Med store øyne og perfekt stillhet har turister siden 18. juli kunnet gli innover Nærøyfjorden og la seg begeistre av vakker natur. Det unike turistfartøyet Vision of the Fjords er en nyvinning med hybriddrift.
40 meter lange Vision of the Fjords går mellom Flåm og Gudvangen i Sogn og Fjordane.
På transportetapper går karbonkatamaranen med dieselgenerator.
Så snart den kommer inn i området som står på Unescos verdensarvliste, er det batterier som sørger for framdrift.
Prisfavoritt
Nå er skipet favoritt til den gjeve tittelen Årets skip – Ship of the Year 2016. Kåringen finner sted i Hamburg onsdag 6. september.
Selv om alle ingeniører og teknisk interesserte lar seg begeistre av batteriframdrift, er det skipets veldig spesielle utforming som får øyne til sperres opp.
– Det er et paradoks. Vi er kjent for å bygge raske katamaraner. Men vi har aldri fått så mye oppmerksomhet som etter at vi lanserte Seasight for et drøyt år siden, sier administrerende direktør Tor Øyvin Aa.
Normalt går katamaranene i karbonfiber i 25-35 knop. Seasight-katamaranen er bygget for 8 knop og maks 19,5 i transitt.
I turisttempoet 8 knop er det batteripakke fra norske ZEM og energistyringssystem fra ABB som gjør jobben sammen med CCP, vribare propeller.
Eksplosivt
Godkjenning av batteriframdriftssystemet ble en mer omfattende prosess enn aktørene først så for seg.
Planene for Seasight var godt i gang i fjør høst. Sjøfartsdirektoratet hadde lenge stilt spørsmål til batterier og sikkerhet om bord i passasjerfartøy. Dette er delvis nypløyd mark.
Den canadiske batteriprodusenten Corvus har vært tidlig ute med maritime batteriløsninger.
De tok utfordringen og satte som første produsent i august i fjor i gang tre ukers testprogram ved SP Sveriges Tekniska Forskningsinstitut i Borås. Målet var å bevise at en eventuell feil med brann i en celle, ikke skulle spre seg, såkalt «thermal runaway»
Representanter fra passasjerskipsavdelingen til Sjøfartsdirektoratet var til stede.
– Testene gikk etter det planlagte testprogrammet, sier Hillersøy til TU.
Det skriver også Corvus på sine nettsider, der de skryter av gode tilbakemeldinger fra klasseselskap og myndigheter på testene.
Det er en sannhet med visse modifikasjoner. Batteritestene ble avsluttet med et smell.
– Det var en utilsiktet hendelse. Den var ikke planlagt, sier Hillersøy.
Bekrefter eksplosjon
Andre har karakterisert «hendelsen» som en eksplosjon.
SP i Borås bekrefter at ikke alt gikk som planlagt på slutten, men henviser til Corvus for detaljer.
Teknisk direktør David Lokhorst i Corvus bekrefter eksplosjonen, og at ingen kom til skade.
I en lang epost til TU beskriver han det omfattende testoppsettet med ni tester der batterikontrollsystemet (Battery Management System - BMS) ble satt til side for å tvinge fram feil.
Lokhorst mener de fikk bekreftet at "thermal runaway" håndteres som forutsatt. Men i en test ble gassene antent, uten at det var planlagt.
– Testene vi utførte demonstrerte at batteriene og kontrollsystemene våre fungerer, men at det måtte ytterligere fokus på ventilasjon, oppbygging av batterirom og på hvordan man håndterer uønskede hendelser, skriver Lokhorst.
Han har stor forståelse for at Sjøfartsdirektoratet rettet nye spørsmål til industrien.
- Les også: Norske fiskebåter kan spare 3500 tankvogner diesel - med ny bruk av eksisterende teknologi
Nye sikkerhetsrunder
Fylt med enda flere kritiske spørsmål til brann– og eksplosjonssikkerhet, dro Sjøfartsdirektoratet tilbake til Haugesund.
Hillersøy fikk trommet sammen til et møte med alle aktørene i markedet; produsenter, leverandører, systemintegratorer, klasseselskap og verft for å evaluere resultater etter testene i Sverige.
Det var åpenbart for alle at mer utvikling og testing måtte til for å bedre sikkerheten. Hillersøy og senioringeniør Øyvind Skog har jobbet tett og godt med bransjen.
– Vi opplever at arbeidet etter testene i Sverige har brakt batteriteknologien langt framover, sier Skog.
Generasjoner
I Trondheim er den nye batterifabrikken PBES under oppbygging. Selskapet er startet av en av Corvus’ grunnleggere, Brent Perry.
.jpg)
Deres fokus er i første omgang sikkerhet mot «thermal runaway» og brann i deres annengenerasjons batterisystemer.
For batteriene til Seasight ble det i løpet av våren utført en rekke tester, blant annet ved Forsvarets forskningsinstitutt.
Teknisk direktør i ZEM, Egil Mollestad, er en nestor i batteriteknologimiljøet i Norge. Han var sentral i utviklingen av Think. Mollestad sier at det tette samarbeidet med FFI har vært viktig for dem.
Seasight skal ha mange passasjer, opp til 400, og er bygget i karbon, et nytt materiale for batteribaserte fartøy. Det fikk også Sjøfartsdirektoratet til å være på alerten.
– Karbonskrog bidro til andre krav til kjøling og ventilasjon, sier Mollestad, som setter pris på å få nye utfordringer.
Systemspesialister
Han hevder at ZEM står bak en enda bedre versjon av annengenerasjons batterisystem.
Battericellene til ZEMs Energy Storage Solution (ESS) produseres av LG i Korea og settes sammen av Nidec-ASI i Frankrike.
– Vi er spesialister på batterisystemer. Vi skal ikke levere flest, men vi skal være best. Vi er små og viser at vi leverer, følger opp og er med ut i stormen. Vi gir oss ikke før alt er i tråd med regelverk og systemene fungerer, sier Mollestad.
Dialogen mellom ZEM, DNV GL og direktoratet var tett under utviklingen av framdriftssystemet til Seasight.
DNV GL jobbet parallelt med å lage nye klasseregler, mens Sjøfartsdirektoratet utarbeidet regelverket.
Den 18. juli sendte direktoratet ut et rundskriv og regelverket ble satt ut i praksis. Samme dag fikk Seasight-fartøyet «Vision of the Fjords» sitt sertifikat.
Mollestad lovpriser Sjøfartsdirektoratets arbeid.
– De har vært veldig positive og proaktive. De er med på å bringe det norske maritime miljøet framover, sier Mollestad.
