal og NTNU i regi av forskningsrådets nærings-ph.d.-program. 

Tåler gjennomsnittsbølger på over to meter

Reguleringssystemetsørger for at båten står mest mulig stille også når den legger til ved vindmøllen. Den kan legge til å signifikant bølgehøyde på over to meter. <i>Foto: Ina Steen Andersen</i>
Reguleringssystemetsørger for at båten står mest mulig stille også når den legger til ved vindmøllen. Den kan legge til å signifikant bølgehøyde på over to meter. Foto: Ina Steen Andersen

Sensorer regulerer også lufttrykket når den ligger inntil vindmøllene, slik at båten ligger i ro.

– Det er kritisk at den ikke beveger seg for mye opp og ned når folk skal gå over fra båten til møllen, poengterer Wikborg.

Den kan legge til med en signifikant bølgehøyde på over to meter, med topphøyder på over fire meter.

Båten er bygget i karbonfiber og Umoe har målt en toppfart på 51 knop i optimale forhold. Vanlig hastighet ligger på rundt 35-40 knop. Den bruker også mindre drivstoff enn andre typer båter av tilsvarende størrelse, ifølge Umoe.

– Merker forskjell

Det er knapt krusninger i sjøen på veien ut til den flytende havvindmøllen, og dermed ikke optimale forhold for å kunne vise hvor god båten er til å dempe effekten av bølger og dønninger. 

Bevegelsene minner mer om lett turbulens i fly med små rykninger, enn de tunge dønningene du vanligvis får i en båt. 

Teknikerne ombord, som er kjent med de vanlige båtene som brukes og som har fått teste Wave craft-båten i høy sjø bare noen dager tidligere, mener bestemt at de merker forskjell. 

Henrik Ehlers og Aage Hetland i Siemens på vei ut til Hywind på oppdrag for Statoil. Hetland påpeker at han har hatt båtturer ut til den flytende vindturbinen hvor sjøsyken har meldt seg.

– Når været er slik at det er på grensen til at vi i det hele tatt kan gå over på vindmøllen, da kan jeg bli ganske dårlig. Men det hjelper som regel med en gang jeg kommer meg ut i frisk luft, sier han til Teknisk Ukeblad.

– Jevnere bevegelser

Han forklarer at det er lett å merke forskjell fra de båtene som vanligvis brukes ut til vindturbinen.

Henrik Ehlers og Aage Hetland synes begge surface effect-båten er å foretrekke fremfor de vanlige båtene som brukes ut til Hywind. <i>Foto: Ina Steen Andersen</i>
Henrik Ehlers og Aage Hetland synes begge surface effect-båten er å foretrekke fremfor de vanlige båtene som brukes ut til Hywind. Foto: Ina Steen Andersen

– Det er jo bevegelse på denne båten også, men det er annen form for bevegelse, mye mer jevn. Det er mer komfortabelt, og så er det mye mindre støy. Det beste er nok likevel at den går mye raskere, så det tar langt kortere tid å komme seg ut, understreker Hetland.

Den danske mekanikeren Ehlers forklarer at han reiser rundt til ulike vindanlegg for å utføre små og store vedlikeholdsprosjekter, både landanlegg og offshore. Selv blir han ikke sjøsyk, men han påpeker at været, med bølger og dønninger ofte er hardt.

– Så jeg synes dette er et fantastisk fartøy, det er utrolig godt dempet. Den er superfin, sier dansken.

Testet i syv måneder i Skottland

Wave craft er dessuten omfattende testet i syv måneder på Sheringham Shoal-anlegget utenfor kysten av Norfolk i England, med målinger fra ett tredje-parts selskap (BMO) som indikerer at fartøysbevegelsene er under grensen for sjøsyke.

Skjermen viser målingene som blir utført på båten mens Statoil tester den. De måler bevegelsene i båten og sannsynligheten for at noen blir sjøsyke. <i>Foto: Ina Steen Andersen</i>
Skjermen viser målingene som blir utført på båten mens Statoil tester den. De måler bevegelsene i båten og sannsynligheten for at noen blir sjøsyke. Foto: Ina Steen Andersen

Også Statoil har sine egne målinger nå når selskapet leier båten for å teste den ut til Hywind. Alle bevegelsene i båten blir målt av sensorer, og på en liten skjerm kan du lese av sannsynligheten for at noen blir sjøsyke i løpet av tre tidsintervaller. Den korteste, 10 min, er stort sett på maks et par prosent. 

Wikborg påpeker at flytende havvind åpner for vindparker lenger fra land, og med større avstander øker sannsynligheten for sjøsyke. Derfor er teknologi som Wave craft svært aktuelt for Statoil. 

Selskapet har likevel ikke tatt noen beslutning for om dette er konseptet de vil gå videre med. 

– Det blir en vurdering vi må ta for hvert prosjekt, for å se hvilke løsninger som passer best, sier Wikborg. 

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.